Sorg

Lisas datter ble knivdrept: - Sorg har ingen utløpsdato

Lisa Næblerød opplevde det alle foreldre frykter: Å miste et barn. Det har gått 16 år - og sorgen forsvinner aldri.

SORGEN BLIR IKKE BORTE: Lisa Næblerød opplevde alle foreldres mareritt da datteren ble knivdrept av en eks-kjæreste som 18-åring. Det har gått 16 år - men sorgen er der fremdeles. – Du skal ikke forvente at en person i sorg forblir som den pleier. Livet blir jo aldri det samme når du har mistet en du er glad i. Det betyr ikke at du ikke kan ha et rikt liv, men det blir et annet liv, sier Lisa. Foto: Jonna Fuglsang Keldsen
SORGEN BLIR IKKE BORTE: Lisa Næblerød opplevde alle foreldres mareritt da datteren ble knivdrept av en eks-kjæreste som 18-åring. Det har gått 16 år - men sorgen er der fremdeles. – Du skal ikke forvente at en person i sorg forblir som den pleier. Livet blir jo aldri det samme når du har mistet en du er glad i. Det betyr ikke at du ikke kan ha et rikt liv, men det blir et annet liv, sier Lisa. Foto: Jonna Fuglsang Keldsen Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Lisas datter ble knivdrept av sin eks-kjæreste på en fest på videregående skole.

Det var 3. mars 2006. Cille Næblerød var 18 år og på fastelavnsfest på Hasseris Gymnasium i Aalborg i Danmark sammen med klassekameratene. Hun var kledd som en prinsesse.

Tre dager tidligere hadde hun slått opp med kjæresten David, og det var hennes første fest på ett år. Hun hadde gledet seg euforisk. Nå lå hun i foajeen på skolen, knivstukket til døde av ekskjæresten foran vennene sine.

– Cille hadde ikke vært på fest det året hun ble sammen med David. Han var psykisk syk og veldig sjalu, og Cille forandret seg mye mens hun var sammen med ham. Men etter at hun slo opp, var hun seg selv igjen.

– Hun ble den glade, utadvendte jenta jeg kjente men ikke hadde sett på lenge. Huset vårt ble igjen fylt av venninner som koste seg og tømmer kjøleskapet, minnes Lisa Næblerød.

Erkjenne sorgen

Lisa Næblerød er 60 år i dag og jobber som familieterapeut, stresscoach og mindfulness-instruktør. Hun sitter i det leide rekkehuset i Hirtshals og forteller om dagen for 16 år siden da Cille ble drept. Dagen hun mistet en datter, og Stephanie og Sebastian, da henholdsvis 20 og 8 år gamle, mistet en søster.

Den dagen flyttet sorgen inn i Lisa Næblerøds hjerte, for aldri å flytte ut igjen.

– Jeg ble medlem av «De døde barns klubb». En klubb ingen ønsker å bli med i, sier Lisa.

Lisa opplever hvordan foreldre fortsatt ringer henne for å få råd og forståelse når de har mistet et barn. Fremmede som ringer en fremmed fordi de deler en sorg ingen andre helt vil forstå. Derfor kan de dele smerten med hverandre. Og for Lisa Næblerød er de henvendelsene alltid velkomne.

– Vi trenger hverandre når sorgen rammer. Og hvis du ikke har opplevd å miste et barn, forstår du ikke den sorgen. Det er et helvete på jord, sier hun.

– Da Mia Skadhauge Stevn forsvant og ble funnet død i Aalborg, var det som deja-vu for meg. Jeg kan nesten ikke være i det. Jeg kan føle foreldrene hennes og marerittet de er i.

Fraser som «tiden leger alle sår» og «husk å se på de positive tingene i livet ditt» vil aldri noen gang komme ut av Lisas munn.

– De tingene er sagt på beste måte, men de anerkjenner ikke sorgen, og de skaper bare avstand, sier hun.

DYREBARE MINNER: – Vi har lov til å dele minnene om våre avdøde. For meg er det dyrebart å holde minnene i live og huske den personen Cille var. Og det kan jeg ikke gjøre alene, sier Lisa. Foto: Jonna Fuglsang Keldsen
DYREBARE MINNER: – Vi har lov til å dele minnene om våre avdøde. For meg er det dyrebart å holde minnene i live og huske den personen Cille var. Og det kan jeg ikke gjøre alene, sier Lisa. Foto: Jonna Fuglsang Keldsen Vis mer

Aldri det samme

Livet blir aldri det samme igjen for Lisa Næblerød, og hun vil aldri bli den samme. Det må omgivelsene forstå.

– Du skal ikke forvente at en person i sorg forblir som den pleier. Livet blir jo aldri det samme når du har mistet en du er glad i. Det betyr ikke at du ikke kan ha et rikt liv, men det blir et annet liv.

For Lisa er det et liv hvor datteren Cille ofte er i hennes bevissthet og i fortellingene. Det er viktig for Lisa Næblerød å holde minnet og historiene om Cille i live. Og det må andre akseptere og forstå.

– Vi har lov til å dele minnene om våre avdøde. Og andre skal ikke være redde for at de skal rive opp sorgen hvis de snakker om den avdøde. Tvert imot. For meg er det dyrebart å holde minnene i live og huske den personen Cille var. Og det kan jeg ikke gjøre alene.

– Hvis Cille ties ihjel, dør hun jo en gang til. Det er for smertefullt. Sorg er et uttrykk for kjærlighet. Og jeg slutter ikke å elske Cille fordi hun er død. Jeg har behov for å dele min kjærlighet. Jeg har behov for å snakke om Cille.

Ingen anger

Selvbebreidelse kan være sorgens uutholdelige følgesvenn når noe så tragisk og uventet skjer. Hvis jeg bare hadde... Hvis jeg ikke hadde... Da hadde det kanskje ikke skjedd...

Slik er det ikke for Lisa Næblerød. Hun har aldri bebreidet seg selv. Hun vet at hun gjorde hva hun kunne og burde. Og hun kunne ikke ha forhindret det som skjedde.

– Hadde det ikke skjedd på skolen på fredag, hadde det kanskje skjedd på butikken på tirsdag, sier hun og avfeier all tvil.

– Jeg kunne saktens se at Cille var i et usunt forhold og at hun ikke var hadde det bra. Men jeg kunne ikke ha hindret Cille i å møte David. Det ville hatt motsatt effekt, og det måtte være Cilles egen avgjørelse. Jeg viste henne hele tiden at jeg var der for henne. Det visste hun. Jeg kunne ikke ha gjort det på noen annen måte, fastslår Lisa Næblerød.

Lisa forteller hvordan hun så datterens ellers høye selvbilde smuldre opp foran øynene hennes.

– Cille mistet rett og slett evnen til å se hva som var rett og galt i et forhold. Hun trakk seg vekk fra venninnene sine, og hun og David isolerte seg som par. Cille gled langsomt vekk fra oss.

– Jeg gjorde alt for å prøve å ikke være fordømmende. Vi kan jo godt huske fra vår egen ungdom hvordan vi sa nei til foreldrene våre, og her fungerer det bare motsatt hvis foreldrene prøver å forhindre et forhold. Cille sa til meg at jeg ikke skulle være urolig.

Et nært forhold

Lisa Næblerød hadde et nært og fortrolig forhold til datteren. Og hun stolte på datterens dømmekraft.

– Cille var moden for alderen. Hun ville bli barnepsykolog. Selv studerte jeg psykologi på den tiden og vi hadde mange gode samtaler.

En dag kom Cille og fortalte om en episode der hun ikke klarte å skille om det var hennes egen virkelighet eller Davids forvrengte historie som var den riktige versjonen. Da satte Lisa foten ned.

– Hun følte det som om hun hørte stemmer og holdt på å bli gal. Hun var i tvil om hva som var virkeligheten. David hadde fått henne til å tvile, sier Lisa og legger til:

– Uff, jeg får helt gåsehud nå når jeg snakker om det.

Her tvilte ikke Lisa Næblerød et sekund på at nå måtte hun gripe inn og ta ansvar for datterens liv.

– Jeg sa til Cille at nå tok jeg over. At de begge måtte ha hjelp. Så tok jeg telefonen hennes, ringte David og sa han måtte få hjelp og at han ikke fikk kontakte Cille.

– Jeg skulle på forelesning i Aarhus den helgen, men jeg ble hjemme. Cille sov hele helgen. Hun var så utslitt. Hun hadde kjempet for å holde fast ved seg selv.

En uke senere ringte David og sa at han hadde vært på hjelpetjenesten for ungdom og fått hjelp. Han ville fortsatt gjerne være kjæresten til Cille.

– Cille hadde et enormt hjelpe-gen. Det kjenner jeg fra meg selv, og det er ikke alltid bra. Cille og David ble kjærester igjen. Men i løpet av uken de hadde vært fra hverandre, hadde Cille funnet så mye tilbake til seg selv at David aldri kunne nå henne igjen.

Innser undertrykkelsen

Rundt juletider skriver Cille tredjeårsoppgave i dansk og psykologi. Hun velger å analysere Naja Marie Aidts novelle «Lille Fedtøre». En novelle om en ung kvinne som lar seg dominere og undertrykke av en mann.

- En dag kom Cille ned til meg og sa: «Mamma, det er jo jeg som er Lille Fedtøre». Noen dager senere gjorde hun det slutt med David, og vi var glade for at hun var fri.

Cilles nye frihet varte i tre dager, deretter ble hun knivstukket til døde av ekskjæresten, som deretter tok sitt eget liv.

– Dagen før var Cille og jeg sammen hele dagen. Det skjedde sjelden ellers. Og da jeg var på vei til Vejle på fredag, snakket vi så mye i telefonen at mobilen min ble tappet for strøm.

«Jeg elsker deg», var de siste ordene Cille sa til Lisa.

Lisa Næblerød fortsatte samtalen med Cille da hun skrev dagbok etter at hun døde. Det gjorde hun hver eneste dag i halvannet år. Dagboken ble senere til boken «Hva er sorg annet enn et uttrykk for kjærlighet».

– Dagboken var en ubevisst handling. For ikke å bli gal. Den var både dyster, stygg og morsom. Du går fra mørkt til lyst og omvendt. Men jeg måtte også slutte med dagboken. Og jeg har vært flink til å kjenne på at nå må jeg stoppe opp og gjøre noe annet.

Lisa snakker fortsatt med datteren sin. Det slutter hun aldri med.

– Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror det er mulig å finne en mening bak alt. Også noe så meningsløst. Jeg er ikke i tvil om at Cille fortsatt er her. Jeg møter henne hele tiden, i min meditasjon, i naturen. Men jeg kan fortsatt være fullstendig knust av tapet.

- Jeg savner Cilles unike personlighet. Hun var et veldig spesielt lite menneske og en glad sjel. Jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å møte henne igjen, og jeg er dypt takknemlig for at jeg har den troen jeg har. Jeg har et meningsfylt liv og mange gode venner. Ikke alle vennene mine deler min overbevisning, men de aksepterer at jeg har den. Det er noe som er mye større enn oss selv.

Lisa Næblerød har opplevd stor veldedighet, og hun ble støttet av nære venner i den første tiden. En tid da hun veide 40 kg og hadde dager da hun måtte bades og mates.

– Det er jeg dypt takknemlig for. Vi må være der for hverandre i sorgen. Og vi må aldri, noensinne, late som om det ikke skjedde. Jeg snakker ofte med og om Cille. Og jeg har fortsatt tre barn. Det ene barnet lever bare ikke lenger.

Lisa Næblerød jobber som familieterapeut, stresscoach og mindfulness-instruktør. Hun har også utgitt bok og har flere kurs, som kan finnes på nettsiden hennes, simple-being.dk. Artikkelen om Lisa stod først på trykk i det danske bladet Søndag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.