Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Spør du folk hva de forbinder med OL i Oslo i 1952, vil de aller fleste svare Hjallis.

Hjalmar Andersen, han med lua, Norges mest legendariske skøyteløper, hadde satt ny verdensrekord på 10 000-meter bare noen uker før OL, med den smått utrolige tiden 16.32,6. Forventningene før OL på hjemmebane var enorme.

Hjallis ble møtt av et fullstappet Bislett stadion, i et OL som satte publikumsrekord: I løpet av ti kalde februardager ble det solgt mer enn 540 000 billetter til OL-arrangementene. 23 000 møtte opp på Bislett hver dag for å se Hjallis gå fort på skøyter, mens resten av landet satt klistret til radioen og noterte rundetider.

På topptur med kjole, dress og spiker i skosålene

Kommunen kan ta av pensjonssparingen din

Vi Pluss

Og folkehelten levde opp til forventningene: Han tok gull på 1500-meter, 5 000-meter og 10 000-meter, de to siste øvelsene med ny olympisk rekord og de største seiersmarginene i OL-historien. Om noen skulle vært i tvil: OL-kongen det året var norsk.

Flau milepæl

Men det er egentlig en helt annen milepæl som står igjen etter OL i Oslo i 1952, og som er langt viktigere enn både gullmedaljer og nye rekorder: For aller første gang fikk kvinner konkurrere i langrenn i et OL.

Det er bare det at denne begivenheten pussig nok er langt mindre kjent. Mens Hjallis' bragder som regel er det første som hylles hver gang Oslo-OL nevnes, nevnes denne bragden ofte bare i en liten bisetning. Kan det være fordi den nå, sett i ettertid, har en litt flau bismak?

For hadde det vært opp til vertslandet Norge, hadde denne OL-milepælen aldri funnet sted. I det internasjonale skiforbundets avstemning om kvinnelangrenn som OL-gren hadde nemlig Norge, som eneste nasjon, stemt imot.

Fortalte aldri barna om sine egne bragder

Stil-langrenn

Langrenn var for barske mannfolk, mente vi. Det var ingen grunn til at kvinner skulle svette og streve seg gjennom skogen med ski på beina, rim i håret og blodsmak i munnen. Kanskje var det farlig også.

Nei, skulle kvinner gå på ski, burde de gjøre det med stil, mente Norge. Noe annet var rett og slett litt ekkelt.

Her i landet gikk Norges Skiforbund i 1947 derfor foran som et godt eksempel og etablerte konkurranser i stil-langrenn for de kvinnene som absolutt skulle drive med skigåing.

Ja, du leste riktig: Stil-langrenn.

Her telte stil, teknikk og eleganse like mye som tid, og gikk du ikke pent nok spilte det ingen rolle om du kom først i mål, du vant ikke likevel. For rundt om i løypa, gjerne litt i skjul under et grantre eller bak en skigard, sto strategisk plasserte stildommere med falkeblikk og notatblokk, som i fullt alvor bedømte hvor vakkert kvinnene forserte en bakke eller rundet en krapp sving.

- Savner jobben som sportskommentator

Uten kvinnelandslag

At nabolandet Sverige hadde arrangert nasjonale mesterskap i langrenn for kvinner siden 1917, uten å bedømme noe annet enn tid, hjalp lite. NM for kvinner fantes ikke, enda mindre et landslag som kunne konkurrere mot kvinner fra andre land. Her i Norge drev vi ikke med sånt.

Inntil vi året før OL i 1952 ble enstemmig nedstemt og tvunget til å arrangere historiens første olympiske 10-kilometer for kvinner i Holmenkollen.

Avgjørelsen må ha skapt en del irritasjon og hodebry hos de høye herrer i norsk langrenn. Motstand til tross - det tok seg ikke særlig godt ut dersom vertslandet ikke kunne stille med løpere til start. Men hvor skulle de finne dem?

Først høsten 1951 fikk Norge rasket sammen et kvinnelandslag som begynte å trene systematisk. Kvinnene hadde ingen økonomisk støtte, annet enn at de fikk mat.

Heidi (48) hadde aldri drevet med skyting - ble toppidrettsutøver

Finland på topp

Det er kanskje unødvendig å si det - men Norge tok ikke gull i kvinnelangrenn i dette OL. Ikke sølv eller bronse, heller.

Tre finske kvinner, med Lydia Widemann i toppen, tapetserte den historiske pallen. Finland tok også femteplassen, og disse fire finske kvinnene slo sine mannlige amerikanske kollegaer - som gikk nøyaktig samme løype - med til sammen åtte minutter. Det må ha vært en bitter pille å svelge for de som mente at kvinner ikke kunne gå på ski.

Verdens mest berømte vott er norsk

Feil kjønn i løypa

OL i Oslo i 1952 viste verden at kvinnelangrenn var kommet for å bli. Men den norske motstanden mot kvinner i skiløypa satt hardt i. Lenge.

Birkebeinerrennet, som ble arrangert for første gang i 1932, åpnet ikke for kvinnelig deltakelse før 1976. Riktignok hadde noen få kvinner gått over fjellet et par ganger før det, men utenfor konkurranse. Da Mosse Piene spente på seg skiene og prøvegikk Birken uten startnummer i 1962 , tok hun igjen en mannlig skiløper fra Brumunddal som gikk for sitt 21. merke. Han brøt på stedet. Hvis damer skulle gå Birken, kunne det være det samme med hele rennet.

- Vi har mye å lære av husmødrene

Fortsatt forskjell

Det er ikke bare i langrenn motstanden har vært langvarig. Skiskyting var ikke OL-gren for kvinner før i 1992. Skihopp for kvinner sto på OL-programmet først i 2014 - 90 år etter det første OL-hopprennet for menn.

Og da Vibeke Skofterud og Jørgen Brink begge knuste løyperekordene og vant hver sin klasse i Vasaloppet 2012, var premien i herreklassen en bil. Vibeke Skofterud fikk en bukett tulipaner.

– Jeg har kjent på hvor utrolig kjipt livet er når det er langt ute av balanse

Den egentlige OL-helten

Hvordan gikk det så med de norske kvinnene i den historiske 10-kilometeren for kvinner i OL i Oslo i 1952?

Faktisk langt bedre enn forventet: 30 år gamle Rakel Wahl fra Lier, som hadde gått sitt aller første skirenn i 1950, gikk inn til en fin sjetteplass.

Omstendighetene tatt i betraktning, er det antagelig en enda mer imponerende prestasjon enn folkehelten Hjallis' tre gullmedaljer.

P.S: Vi måtte komme oss helt til 2002 før en kvinnelig norsk langrennsløper tok et individuelt OL-gull. Da gikk Oslo-jenta Bente Skari inn til seier på den samme distansen som for første gang brakte kvinnelangrenn til OL og Holmenkollen 50 år tidligere.

Kilder: NRK, Norges Olympiske Museum, Wikipedia, Digitalt museum, Kvinnehistorie.no, Liernett.no, Lierposten