Me too-kampanjen

Me too: Hva nå?

Grasrotbevegelsen #metoo slo imot oss som en flodbølge, men hva førte den med seg?

ME TOO: Som skuespiller har Vibeke Løkkeberg opplevd seksuell trakassering fra menn i samme bransje. Foto: NTB
ME TOO: Som skuespiller har Vibeke Løkkeberg opplevd seksuell trakassering fra menn i samme bransje. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Meetoo er en emneknagg og verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Å bruke den forteller at man har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, eller, som i de fleste tilfeller, støtter andre som har opplevd det samme. Stikk-ordene skal avdekke omfanget av seksuelle overgrep og trakassering mot kvinner i arbeidslivet.

Ifølge Store norske leksikon ble #metoo-begrepet første gang brukt av den amerikanske aktivisten Tarana Burke i 2006, for å rette oppmerksomheten mot omfanget av seksuell misbruk og trakassering, spesielt mot unge, svarte kvinner i lavere økonomiske samfunnsklasser.

I oktober 2017 publiserte The New York Times en reportasje om hvordan den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på kvinner over flere tiår. Ti dager senere skrev skuespilleren Alyssa Milano en twitter-melding der hun oppfordret alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep til å bruke emneknaggen #metoo i sosiale medier. I løpet av et døgn svarte en halv million mennesker på oppfordringen, og tolv millioner kommentarer ble delt på Facebook.

Maktmisbruk

Totalt ble Weinstein anklaget for over 70 overgrep i en periode fra 1980-tallet frem til 2017. Sakens store omfang reiste spørsmål knyttet til hvordan han hadde kunnet holde på uforstyrret med trakassering og maktmisbruk gjennom så mange år. Forklaringene handlet ofte om hans store makt og nettverk av nære allierte, som gjorde det svært vanskelig for kvinnene å stå opp mot ham.

Det tok ikke lang tid før #metoo kom til Norge. Allerede 17. oktober 2017 omtalte de første norske mediene #metoo, og i løpet av det første året handlet over 15.000 norske artikler og medieinnslag om fenomenet. En rekke profesjoner signerte opprop på sosiale medier og delte sine erfaringer. Fra oktober 2017 til mars 2018 tok 29 yrkesgrupper og syv andre miljøer initiativ til #metoo-opprop som til sammen ble signert av over 11.000 kvinner og 600 menn.

Hevet stemmen

Vibeke Løkkeberg er filmregissør, forfatter og skuespiller og har vært sentral i norsk film siden 60-tallet. Hun har blant annet laget seks langfilmer, og de seks romanene hun har skrevet har blitt oversatt til mange språk. Vibeke tematiserer ofte det kvinnelige perspektivet, og har aldri vært redd for det tabubelagte. Da #metoo startet i USA fulgte hun utviklingen tett, og da bevegelsen tok fart også i Norge, var hun en av dem som hevet stemmen.

– Alle trodde at min bransje, underholdningsbransjen, var mer utsatt enn andre, siden den er så omgitt av seksualitet. Men dette viste seg straks å være noe som forekommer i alle bransjer.

I boken «En kunstnerbiografi,» skrevet av filmhistoriker Johanne Kielland Servoll, forteller Vibeke om egne opplevelser. Hun sier at sekstiåtternes seksuelle revolusjon skulle gi kvinner frihet, men utviklet seg til enda en ny måte for menn å utnytte kvinner på. En episode på Nationaltheatret, der sjefen først ikke ga henne jobben hun spurte om, for deretter å forsøke å kysse henne, dukker opp i erindringen hennes. Men også to hendelser i nabolandet. En kjent svensk produsent kom med svært tydelige seksuelle tilnærmelser under et møte om samproduksjon, og en svensk skuespiller prøvde å voldta henne på en båt.

Ydmykelse

– Å bli møtt med slibrigheter og det som verre er når man utøver sitt yrke, sitt levebrød, er selvsagt forferdelig. Jeg følte meg forminsket og ydmyket. Etter at jeg giftet meg for andre gang, møtte vi verden som et tospann som jobbet sammen. Det gjorde at jeg følte meg beskyttet fra uønskede seksuelle invitter.

I januar 2018 lanserte hun en idé: Hun ønsket å lage en manifestasjon av #metoo i betong, et kvinnehus der det kunne holdes foredrag om kvinners historie, kvinners liv og bragder, om deres påvirkning – og manglende påvirkning. For Vibekes del handlet det om å ta konsekvensen av #metoo og sine erfaringer som kunstner: «Jeg har gitt opp å bli kunstner, og innser at jeg er kvinnelig kunstner. Og historien viser at vi ikke får plass i mennenes hus», sa hun i NRKs Dagsnytt 18.

– #metoo avdekket noe veldig viktig. Det har vært svært vanskelig for enkeltkvinner å bli trodd når de har meldt ifra, og det har gjerne kommet spørsmål om de ikke har lagt opp til det selv. Men når det blir en kollektiv bevegelse fra et stort land som USA, og der kjente navn som risikerer mye likevel står frem og forteller hva de er blitt utsatt for, så får det ringvirkninger.

Kvinners perspektiv

Vibeke er kritisk til at pressen mange ganger har valgt å anonymisere overgriperne.

– I Johanne Servolls kunstnerbiografi anonymiserer jeg ingen, men så har den heller ikke fått noen oppmerksomhet i pressen, og filminstituttet har dysset den ned. Det er også prekært hvor få biografier som er skrevet om kvinnelige kunstnere. Det er i all hovedsak mennenes historier som blir fortalt, mens kvinners perspektiv er mindre interessant.

– Tror du at #metoo har hatt ønsket effekt?

– Det tror jeg ikke vi kan si sikkert enda. Men de menn som utnytter sin makt, har lært at det ikke er ufarlig å gå over streken, men at det kan føre til at de mister både makt og levebrød, i tillegg til skam og pinligheter.

Likevel er ikke Vibeke i tvil om at ting har blitt bedre.

– Hjemmeværende med mann og barn å stelle for var idealet etter krigen, og først på 60-tallet snudde dette. Men min mor jobbet alltid, så der var det ingen bønn for å greie seg økonomisk. Selv har jeg alltid vært en normbrytere, men det har jeg også måttet betale for.

En kulturrevolusjon

#metoo-kampanjen førte til at en rekke personer måtte trekke seg fra jobb og verv, men synes også å ha ført til en mer dyptgripende kulturell bevissthetsendring. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttrykket det på følgende måte i sin årlige oppdatering i januar 2018: «#metoo er en kulturrevolusjon. Det som stilltiende ble godtatt i går er uhørt i morgen».

Medieundersøkelsen 2018 viste at 82 prosent av publikum og 93 prosent av norske journalister mente at #metoo har vært viktig eller svært viktig for å begrense seksuell trakassering. Mange organisasjoner og arbeidsplasser har laget tydeligere retningslinjer om seksuell trakassering og varsling, og gjort ansatte oppmerksomme på disse.

Historisk forankret

Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, mener at #metoo har hatt mye å si for å sette søkelyset på likestillingen.

– Bevegelsen har tydeliggjort at det er problemer som er med på å skape kjønnsforskjeller når det gjelder hvilke muligheter man får, hvilket kan skape atskillige problemer for deltakelse. De vedvarende forskjellene på arbeidsmarked og i familien tyder på at likestilling langt fra er en realitet.

– Hva tror du er grunnen til at noen menn mener at de kan ta seg friheter med kvinner, selv i en arbeidssituasjon?

– Jeg tror det i stor grad er historisk forankret. At denne tematikken dukker opp i dag trenger absolutt ikke forstås som at problemet er større nå, men snarere at vi har vært igjennom en kulturell endring som har forandret på oppfatninger om hva som bare skal aksepteres – og åpnet rommet for å si ifra om upassende oppførsel. Jeg tror det er viktig at det finnes muligheter for å klage formelt over brudd på rettigheter. Men det aller viktigste er at arbeidsliv, politikk og andre institusjonelle rammer, hvor seksuell trakassering finner sted, har regler, rutiner og prosedyrer for hvordan håndtere mistanker på en god måte.

Enighet

Som følge av #metoo har en forskergruppe ved NTNU undersøkt hva som blir oppfattet som seksuell trakassering på jobb.

– Det finnes liten grunn til moralsk panikk. Menn og kvinner er stort sett enige om hva som er greit eller ikke, sier professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi til forskning.no.

Noe som er greit i en sammenheng, er ikke nødvendigvis det i en annen. Forskerne brukte derfor ulike scenarioer og la inn forskjellige betingelser for å se når ulike typer handlinger ble oppfattet som seksuell trakassering. En gratulasjonsklem på arbeidsplassen vil som regel ikke ble sett på som trakasserende, men om noen samtidig legger hånden litt langt ned på ryggen, vil folk bedømme det som å gå over streken.

Selv om #metoo-bevegelsen har skapt nødvendig oppmerksomhet rundt forhold som de aller fleste er enige i er kritikkverdige, kan den også ha skapt unødvendige grenser for normal oppførsel.

– Vi kjenner for eksempel til tilfeller der menn kvier seg for å være mentorer for kvinner fordi de vil unngå mistenksomhet. Dette kan ødelegge muligheter for disse kvinnene, sier doktorgradsstipendiat Andrea Melanie Kessler til forskning.no.

Medias rolle

Professor ved OsloMet, Kristin Skare Orgeret bekrefter at mediene spilte en helt sentral rolle for #metoobevegelsen.

– Media fungerte som formidler av bevegelsen, blant annet som en plattform for den første fasens profesjonsopprop og naturligvis som arena for debatt. Medienes rolle har vært gjenstand for mye debatt og har satt profesjonsetiske spørsmål, for eksempel knyttet til kildebruk, anonymisering og navngivning på dagsorden. Vi ser fremdeles at debatten blusser opp, nå sist i forbindelse med fokus på seksuell trakassering og maktmisbruk i forlagsbransjen.

– Hva tror du er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe at kvinner blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet?

– Å innse at seksuell trakassering først og fremst handler om misbruk av makt, og at #metoo på ingen måte handler om å moralisere. Tidligere ble ansvaret i stor grad lagt på den enkelte, men #metoo har resultert i at mange flere ser på dette som en strukturell utfordring som må bekjempes på institusjonsnivå, og at arbeidsgivere har et klart ansvar. Den viktigste effekten av bevegelsen er nok at det som før ble godtatt når det gjaldt noen personers maktmisbruk, ikke lenger er det. Selv om de fleste også tidligere var motstandere av seksuell trakassering, var det noe man ofte bare måtte finne seg i. Der er det skjedd en signifikant endring. Seksuell trakassering er ikke lenger stilltiende akseptert.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer