Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Fram til de siste årene har det nærmest vært noe eksotisk og merkelig, noe de fleste av oss bare har sett på film: At asken etter en avdød spres med vinden i stedet for å settes ned på en tradisjonell gravplass.

Men nå ønsker stadig flere nordmenn å bli spredt i naturen når de dør, fremfor å knyttes til en gravstein eller en minnelund.

I fjor søkte mer enn 2000 nordmenn statsforvalteren om tillatelse til å få asken sin spredt med vinden når de dør. Det er en økning på nærmere 30 prosent siden 2016, skriver P4.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Toves sønn tok sitt eget liv: - Jeg tenker på ham hele tiden

Søknad om askespredning

Det er statsforvalteren som kan innvilge søknad om askespredning i Norge, og man må være fylt 15 år for å søke. Ifølge regjeringens nettsider kan man i utgangspunktet kun søke om tillatelse til spredning av egen aske, men etterlatte kan ved enkelte tilfeller også søke om dette dersom de kan dokumentere at den avdøde ønsket det.

Askespredning regnes som et alternativ til gravlegging. Du kan derfor ikke få navnet ditt på gravminne på gravplass i tillegg, opplyser regjeringen.

Fire avgjørende punkter for eller imot uskiftet bo

Vi Pluss

Pårørende fortviler: - Det gjør så fryktelig vondt når noen stjeler fra graven

Strenge krav til askespredning

Nordmenns gravferdsønsker er i endring på flere måter. Stadig flere ønsker heller ikke en tradisjonell bisettelse i kirken, men regisserer sine egne begravelser uten prest og kristne ritualer, sier professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø til P4.

Ved askespredning er det krav om at asken skal spres i naturen i øde områder godt unna bebyggelse og populære utferdssteder. Askespredning kan tillates både på fjellet, i marka, i sjø, elver, vassdrag og i fjorder.

Samboere har arverett - noen ganger

Vi Pluss