- Kvinner over 40 kan ikke være dritings på bar

Hovedpersonen i hennes nye bok «SUPER» tør å si og gjøre alt det som forfatteren Marie-Louise Hansen ikke selv turte, da hun ble singel i begynnelsen av 40-årene.

FEIL FORVENTNINGER: Jeg kan bli indignert over forventningene man har til hvordan kvinner på min alder skal oppføre seg. Det er en forventning om at man skal gi plass til de yngre generasjoner. Man kan ikke få lov til å være henne som sitter på en bar og drikker seg full en fredagskveld. Da er dumt og patetisk, sier den danske forfatteren Marie-Louise Hansen. Foto: Christina Jensen
FEIL FORVENTNINGER: Jeg kan bli indignert over forventningene man har til hvordan kvinner på min alder skal oppføre seg. Det er en forventning om at man skal gi plass til de yngre generasjoner. Man kan ikke få lov til å være henne som sitter på en bar og drikker seg full en fredagskveld. Da er dumt og patetisk, sier den danske forfatteren Marie-Louise Hansen. Foto: Christina Jensen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hun har selv vært en del av det.

Det var som om man inngikk en kontrakt på forhånd. Man skulle se ut på en spesiell måte, oppføre seg på en spesiell måte og handle i riktige butikker med økologiske varer i hyllene. Man dro til kjøpmannen Ren Kost & Kropp, på vinbaren eller på ammecaféen. Her møttes mødregrupper om fertilitetssnakk, og barn ble prosjekter. Utenfor kjørte fedrene rundt på Christianiasykler.

Men forfatter Marie-Louise Hansen hadde mest lyst til å tenne en sigarett og spasere ut av døren i sine høye stiletter med hæler som lagde merker i tregulvet.

– Det er ikke fordi jeg vil røyke barn opp i ansiktet, skynder hun seg å si. Men hun var lei av den politiske korrekthet som gjennomsyret gaten.

De fleste kaller den Jægergårdsgate i Aarhus. Marie-Louise Hansen kalder den Speltghettoen. Hun synes den ligner en kulisse fra en dukkefilm, og hun besluttet – mens hun selv var en del av miljøet – at gaten skulle være rammen for hennes nye roman. Marie-Louise Hansen er forfatteren bak «SUPER», som kom ut i Danmark i november.

En samtidsroman som setter det moderne mennesket under et forstørrelsesglass. En superrealistisk fremstilling, hvor seks menneskeskjebner flettes sammen.

Gjennom hovedpersonen Stine har Marie-Louise Hansen fått lov til det hun ikke selv helt turte da hun – som hovedpersonen – var singel i starten av 40-årene og følte at hun hadde tapt sin markedsverdi. Boken er et oppgjør med forventninger og perfekte normer man skal innordne seg under når man blir eldre. For det å bli voksen er ifølge Marie-Louise Hansen en illusjon.

– Det er en uniform vi tar på. På samme måte som barn lærer trafikkregler skal man som voksen navigere etter regler i samfunnet, sier Marie-Louise Hansen.

Skoda eller Lamborghini

Marie-Louise Hansen er i dag 48 år og har gått fra reklamebransjen til å bli forfatter. Da hun begynte å skrive boka var hun selv i begynnelsen av 40-årene og hadde nettopp blitt singel. Det var ikke morsomt å komme ut på singelmarkedet igjen. Hun opplevde alle «de klossede situasjonene man kommer ut for når man skal finne en mann i moden alder». I «SUPER» vil hovedpersonen Stine gjerne holde fast på sin ungdom og kan samtidig se at alle venninnene velger å få barn. Hun er derfor veldig alene i livet og i de utfordringene hun står med.

- Og det følte jeg kanskje også jeg var på dette tidspunktet, og jeg følte også for første gang – som Stine også strever med – at man var blitt litt usynlig, forteller Marie-Louise Hansen.

Det var ikke bare usynliggjørelsen som gikk inn på Marie-Louise Hansen. For der er noen ting man ikke «må», når man har fyllt 40 år. I boka møter man først Stine som er er ulykkelig forelsket i sin sjef etter flere år. Hun forelsker seg i den uoppnåelige mannen hun ikke kan få og lærer ikke av de erfaringene.

– Når man blir voksen er det en forventning om at man kan legge en slik forelskelse bak seg og komme videre. Så går man i terapi. Alternativet er å finne en søt og rar mann som kjører Skoda, men det hjelper ikke, hvis hun bare vil ha han som kjører Lamborghini, sier hun og ler.

– Hvis du er 45 år er det et kodeks om at du bør du være klokere. Det er litt mislykket å være 45 år og forelsket i en som man ikke kan få, sier Marie-Louise Hansen.

Det med å bli eldre, men ikke klokere, var en helt klar følelse Marie Louise Hansen gjenkjente.

– Jeg er ikke sikker på om jeg selv vet hvordan det er å være voksen. Man får barn og ansvar, men det der med å sette tilside behov som voksen, det har jeg ikke opplevd at noen har gjort, sier hun.

Mange jevnaldrende kvinner rundt Marie-Louise Hansen hadde spedbarn, mens andre hadde voksne barn, og så var det noen – inklusiv henne selv – som drakk seg fulle og danset på diskoteker.

– Kvinner over 40 kan ikke være dritings på en bar uten å bli sett ned på. De andre gjestene er folk du kunne vært mor til, sier hun.

Dating var som en jobbsamtale

Derfor fant hun fort ut av at datinglivet skulle leves ut på nett. Hun dro til fotograf og fikk skrevet en interessant profiltekst. Hun gjorde virkelig noe ut av profilen, så hun kunne møte den rette mannen. Men det kom ingen henvendelser.Og når det endelig gjorde det, var det slett ikke det hun drømte om. Så satt hun med beskjeder fra menn med tykke mager og en boksøl i hånden foran webergrillen, hvor det sto om hun var for fisefin.

– Jeg har aldri opplevd noe sånt før, sier hun.

De mennene hun søkte hadde ikke lyst til å møte kvinner på deres egen alder. Menn på 50 ville ha yngre kvinner og yngre menn ville ha kvinner de kunne få barn med. Hun stod derfor igjen med en følelse av at hun hørte under en kategori hvor hun ikke kunne score noen steder. Hun var for gammel for diskotekene, for gammel for de jevnaldrende, men følte seg altfor ung til bare å ta til takke med hvem som helst.

Hun opplevde også – når hun en gang i blant endelig møtte en interessant jevnaldrende mann – at hun skulle passe inn i det hullet ekskona hans hadde forlatt. Hun skulle være den rette for barna hans. Men hun ville i virkeligheten bare at mennene så henne, før hun inngikk en kontrakt med tre barn:

– Det var som jobbsamtaler fremfor dater. Jeg skulle passe inn som et kjøleskap. Det var en følelse av å ikke bli begjæret, ikke å bli sett.

Marie-Louise Hansen sa ja til å møte en mann som umiddelbart virket interessant. De skulle møtes etter jobb. Men da han ankom viste det seg at han bare hadde 15 minutter til en kopp kaffe med henne, han skulle hente barnet sitt på skolen. 15 minutter, hvor de umulig ville kunne rekke gjennom noe mer enn en sjekkliste. Og det fikk henne til å gi opp datinglivet.

– Det gjorde meg sint, tror jeg. Men det ga meg den første idéen til å bygge opp karakteren i boka, sier hun.

Og karakteren Stine får lov til at være litt for mye. Hun insisterer på å være den hun er.

– Jeg levde nok litt gjennom henne, sier Marie-Louise Hansen.

– Hun får lov til å gjøre noen av de tingene jeg gjerne vil gjøre, og stille noen av de spørsmålene jeg også gjerne vil stille, men som jeg kanskje ikke helt tør stille.

50-åringer tungekysser ikke på gata

Hun håper det kommer en befrielse av forventningene som er knyttet til kvinner i 40-årene. Man skal både kunne snakke om å være mor og å være kvinne tett på overgangsalderen.

– Jeg kan bli indignert over forventningene man har til hvordan kvinner på min alder skal oppføre seg. Det er en forventning om at man skal gi plass til de yngre generasjoner. Man kan ikke få lov til å være henne som sitter på en bar og drikker seg full en fredagskveld. Da er dumt og patetisk, sier Marie-Louise Hansen.

Det er også noe annet hun har bitt seg merke i. Retten til romantikk i det offentlige rom er også gitt videre til den nye generasjonen. Mennesker på hennes alder står heller ikke og tungekysser på gata.

– Hvor ofte ser man noen på 50 år som kysser lidenskapelig ute på gata? Det forventes at vi går i ett med tapetet og overlater det til de som er yngre. Det er jeg lei av.

Hun synes det er en tendens til at man med alderen mister seg selv og kun er til for andre.

– Med tiden blir man hun som sitter på pleiehjem og skal være glad for bilder av barnebarna. Men man er jo den man alltid har vært. Man kunne også gitt sin gamle bestemor en Chanel-kjole eller pene smykker, sier Marie-Louise Hansen.

Møter romantikken

Da Marie-Louise Hansen etter episoden med den 15 minutter lange kaffedaten ville lukke sin datingprofil, fant hun en beskjed fra en mann.

– Beskjeden var perfekt avbalansert. Han kommenterte på hvordan jeg så ut, men ikke på en flau måte. Søt, komplimenterende. Han forventet ikke at jeg skulle svare, men han ville bli glad hvis jeg gjorde det. Den var vinklet som den perfekte gentleman ville gjøre det.

Hun møtte en som hun selv, handlet på de store følelsene og den slags spontane beslutninger som normalt hører ungdommen til. De flyttet sammen etter bare et halvt år. Hun sa opp jobben sin og flyttet fra Aarhus til Sjælland langt ute på landet. Hun fikk en følelse av å være ung igjen sammen med ham.

– Det var rart å møte en mann som var romantisk, sier hun.

Som 45-åring ble de gift, og i dag bor hun med ham og hennes to bonusbarn. Og hun har likevel latt seg inspirere litt av sin hovedkarakter Stines mot. For med ham turte hun godt å tungekysse på gata da de var nyforelskede.

– Vi viste vår kjærlighet offentlig, som om vi var unge.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.