Barn med autisme
Når annerledesbarna blir voksne
- Min lykke er at sønnen min Dag Tore har et godt liv og ikke trenger meg lenger. Da kan jeg dø i fred, sier Tordis Ørjasæter (94).
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
- Jeg er ikke «godt voksen». Jeg er veldig, veldig gammel, sier Tordis Ørjasæter (94) og smiler.
Hun har selvfølgelig rett. 94 år er veldig, veldig gammelt for et gjennomsnittlig menneske. Det er bare det at Tordis Ørjasæter ikke fremstår så veldig gjennomsnittlig. For hvor mange 94-åringer gir ut bok sånn på tampen av en pandemi?
I leiligheten på Majorstua i Oslo har hun dekket på kaffebord i stua med rundstykker, kjeks og ost, for «det er jo så mye lettere å snakke sammen når man spiser», som hun sier. På bordet ligger også den ferske boka Vi er ikke alene, der forfatteren, litteraturkritikeren og professoren i spesialpedagogikk presenterer en gjennomgang av norske bøker om psykisk utviklingshemmede barn. Dagbladets anmelder kalte boka gripende, innsiktsfull og bemerkelsesverdig.
- Jeg er nok den eneste som kunne skrevet en slik bok, nettopp fordi jeg er så gammel, og hele livet har vært et lesende menneske. Og fordi Dag Tore er så gammel, sier Ørjasæter.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.