Unni Lindell om sin nye roman: - Tror kvinner som har opplevd vold vil kjenne seg igjen

I Lindells nye roman, Fremmedlegeme, har kvinner søkt tilflukt fra sine voldelige menn på en idyllisk, gammel jordbærgård. Men det er noe som ikke stemmer med den hyggelige damen som driver stedet.

MÅ HA EN BETYDNING: Unni Lindell liker å lage eventyr med mørke undertoner for voksne. Det gir henne også muligheten til å si noe om samfunnsaktuelle problemer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MÅ HA EN BETYDNING: Unni Lindell liker å lage eventyr med mørke undertoner for voksne. Det gir henne også muligheten til å si noe om samfunnsaktuelle problemer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg er ikke uthvilt, men lykkelig.

Unni Lindell snakker om sommeren med fire barnebarn mellom 5 og 11 år som kaller henne «Nunne». Hele storfamilien har vært på hytta på sørlandet og Unni, som mange ganger har snakket om hvor mye hun hater å trene, har lekt, hoppet, løpt, lekt butikk og deltatt i sverdkamp.

- Jeg som ikke trener ellers har gått ned mange kilo, sier hun mens hun knuser en potet med gaffelen.

- Jeg får ingen energi av barnebarna. Tvert i mot. Det er nok de som får ekstra energi av meg. Og det trenger de virkelig ikke.

BEST I SKYGGEN: Unni Lindell trives best i skyggen og liker ikke å være i naturen. Hun har ikke ligget i telt i voksen alder. - Telt har jo tynne vegger. Det er bare å stikke med en kniv rett gjennom duken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEST I SKYGGEN: Unni Lindell trives best i skyggen og liker ikke å være i naturen. Hun har ikke ligget i telt i voksen alder. - Telt har jo tynne vegger. Det er bare å stikke med en kniv rett gjennom duken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Unni Lindell går rett fra sommerferie med barnebarn til intens promotering av sin nye, mørke krimroman Fremmedlegeme.

På Kaffistova i Oslo er klokka nesten ett. Lindell har kommet rett fra NRK-programmet Drivkraft og fått kjøttkaker i brun saus, ertestuing og poteter.

- Det krever mye å snakke i en time. Jeg vet det er tidlig på dagen, men jeg synes det er så godt med god middag. Jeg kunne ha spist tre middager om dagen. Jeg har så høy forbrenning. Mannen min sier at han hører det brenner.

Farlig funn i skogen

Hun mener det ikke er rart at forbrenningen er høy når hun er i skrivebobla. Å skrive og å jobbe fram en krimroman er krevende. Da gjør ikke Lindell noe annet enn å skrive og spise middager fra Fjordland. Aller helst skulle hun ha fått maten intravenøst.

I hennes siste krimroman er temaet partnervold, noe Lindell har vært inne på tidligere i sin første krimroman Slangebæreren.

I Fremmedlegeme kretser en stor del av handlingen rundt en idyllisk, gammel jordbærgård. Gården, som ligger for seg selv i nærheten av skogen, er et trygt sted å være for kvinner med voldelige partnere, men under den hete sommersola er det noe som skurrer.

- Det er natur og blomster, men det ulmer under overflaten. Den eldre damen som driver stedet, er hun egentlig på deres parti? Det er en disharmoni. Det er overvåkningskameraer i trærne og ei jente på seks år som finner noe i skogen som hun absolutt ikke burde finne, sier Lindell.

Den unge politibetjenten Snø er romanens krimhelt.

- Hun er en uortodoks 24-åring som gjør ting hun ikke skal. Det blir farlig for henne, sier Lindell.

FARLIGE KVINNER: - Det er mange farlige menn, men det finnes jaggu også farlige kvinner, sier Lindell og røper at det er de farlige kvinnene i romanen hun heier på. Foto: Nina Hansen /Dagbladet
FARLIGE KVINNER: - Det er mange farlige menn, men det finnes jaggu også farlige kvinner, sier Lindell og røper at det er de farlige kvinnene i romanen hun heier på. Foto: Nina Hansen /Dagbladet Vis mer

Innenfor hjemmets fire vegger

Lindell, som tidligere har jobbet som journalist, har vært på krisesentre og intervjuet ofre anonymt tidligere i sin karriere. De hun har snakket med har hatt det så vanskelig og vært så dynget ned av vonde opplevelser at de ikke klarer å se sitt eget liv lenger.

I Fremmedlegeme rører Lindell i det som skjer innenfor hjemmets fire vegger. Det som omverdenen ikke får med seg. Det som ikke synes.

- Det er vold i hjemmet. Det skjer i alle samfunnslag. Kvinner kan også være forferdelige mot menn, men det er flest menn som utøver vold mot partner. De fleste drap skjer i hjemmet. Jeg tror kvinner som har opplevd vold vil kjenne seg igjen i romanen. Jeg skriver ikke direkte om den fysiske volden, men om følelsene og frykten, sier hun og føyer til at det også er en del feelgood i boka.

- Det er mange farlige menn, men det finnes jaggu også farlige kvinner, sier Lindell og røper at det er de farlige kvinnene i romanen hun heier på.

For de fæle mennene i romanen er gitt opp.

- Det hjelper ikke å behandle dem, konstaterer Lindell.

Skummel natur

Lindell har skrevet over 100 bøker når du legger sammen krimromaner, barnesitatbøker, kakeoppskriftbøker og ungdomsbøker.

- Kanskje jeg bare har 50 igjen å skrive. Det er jo trist å tenke på, ler Lindell, men påpeker at hun i det minste har lite rynker.

Da Lindell ble 60 stilte hun i et intervju i Vi over 60. Det angret hun på. Nå har tankene om det å bli eldre endret seg.

- Nå er det superkoselig. Jeg elsker å være 65!

Mangelen på rynker tilskriver hun at hun ikke liker å være i sola.

- Jeg liker ikke å bade heller.

Selv om hun hopper høyt på trampoline med barnebarna kommer hun aldri til å ta dem med på skogstur.

- Jeg er ikke glad i naturen. Jeg finner ikke skogens ro. Jeg synes det er stygt. Det suser og bruser og så er det rovdyr og elg. Jeg ligger ikke i telt. Telt har jo tynne vegger. Det er bare å stikke med en kniv rett gjennom duken. Dette skrev jeg om i Dronen. Da jeg var liten og skulle ligge i telt måtte jeg ligge i midten fordi jeg syntes det var skummelt. Jeg har aldri ligget i telt i voksen alder, sier Lindell.

Eventyr for voksne med mørke undertoner

Det er ikke alltid hun er like fornøyd med romanene hun skriver.

- Denne gangen er jeg fornøyd. Det er aldri lett å skrive, men selv om det er slitsomt så kjente jeg en letthet i det jeg skrev, sier hun.

- Jeg liker egentlig ikke å skrive, men jeg har behov for å fortelle noe. Det er drivkraften. Ideer får jeg hele tiden av å seg ting og for eksempel tanken på å ligge i telt - noe som er livsfarlig. Jeg vil at bøkene mine skal være mer enn overfladisk krim. Jeg vil at leserne skal bli glad i personene. Jeg har lest mye psykologi. Også vil jeg lure underveis og alltid ha en overraskende slutt.

For Lindell er det som et matematikkstykke som skal gå opp. Det å lage eventyr for voksne med mørke undertoner. Det gir henne også muligheten til å si noe om samfunnsaktuelle problemer.

- Det er spennende det som ikke synes, men som ligger under overflaten og vaker. Det er gøy å pønske ut og ha med detaljer som har en mening. Jeg har ikke med ting som ikke er noen vits å ha med. Og det er gøy å lage uventede vrier på det som skjer.

Skrivedagene i uka er intense med total ro, men i helgene er hele fokuset barnebarna.

- Det er et liv før og etter barnebarn. Det er barnebarn som overnatter her nesten hver helg, forteller hun.

Da er det populært at hun lager «Nunnepizza».

- Det er Grandiosa og de elsker det. Men de liker ikke paprika så jeg har ringt fabrikken og bedt dem lage uten paprika. De har faktisk begynt å kalle Grandiosa «Nunnepizza» i barnehagen også, sier Lindell stolt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.