Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det virker utopisk i dag, der vi vandrer i en trivelig gate med hvitmalte sørlandshus, norske flagg og lilla petuniaer som henger i ampler på veggen. At dette for bare 40 år siden var en loslitt, bortglemt liten bygd som hadde sett sine bedre dager.

Det var da Eli Laupstad Omdal kom på besøk.

Svarene på Syden-spørsmålene alle stiller nå

Vi Pluss

Starten på et eventyr

– Jeg kom hit første gang tidlig på 1980-tallet, og ble helt fascinert. For en plass! Visst var husene slitne, men det var en egen stemning, og det oste av historie og kultur. Det var rett og slett en god plass å være, minnes hun.

Så hadde det seg slik at Eli også møtte en mann fra samme distrikt, og i 1994 bestemte hun og mannen Jan Oddvar Omdal seg for å leie et av de nedslitte husene. Sammen med noen venner startet de Krambua kafé, en idealistisk dugnadsinnsats for å rette oppmerksomheten mot stedet. Krambua ble starten på et eventyr som har bidratt til å blåse nytt liv i en døende bygd.

Historisk sted

Med strategisk beliggenhet mellom Egersund og Mandal, har Sogndalstrand vært en viktig havn for kystfarende helt siden 1500-tallet. For 150 år siden var den lille bygda en av de viktigste ladestedene langs Sørlandskysten. Hundrevis av båter kom for å handle; her var 20 butikker, fire skjenkestuer, to brennevinsutsalg, post, bank, bedehus og spinneri. Men så tok sildefisket slutt, og nedturen begynte.

I 1994 ble Sogndalstrand midlertidig fredet, som den første kulturbyen i Norge, og Riksantikvaren gikk inn med midler til restaurering samtidig som Eli og Jan Oddvar åpnet kafé.

- Alene på hytta oppdager noen par hvor vanskelig de egentlig har det

Vi Pluss

Inspirert av Frankrike

– Vi kom akkurat hjem fra et år i Frankrike, der vi var blitt inspirert av hvordan de tok vare på gamle bygninger for å bruke dem til næring, forteller Eli.

Det ble starten på Sogndalstrand Kulturhotell, som i dag består av totalt ti bygninger.I tillegg til den gamle Krambua, er Kommunehuset, Folvikhuset, Skredderhuset, Sjøbua, Mydlandhuset samt Løa møysommelig restaurert og pusset opp til moderne standard.Inne i husene er det 29 hotellrom, kafé, fengselspub (!) og restaurant. Alle bygningene hadde opprinnelig en annen funksjon, så rommene varierer i form, størrelse og stil.

Sørlandsidyll

Vi får plass i det gamle Kommunehuset, i et blåmalt rom med draperte gardiner, en enorm lysekrone og en stålseng med myke sengeputer. Utenfor vinduet tøffer en tresnekke forbi på det dypblå vannet. Fra sjøsiden er Sogndalstrand en fargeklatt med gamle trevegger i gult, rødt og hvitt. Fra gatesiden er det en hvitmalt Sørlandsidyll.

– Gata er vår resepsjon, sier Eli og ler. Hun sitter på en stol i en hvit solvegg, under et emaljeskilt med «Hotell» i sirlig skrift der hun ønsker gjester velkommen.Den grønne døren er innrammet av en bugnende rosebusk som klatrer oppover hvitmalte vegger. Ampler med fargerike blomster henger på hushjørnene, og velstelte sykler står parkert langs husveggene. Den lille «byen» er bilfri, så her er tohjuling beste framkomstmiddel. Og enda bedre – ta sykkelen med på tur og oppdag nærområdet, for her er utrolig mye fint å se og gjøre!

Luksushotell i norsk natur: Noen er i særklasse

Vi Pluss

Underlig sted

Det er bare en kort time å sykle ut på hovedveien, over en åstopp og ned til et av Sørlandets underligste steder. Helleren består av to historiske bygninger fra 1800-tallet plassert innerst i Jøssingfjorden, innunder et 60 meter langt overheng i fjellveggen. Dette er virkelig stedet «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»! Helleren er fredet, og en del av Dalane Folkemuseum, men alle kan bare gå inn og ta en titt.

På veien opp igjen fra Helleren sykler man gjennom en nedlagt tunnel, som også er et av landets mest unike overnattingssteder. Her kan man nemlig henge opp en hengekøye og sove inne i tunnelen. Og ikke glem å nyte utsikten over Jøssingfjorden fra P-plassen på toppen av dalsiden!

Sakte by

Tilbake i Sogndalstrand dumper vi ned på en restaurert krakk inne i resepsjonshuset – som fungerer som både resepsjon og restaurant. Menyen er inspirert av havet, og vi ender opp med å nyte en deilig, kremet fiskesuppe mens vi titter på historiske bilder på veggen.

Riksantikvaren har kalt stedet for «kystens Røros», og i 2005 ble trehusbebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet samt omkring-liggende kulturlandskap totalfredet. Sogndalstrand er også Norges første medlem av bevegelsen Cittaslow – sakte byer. Denne historiske plassen er både fredet, og fredelig.