Overgangsalderen

- På tide å skape mer åpenhet rundt temaet

Fotograf Kirsten Randers-Pehrson (56) synes kvinner i overgangsalderen er for lite synlig i kunst og media. Nå har hun laget en fotobok der hun presenterer kvinner som er i alderen midt mellom ung og gammel.

OVERGANGSALDEREN I FOKUS: Da fotograf Kirsten Randers-Pehrson skulle velge tema for sin masteroppgave, ville hun velge noe som hadde med mennesker å gjøre. Det ble til en fotobok om damer i overgangsalderen. Foto: Elisabeth Gausemel
OVERGANGSALDEREN I FOKUS: Da fotograf Kirsten Randers-Pehrson skulle velge tema for sin masteroppgave, ville hun velge noe som hadde med mennesker å gjøre. Det ble til en fotobok om damer i overgangsalderen. Foto: Elisabeth Gausemel Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– De fleste kvinner kommer til å oppleve overgangsalder. Naturen har ordnet det på den måten, sier Kirsten Randers-Pehrson. Hun er fotograf og har en master i mediefag fra Høgskolen i Volda samt utdannelse i dokumentarfilm fra OsloMet.

– For mange er det likevel litt flaut å snakke om de endringene som skjer både i kropp og sjel. Det vi hører om overgangsalder er ofte kjappe, småfrekke kommentarer om sure kjerringer med skjeggvekst og hetetokter. Det er litt rart at det fortsatt er slik i 2022.

Dette måtte hun gjøre noe med, så hun bestemte seg for å dokumentere ulike erfaringer fra overgangsalderen i en fotobok. Du kan lese mer om prosjektet på Kirstens nettside.

– Da jeg var i overgangsalderen gikk jeg på skole. Jeg studerte dokumentfotografi, og trengte et tema for masteroppgaven min. Jeg mistenkte at vi som er «overgangskvinner» er en ganske bortgjemt gruppe i kunsten. For å sjekke ut om dette var riktig, lette jeg etter fotoprosjekter der kvinner i denne alderen er fokuset. Jeg fant bare ett. Det var et amerikansk fotoprosjekt som het «The invisible age», forteller Kristin.

Det var derfor hun valgte å lage en fotodokumentarbok om kvinner i overgangsalderen. Kirsten telte bilder i fire norske magasiner i et halvt år. Det var færre fotografier av kvinner mellom 45 og 60 år, enn menn på samme alder. Yngre kvinner var også oftere avbildet, til og med i de bladene der kvinner over 40 er målgruppe.

– Jeg fikk bekreftet mistanken jeg hadde; godt voksne kvinner synes lite. Både på veggene i de tusen hjem, og i mediebildet generelt. Mange sier at de føler seg usynlige. «Ikke rart at mange kvinner i femtiåra farger håret knallrødt! Da blir man i alle fall lagt merke til», var det en som sa.

Vil bryte ned myter

I boken «Overgangskvinner» har hun fotografert og intervjuet 18 kvinner. Kvinnene forteller ærlig og hvordan de selv har det i den alderen som er midt mellom ung og gammel.

– Det er mange myter om overgangskvinner. Én er at de er lite attraktive, en annen at de har kort lunte, er ustabile og sutrete. Komplimentene hagler ikke akkurat. Jeg lagde denne boken for å rufse i mytene og vise fram damene som er med, akkurat slik de er i overgangsalderen, sier Kirsten.

Damene i boken er fotografert på soverommet sitt. Det er det to grunner til, forteller Kirsten:

– Soverommet er et sted hvor man kaster masken og er som man er; naken og sårbar, og dette skulle være en ærlig bok. Den andre grunnen er at vi forbinder soverommet med fruktbarhet og sex, og nettopp fruktbarheten forsvinner jo i overgangsalderen. Flere av damene forteller at deres sexliv har endret seg, uten at sexlivet er over av den grunn.

Damene i boken

Da Kirsten skulle finne damer til boken, begynte hun med å spørre venner, deretter venners venner, og bekjente av venner. Noen av intervjuobjektene fant hun også via Facebook.

– Nesten alle jeg spurte var positive. Det var litt overraskende faktisk, men veldig hyggelig, da. Jeg tror det betyr at de også synes det er på tide å skape mer åpenhet rundt temaet.

En av kvinnene som er portrettert i boken er Elisabeth «Lissen» Gausemel (57).

– Jeg er vel en av de få som har gledet meg til å komme i overgangsalderen, for da skulle jeg bli kvitt mensen, sier hun i boken. Overgangsalderen kom plutselig da jeg måtte fjerne eggstokkene. Seksuallysten er også blitt mindre, men det synes jeg er fint.

EN FIN ALDER: Elisabeth Gausemel synes det er dumt at overgangsalderen ofte er knyttet til skam. Selv gledet hun seg. Foto: Kirsten Randers-Pehrson
EN FIN ALDER: Elisabeth Gausemel synes det er dumt at overgangsalderen ofte er knyttet til skam. Selv gledet hun seg. Foto: Kirsten Randers-Pehrson Vis mer

– Jeg synes det er deilig ikke å være ung og attraktiv. Nå kan jeg smile til en mann på gaten uten å risikere at det blir koblet seksuelt. Man kan ikke lenger lokke med utseendet. Det blir mer ærlig.

Lissen påpeker derimot at et minus er økt hårvekst.

– Noen få, men strie hår på haken melder seg jevnlig. Hvis jeg skulle være med i et program som Robinson-ekspedisjonen og ble bedt om å ha med meg én ting, så tror jeg nesten pinsetten kom før tannbørsten.

Erfaring i kroppen

Ellen Frøysaa (56) er lesbisk og synes kvinner med erfaring i kroppen er mest sexy.

VOKSEN KVINNE: – Jeg husker hvordan jeg som ung så på modne kvinner med veldig respekt, sier Ellen Frøysaa. ­– Det tenker jeg på i dag når jeg snakker med jenter eller yngre kvinner. Foto: Kirsten Randers-Pehrson
VOKSEN KVINNE: – Jeg husker hvordan jeg som ung så på modne kvinner med veldig respekt, sier Ellen Frøysaa. ­– Det tenker jeg på i dag når jeg snakker med jenter eller yngre kvinner. Foto: Kirsten Randers-Pehrson Vis mer

– Jeg er ikke opptatt av bekreftelse fra menn eller yngre kvinner, men fra kvinner på min egen alder. Det som gjør at jeg kjenner begjær for en kvinne, er ikke sprettrumpe eller struttepupper. Jeg synes det er sexy med kvinner med sterke hender og erfaring i kroppen. At hun viser alder og smilerynker med stolthet.

Ellen synes det er trist at mange modne kvinner er redd for at de ikke er attraktive, for det er ikke sant.

– Jeg har en kjæreste som er akkurat like gammel som meg. Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som er friske og har stor forståelse for hverandres overgangssymptomer. Innimellom kan det bli temmelig hett under dobbeltdyna.

For Anne Torø Eggen (56) ble overgangsalderen ganske paradoksal:

GODE ENDRINGER: For Anne Torø Eggen ble overgangsalderen et skille hvor hun følte at det var et gap mellom hvem hun var på innsiden og hvordan hun ble oppfattet utenfra. Men hun gjorde selv noen endringer, blant annet begynte hun med yoga. Foto: Kirsten Randers-Pehrson
GODE ENDRINGER: For Anne Torø Eggen ble overgangsalderen et skille hvor hun følte at det var et gap mellom hvem hun var på innsiden og hvordan hun ble oppfattet utenfra. Men hun gjorde selv noen endringer, blant annet begynte hun med yoga. Foto: Kirsten Randers-Pehrson Vis mer

– Jeg opplever at det er en del mismatcher mellom det jeg føler og tenker innvendig, og hvilken plass jeg kanskje har i den ytre verden. Jeg kan være litt redd for at mitt indre blikk ikke samsvarer med det de andre ser. Jeg er opptatt av at en ikke må slutte med ting på grunn av alder. Man trenger ikke å slutte å gå på bar eller festivaler eller annet man har likt å gjøre.

Anne har likevel byttet ut noen aktiviteter:

– Jeg har drevet med kampsport omtrent hele mitt voksne liv, og det har jeg sluttet med parallelt med overgangsalderen. Jeg merket at det ikke var så bra for kroppen lenger å bli slengt i matta flere ganger i uken lenger, og jeg følte også at progresjonen stoppet. I stedet har jeg begynt med yoga og er blitt med i en strikkeklubb. Yoga har jeg hatt lyst til lenge, men strikkeklubben så jeg virkelig ikke komme.

Sitatene fra kvinnene er hentet fra boken «Overgangskvinner».

Det finnes god hjelp

Mange kvinner (og menn) vet for lite om overgangsalderen. Kunnskap gir et bedre utgangspunkt for å møte det som dukker opp av endringer og plager i denne perioden.

– Det hender jeg møter kvinner som tror de er syke, men så viser det seg at plagene de har, er helt normale i sammenheng med overgangsalderen, sier Helena Enger som jobber som gynekolog hos Volvat.

Hun er opptatt av at kvinner skal få god informasjon om overgangsalder og har skrevet boken «Hetetokter & kalde fakta». Enger mener det er visse ting man bør vite om overgangen fra full til null østrogenproduksjon.

– Når vi gynekologer og leger spør kvinner om de har noen plager i forbindelse med overgangsalderen, sier mange at de ikke er så plaget. Men hvis vi spør mer direkte om de har opplevd noen av de mest typiske plagene, og lister dem opp, er det plutselig mange flere som kjenner seg igjen.

Enger sier at listen over hva man kan møte av plager kan se lang og skummel ut. Heldigvis er det uvanlig å bli rammet av hele rekka, og de aller færreste får store problemer. Best av alt er at man kan gjøre noe med dem, for det finnes både trygge medisiner og gode råd.

– Mange får det bedre ved å trene. Å svette skikkelig ut kan ha effekt, og det er jo uansett sunt! Jogging og løfting av vekter er dessuten forebyggende mot beinskjørhet, som er en sykdom man lettere rammes av etter at kroppen slutter å produsere østrogen.

– Det er vanlig å frykte hetetokter i sammenhenger der det kan være flaut – å bli klissvåt av svette og sprutrød i ansiktet. Et enkelt råd er å være mentalt forberedt. Antakeligvis kjenner du deg varmere og rødere enn det andre ser, og uansett hvor godt det synes, så vit at det er helt greit. For dem som får større plager, er hormonbehandling et godt alternativ, sier Enger, og betrygger ned at denne typen behandling er trygg og hjelper bra:

– Tidligere var hormonbehandling stemplet som kreftfremkallende og farlig. Nå vet vi at virkningen av hormonterapi er det motsatte. Norsk gynekologisk forening endret sine retningslinjer april i år, og man anbefaler bruk av hormoner hos kvinner som er plaget av sin overgangsalder, sier Enger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.