Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Jeg har fått tilbud om uføretrygd tre ganger, men jeg strittet imot, sier Knut Ulrik Sundsvold, som i dag er rollemodell for lærlinger med ulik bakgrunn. Noen kommer rett fra skolebenken, andre har kommet skjevt ut i livet, vært langtidssykmeldt eller av andre grunner ikke har fått livet helt til. De kommer til bedriften Velle i Tønsberg senere i livet, slik Knut gjorde.

– Jeg kjente jeg hadde ressurser og nektet å gi opp selv da jeg var på kjøret. At jeg nå er lønnsmottaker og skatteyter med mulighet til å løfte frem andre, er stort for meg.

Veien tilbake: I 22 år var Marianne (54) fanget i rusens helvete

Vi Pluss

Nøkkelen til å finne kjærligheten som voksen

Vi Pluss

Familien betyr alt

Knut vokste opp på Nøtterøy, og beskriver en trygg og god barndom. Han vokste opp med foreldre, storesøster og bestemor. Storesøster var streng, og Knut lærte tidlig at han aldri skulle plage andre, den lærdommen er han takknemlig for.

Annonsørinnhold

Nordea pensjon

Knut bor nå på Revetal, også i Vestfold og Telemark fylke, sammen med sin samboer. De to hadde et opphold på 20 år, før de fant tilbake til hverandre igjen.

Knut hadde to biologiske barn, sønnen døde for fire år siden og datteren er nå 22 år. Han har to bonusdøtre på 40 og 42 år, som han beholdt kontakten med også da han ikke var sammen med moren deres. Han beskriver dem som fantastiske, og forguder de seks bonusbarnebarna.

– Jeg er nok svært familiekjær, og har det aller best når jeg er sammen med den nære familien, sier Knut.

– Men det er ingen selvfølge at jeg skulle få så godt og nært forhold til alle sammen. Jeg er både ydmyk og takknemlig. Jeg kan ikke skru tiden tilbake, det som er gjort er gjort. Men jeg prøver å være en så god samboer, pappa, bonuspappa og bestefar som mulig. Jeg er selv oppvokst i et varmt og godt barndomshjem, der jeg fikk masse kjærlighet og omsorg. Og jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv for at det gikk som det gikk.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Mistet jobben til sjøs

På skolen var Knut klassens klovn, som aldri fant seg helt til rette. Han var urolig, klarte ikke å konsentrere seg skikkelig med og fant på mye tull.

Først da han begynte på sjømannslinja på en folkehøgskole, følte han en viss tilknytning til både fag, lærere og medelever. To uker etter at folkehøgskolen var ferdig, reiste Knut til sjøs. Han hadde allerede da snust litt på hasj, og han røkte marihuana på lugaren de årene han seilte.

– Jeg trivdes på sjøen, og involverte ingen andre i røykinga mi. Jeg kan ikke skylde på annet enn nysgjerrighet og dumskap, sier Knut ærlig.

– I 1981 gjorde jeg en tabbe da jeg skulle mønstre av i Singapore. Jeg glemte å kvitte meg med marihuanaen, som ble funnet i en fyrstikkeske i bagasjen min. Det var ikke store mengden, men det endte med tre uker i fengsel. Jeg var 21 år og lengtet hjem til min omsorgsfulle mamma.

Heldigvis var ikke Knut helt alene. En person fra Sjømannskirken så opptrinnet der Knut ble tatt, og en ambassadesekretær besøkte ham i fengselet.

– Jeg mistet imidlertid jobben på sjøen, og reiste hjem. Da var mamma alvorlig kreftsyk, og jeg prøvde å ta meg av henne, sier Knut.

– Dessverre brukte jeg mammas sykdom til å skaffe meg både amfetamin og sterkere stoff. Det var ingen fastlegeordning den gangen, så jeg oppsøkte et utall leger og ba om flere medisiner til min syke mor. Da mamma døde, balla det virkelig på seg for meg.

Hva er riktig bruk av sovemedisiner?

Vi Pluss

Uføre-avslag fra Nav? Her kan du likevel få uførestøtte

Vi Pluss

Sprakk etter ti år

Nå fulgte år der alt dreide seg om rus, særlig heroin og amfetamin, og skuddene ble det viktigste i livet. Knut hadde noen løsjobber, som fungerte en periode, han ble også kriminell for å få penger til å kjøpe dop. Knut hadde barn og bonusbarn, og nådde bunnen da de forsto hvor ille det var fatt med ham.

– Jeg var en person det ikke var hyggelig for dem å møte på gata, det ønsket jeg inderlig å gjøre noe med, sier Knut.

I perioden 1992 – 1995 var han gjennom et behandlingsopplegg som ga økt livskvalitet og glede. Han holdt seg nykter i ti år, og har ingen god forklaring på hvorfor han raste utfor igjen. Familielivet raknet, og Knut følte at hele livet revnet. Det var hardt å skaffe penger til rus, i perioder stress med politiet og det ble noen fengselsopphold.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta tak i dette mens jeg fremdeles hadde litt ressurser igjen, og søkte om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Personer som er avhengige av heroin eller morfin, kan få behandling med opioidholdige legemiddel i kombinasjon med andre rehabiliteringstiltak, og jeg fikk innvilget LAR med Metadon, sier Knut.

– Jeg fikk en fantastisk behandler i Tønsberg kommune, og vi samarbeidet godt. Behandleren min maste stadig om at jeg skulle se på tilbudet til arbeids- og inkluderingsbedriften Velle. Den sjette gangen hun nevnte dette, gikk jeg med på å undersøke hva de kunne tilby, bare for å glede henne og få slutt på maset. Det er det smarteste jeg har gjort.

Alvorlig syk eller skadet partner: - Du vet aldri når du får behov for denne fullmakten

Vi Pluss

Ufør og AFP: Feiler du her, kan du miste pensjonsretten

Vi Pluss

En modell som fungerer i praksis

– Jeg kom til Velle for 14 år siden, og her har jeg blitt, sier Knut, som fullroser både de ansatte og modellen de bruker på arbeids- og inkluderingsbedriften.

– Her er det stor takhøyde, raushet og en god miks av mennesker som har kommet av ulike årsaker. Aldersspennet er stort, cirka 16 – 60 år, alle blir inkludert, vi utveksler erfaringer, støtter og lærer av hverandre.

Daglig leder ved Velle, Siv Hjertø, forteller at på Velle er fokuset å se og formidle hvert enkeltmenneskets egenskaper, motivasjon og ambisjon til å bli verdiskapende for seg selv og samfunnet.

– Vi har svært gode resultater, og gjennom å bruke praktiske yrkesfag som verktøy for utenforskap, bidrar vi til at mennesker lykkes og ikke minst at næringslivet i regionen har tilgang på godt kvalifiserte fagarbeidere, sier hun.

Daglig leder forteller videre at deltakere og elever hos Velle har svært ulik bakgrunn og behov for bistand for å komme i varig arbeid eller utdanning. Et samarbeid med Nav, fylkeskommuner og kommuner er som regel utgangspunktet. De har også deltakere som kommer direkte fra privat næringsliv, som trenger en sertifisering eller videre opplæring innen et av Velles 12 fagbrevløp.

– Det spesielle hos oss, er at vi i stor grad bruker yrkespraksis og opplæring i yrkesfag som et verktøy for å gi folk formell kompetanse. Med et fagbrev eller et kompetansebevis står man mye sterkere for å få jobb, og beholde arbeidet, sier Siv Hjertø.

Netthandel av kosttilskudd:- Medfører en risiko

Vi Pluss

– Velle har eget opplæringskontor og er selvfølgelig lærebedrift. I vår bransje valgte dessverre mange av våre kollegabedrifter å skalere ned praktiske arenaer, mens Velle valgte å gå motsatt vei. Det har vist seg å være et smart trekk, når vi ser på dagens enorme behovet for fagarbeidere.

Daglig leder forklarer at det viktigste for Velle er at deltakeren har et ønske om endring av egen situasjon. De stiller med bistand og hjelp innen både motivasjon, økonomi, mellommenneskelig kommunikasjon og utholdenhet. De stiller også krav til sine deltakere og elever.

– Tilnærmet alle våre deltakere kommuniserer at det å bli stil krav til har vært en viktig faktor for å gjøre en endring. Vi forventer at deltakeren kommer som avtalt og virkelig ønsker å bidra på en positiv måte, enten det er i en barnehage, på kjøkken/kantine, i resepsjonen eller innen mekanisk produksjon, sier Siv Hjertø.

– Velle har en egen modell for motivasjon og veiledning, hvor respekt for enkeltmennesket vektlegges. De er alle en del av Vellefamilien, vi savner dem når de ikke kommer som avtalt, og dette formidles. Ut over det benytter vi en rekke metoder og teknikker som er kjente pedagogiske verktøy.

Etter fire år som Livs kjæreste fikk Kristin en støkk: - Jeg begynte å ane at noe var galt

Vi Pluss

Fra lærling til veileder

Da Knut begynte som lærling for å bli CNC-operatør, var han 49 år og veide 67 kilo. Med en høyde på 190 centimeter var han ganske skrapa, og han har siden fått høre at noen trodde han skulle slutte eller dø i løpet av den første uka. CNC står for Computer Numerical Control og CNC-operatøren bruker datamaskin til å styre mekaniske maskiner og lage komplekse deler i metall eller andre materialer.

Knut satte sin ære i å møte presis, han tok ansvar og utførte alle arbeidsoppgaver med stor nøyaktighet.

– Det var mye nytt å sette seg inn i, og jeg var jo ikke helt ung lenger. Men jeg var fast bestemt på å få maksimalt ut av den nye sjansen jeg hadde fått. På Velle ble jeg møtt med en tiltro som betød alt for meg, sier Knut.

– Underveis i prosessen, ble jeg tilbudt jobb som veileder og instruktør i laseravdelingen.

Dette var en tillitserklæring jeg aldri hadde drømt om, og jeg takket selvsagt ja.

Knut forteller at han stortrives i jobben, der ingen dager er like. Han møter mange ulike mennesker, ofte med litt bagasje, og han legger vekt på at alle skal føle seg trygge i det nye miljøet.

– Jeg sender aldri nye lærlinger alene til lunsj, før jeg ser at de har noen å sitte sammen med og føler seg komfortable, forteller Knut.

– Velle er en fantastisk arena, og jeg kan ikke få takket nok for den nye sjansen jeg fikk her. Og kan jeg gjøre en forskjell for andre, slik at de også får et bedre liv, er det virkelig en vinn-vinn-situasjon.

Siv Hjertø sier at Knuts historie et fantastisk resultat på Velles mandat og ambisjon. Han har selv gjort hele jobben, og Velles ansatte og andre deltakere var og er hans heiagjeng.

– I dag er Knut en utrolig ressurs for selskapet. Han besitter en erfaring med det å stå på utsiden, som mange av oss andre ikke har, og ikke minst deler han sin kompetanse med deltakere, ansatte og omverdenen på en utrolig fin måte, avslutter Siv Hjertø.

– Fra det øyeblikket Tomas ble skadet, ble arbeidslivet lyset - og familielivet ble mørkere

Vi Pluss