Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Elisabeth Benoninsen Fu og Stephen Fu møttes gjennom en felles venn, og de var venner i noen år før de fikk øynene opp for hverandre og ble kjærester for seks år siden. De har vært samboere over fem år, og i forfjor bygde de en ny enebolig som de fikk nyte i seks måneder, før Stephen ble smittet av korona og ble alvorlig syk.

– Stephen kjørte selv hjem fra en reise da han begynte å føle seg dårlig. Han kom hjem tidlig på kvelden torsdag 25. februar 2021, og vi kjørte rett på legevakten, forteller Elisabeth og fortsetter:

– De tok koronatest, men ga også signaler om at det kunne være lungebetennelse. Stephen ble derfor sendt hjem med antibiotika.

Stephen forteller at han ikke følte seg bedre dagen etter. Rundt midnatt natt til lørdag ble han oppringt av smittesporingsteamet og informert om positiv koronatest. Paret hadde mange ganger tidligere snakket om hva som kunne skje hvis de ble smittet og alvorlig syke. Nå var de der.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Trine (51) har et annerledes ekteskap: - Ikke noe som kan anbefales sånn helt uten videre

Ble lagt i isolasjon

– Vi ringte legevakten, og Stephen fikk komme inn med en gang. Allerede på det tidspunktet var det tungt for ham å puste. Vi fikk beskjed om å dra rett til sykehuset, der han ble lagt i isolasjon, sier Elisabeth, som fremdeles husker den ubehagelige følelsen hun hadde i bilen den dagen.

– Da jeg kjørte Stephen til sykehuset og sa farvel, visste vi heldigvis ikke hva som lå foran oss. Det var likevel en mørk og tung stemning i bilen.

Det skulle gå ni uker før Elisabeth fikk kontakt med Stephen igjen. Elisabeth er utdannet sykepleier og senere utdannet motedesigner. Etter å ha jobbet i motebransjen i utlandet noen år startet hun sin egen merkevare Studio EBN i 2013, med base i Bodø, som hun drifter på fulltid i dag.Stephen er gründer og har gjennom 18 år skapt sin egen importvirksomhet. Han er født i Hongkong, men flyttet som niåring til Fredrikstad sammen med familien. De siste 30 årene har han bodd i Elisabeths hjemby, Bodø.

Turid (59) ble kreftsyk: - Tar jeg sorgene på forskudd, får jeg ingen glede av livet nå

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Ble lagt i respirator

Plutselig var ingen av jobbene viktige lenger. Det eneste Elisabeth tenkte på, var at kjæresten måtte bli bra. Hun begynte selv å få symptomer som kløe i halsen og hoste. Hun var også smittet med korona.

– Jeg var i isolasjon hjemme i 14 dager, mens Stephen var isolert på sykehuset. Han ble gradvis dårligere. Selv om legene hele tiden håpet det skulle snu, i alle fall etter andre uken, ble det ikke slik. Det var ikke lett bare å snakke med leger og sykepleiere på telefonen. Selv om de håpet og trodde det skulle gå bra, var det ingen som kunne gi noen garantier, og jeg kunne ikke besøke ham.

Det at personalet tok imot Elisabeth på en så god måte og viste så mye omsorg og støtte, betydde alt. Hun følte seg bestandig velkommen til å ringe, og det var en trygghet, selv om det var vondt å sitte hjemme når kjæresten var så syk.

Elisabeth forteller at sykdommen rullet videre. Og 8. mars ble Stephen lagt i respirator i full fart. Da hadde han kjempet alt han kunne for å klare seg uten respirator, men det gikk ikke. Trøsten var at nå fikk kroppen slappe helt av i kunstig koma. Etter at Stephen ble lagt i koma, snakket Elisabeth med personalet tre ganger om dagen. De var bestandig omtenksomme, men også ærlige om situasjonen. I begynnelsen håpet de at et par uker i respirator ville være nok, men det viste seg å bli et langt mer alvorlig og komplisert forløp.

Astrid (70) tok motorsykkel-lappen som pensjonist: - Det er ikke for sent før du ligger seks fot under jorda

«Der ingen skulle tru»-stjernene: Avslører nye liv

Vi Pluss

Kjempet for å overleve

Den 18. mars ble Stephen plutselig svært syk, og det ble bestemt at han skulle overflyttes til Tromsø.

– Stephen var i veldig dårlig form da han kom til Universitetssykehuset Nord-Norge. Han måtte kjempe for å overleve. Jeg fikk være der og ble sittende ved senga og prøve å kjempe med ham. Det er ubeskrivelig tøft å se din kjære i koma over så lang tid. Usikkerheten og uvissheten. Jeg mistet aldri håpet og hadde tro på at dette var noe han skulle klare å komme seg igjennom. Stephen er en kriger, han har vært ute en vinterdag før og tåler mye.

Elisabeth forteller at under hele forløpet og fram til påske ga legene signaler om at dette kunne gå bra, selv om det var svært alvorlig. Men lungene til Stephen var ikke blitt bedre etter påske, slik legene hadde håpet. Han gikk inn i en usikker fase i det lange forløpet, og legene var usikre på om de ville klare å redde ham. Det var en tøff og brutal beskjed Elisabeth fikk: Nå sto det om livet.

Oddgeir Bruaset: - Jon på fjellhyllegården gjorde stort inntrykk på meg

Gift i 60 år: - Vi har aldri forsøkt å eie hverandre

Vi Pluss

Kroppen blir sin egen terapeut

Kate Elin Søyland er samlivsterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes. Hun forklarer at kroppen setter inn sin egen unike terapeut når vi plutselig, for eksempel på grunn av sykdom, opplever en krise som skremmer oss. Vi kjenner en intens redsel for å miste vår kjære, og kroppen øker utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin.

– Plutselig framstår ikke det man tidligere har prioritert, som så relevant lenger. Fokus endres mer fra «jeg» til «vi». Oppmerksomheten rettes mot de livsviktige relasjonene og på de nære, viktige tingene i hverdagen som vi ofte kan ta for gitt, sier samlivsterapeuten.

Med egen bedrift og én ansatt kunne Elisabeth ha redusert tilbud i butikken i Bodø. Samtidig var det godt å jobbe et par timer om dagen i Tromsø, for å få tankene over på noe helt annet. Elisabeth utviklet en interiørkolleksjon i løpet av denne tiden. I Tromsø bodde hun stort sett på pasienthotellet. Den nærmeste familien kom på besøk, og Elisabeth fullroser sykepleierne også på dette sykehuset. De så ikke bare pasienten, men også de pårørende.

Hun forteller at Stephen har en stor omgangskrets, og er takknemlig for all støtte de fikk. Det var også betryggende å vite at en av Stephens ansatte hadde tatt over lederansvaret i bedriften.

– De prøvde å vekke Stephen tre ganger fra koma, den tredje gangen gikk det heldigvis bra.

Stephen selv husker oppvåkningen slik:

– Jeg visste selvfølgelig ikke noe om hva som var skjedd de 54 døgnene jeg hadde «sovet», men var takknemlig og lykkelig for at den første personen jeg så, var Elisabeth. Jeg lurte på om hun hadde sittet der hele tiden, og kjente en intens kjærlighet til henne, sier Stephen.

Laila er 104 år og filmaktuell!

Gift, skilt eller samboer? Dette kan sivilstatus bety for pensjons-økonomien

Vi Pluss

Fridde fra respiratoren

Han forteller at de hadde snakket om å gifte seg, uten at det var blitt noe av. Etter et par dager i våken tilstand ville han ikke vente lenger. Stephen lå fortsatt i respirator, så han kunne ikke snakke.

– Elisabeth er en klok kvinne, og jeg regnet med at hun ville forstå det, selv om jeg måtte mime frieriet. Heldigvis svarte hun ja, uten betenkningstid.

Elisabeth ler, men formidler også alvorlige tanker. Hun hadde vært så nær ved å miste mannen hun elsker, og er evig takknemlig for at hun nå kan fortsette livet sammen med Stephen. Ingen av dem tar noe for gitt lenger.

30. april satt Stephen støttet opp på sengekanten for første gang. Medisinene ble gradvis redusert, og han måtte øve seg på å puste selv.Elisabeth skjønte hva han ville, selv om han ikke kunne formidle det med ord. Hun vasket håret hans og tok vare på kjæresten så godt hun kunne. Hun tapetserte den hvite sykehusveggen med bilder, så Stephen skulle ha noe hyggelig å se på.

– 12. mai ble vi transportert med ambulansefly tilbake til Bodø. Etter to dager på Nordlands-sykehuset kunne respiratoren kobles fra. Siden har Stephen pustet for egen maskin, sier hun.

10. juni ble Stephen sendt til Valnesfjord Helse-sportssenter for rehabilitering. Elisabeth bodde også der i sommerferien. Hun skryter av hvordan Stephen har trent og trent for å komme i form igjen. Etter å ha tilbrakt 104 døgn med alvorlig sykdom på sykehus vil det ta tid å komme tilbake dit han var. Men de er glad for alle små framskritt.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Toves sønn tok sitt eget liv: - Jeg tenker på ham hele tiden

Kone og mann

– Det var godt å få Stephen hjem i oktober, og enkle, dagligdagse rutiner begynner å sette seg. Jeg jobber som vanlig, og Stephen bidrar så godt han kan hjemme, men blir fort sliten, sier Elisabeth.

– I mellomtiden har vi faktisk giftet oss, det er det viktigste av alt, legger Stephen til.

4. desember 2021 ble de kone og mann i Bodø domkirke.

– Jeg jobber best når jeg har motivasjon og et mål. Helt fra jeg fridde, var målet mitt å klare å gå skikkelig på bryllupsdagen. Jeg vet at Elisabeth ville sagt ja om jeg hadde sittet i rullestol med oksygen også, men det var ekstra stort for meg at jeg greide å gå på egen hånd, sier Stephen og forteller at det var fantastisk å se Elisabeth komme smilende mot ham, ved sin fars arm.

Og enda mer fantastisk at han selv kunne føre henne ned kirkegulvet, deres første skritt sammen, som ekteparet Fu.

– Det er i kriser man blir bevisst på hva som egentlig betyr noe. Noen frir, mens andre skriver to-do-liste. Og noen gjør begge deler. Det hjelper også å ha et positivt mål, for eksempel et bryllup, å se fram til. Planleggingen kan gi et deilig friminutt fra alt av sykdom og bekymringer. Det er ubetinget positivt for rehabiliteringsfasen. Det er i motgang man kan se hva man har investert i hverandre, sier parterapeut Kate Elin Søyland.

Elisabeth og Stephen forteller om et lite, men hyggelig bryllup, med venner som spilte piano og sang. De hadde tre forlovere hver, i tillegg til nærmeste familie. Ekteparet valgte å reise til Oslo på bryllupsreise, og nøt noen deilige dager i hovedstaden.

– Vi kan heller reise på en lengre tur når Stephen blir bedre og verden mer normal igjen, sier Elisabeth.

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss