Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ingen av dem var klare for noe forhold da de møttes på datingstedet «Møteplassen» i 2010. Men gode venner ville både Lisbeth Sæthern og Jan Skjerven ha.

– Jeg var på noen dater før Jan dukket opp, og jeg innså at dating ikke var noe for meg, i hvert fall ikke med de mennene jeg møtte.

Lisbeth rister på hodet og ler godt av seg selv.

– Men jeg likte å skrive med andre på «Møteplassen», så jeg beholdt profilen min.

Så dukket det plutselig opp en profil med bilde av en hytte, ikke et ansikt. Lisbeth ble nysgjerrig. Dessuten hadde hun nesten aldri vært på fjellet, og interesse for mannen bak profilen ble vekket.

Bør du eie eller leie bolig når du blir eldre? Svaret kan overraske deg

Vi Pluss

Janne var sjalu på kjærestens barn: - Følte meg så utrolig smålig

Vi Pluss

Nesten som brevvenner

– Jeg lot meg motvillig overtale til å opprette en profil på «Møteplassen» da en kompis insisterte, sier Jan og humrer.

Annonsørinnhold

Nordea pensjon

– Men at dette skulle endre livet mitt, var ikke i mine tanker. Jeg hadde ikke datet noen, men syntes det var hyggelig at Lisbeth tok kontakt.

Vi.no besøker kjæresteparet i Tønsberg, der de bor i to nesten identiske leiligheter, hun i første, han i åttende etasje. De har skogen som nærmeste nabo og gangavstand til sentrum. Lisbeth har vært skilt og bodd alene i 30 år. Hun har en alvorlig lungesykdom, og ble uføretrygdet som 40 åring. Lisbeth har to døtre og fire barnebarn i nærheten.

Jan var skilt, senere samboer i 20 år, før hun døde i 2009. Han har en sønn og to barnebarn, som bor på Lørenskog. Mens Lisbeth er født og oppvokst i Tønsberg, er Jan Oslo-gutt, som senere har bodd litt ulike steder.

– Vi skrev daglig med hverandre på nettet i tre måneder, og ble på den måten godt kjent, sier Jan.

– Jeg ble skikkelig skuffet hvis jeg ikke fant en epistel fra Jan om kvelden. Jeg forsto fort at han er en skikkelig kar, og vi var ærlige om alt fra første stund. At vennskapet vårt skulle utvikle seg til kjærlighet, hadde ingen av oss drømt om, legger Lisbeth til.

Hun syntes nemlig hun hadde det veldig bra, også før hun møtte Jan. Med en stor venninneflokk, var det alltid noen å spise middag med på lørdager, hun holdt helsen i sjakk ved å gå turer og hun kunne se akkurat hva hun ville på tv. Dette var goder hun ikke ville gi slipp på.

Ekteskap: - Vurder hvilke grep dere kan ta

Vi Pluss

Fra bestevenner til noe mer

I mars 2010 bestemte Lisbeth og Jan seg for å møtes. Begge var spente, men ikke nervøse. De var jo ikke ute etter et forhold, bare en god venn.

– Jeg kjørte til Tønsberg, og Lisbeth hadde valgt ut en restaurant med vietnamesisk mat. Hvorfor hun valgte utenlandsk mat, vet jeg ikke, for vi er begge mest glad i tradisjonell, norsk husmannskost, sier Jan og ler.

– Samtalen fløt lett, Lisbeth var grei og hyggelig å snakke med, og det gjorde ikke noe at hun i tillegg var søt å se på.

Kaffen drakk de hjemme i leiligheten til Lisbeth. Da Jan skulle kjøre hjem, lå det lapp på frontruta med navn og nummer. Noen hadde vært uheldig og kjørt på bilen hans, så støtfangeren lå på bakken. Jan ordnet med leiebil til seg selv, og Viking hentet hans egen bil, som ble reparert på et verksted i Tønsberg.

– Derfor måtte du jo komme tilbake, sier Lisbeth og ler.

Paret fleiper med at det var avtalt spill. Det er både humor og galgenhumor mellom dem, og ingen tar seg selv så høytidelig. De kan le både med og av hverandre.

Nå begynte paret å pendle mellom Tønsberg og Krokstadelva, der Jan bodde. Han innrømmer at han kjente en gryende forelskelse. Møtene ble mer og mer betydningsfulle for begge to, og første overnatting skjedde på Lisbeths bursdag 13. mai.

– Da redde jeg pent og pyntelig opp på gjesterommet, sier Lisbeth lurt.

- Glemmer å søke: Dette kan du få som ufør fra andre enn Nav

Vi Pluss

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Vi Pluss

Flyttet inn i samme blokk

Lisbeth forteller ærlig at hun ikke var forelsket, men at hun i Jan fant alle verdier hun så etter i en mann. Da de ble enige om å være kjærester, ikke bare venner, kjentes det riktig for begge. Med livserfaring på godt og vondt, visste de hvordan de ville ha det.

– Noe av det første jeg sa, var at jeg aldri ville bo sammen med noen igjen, sier Lisbeth.

– Det var et krav jeg fullt ut aksepterte. Jeg hadde heller ikke noe behov for samboerskap, sier Jan.

Lisbeth mener at med vennskap som grunnmur, er den dype kjærligheten de nå føler for hverandre, tryggere enn en hodestups forelskelse. De bestemte seg for å slette profilene på «Møteplassen» med en gang de begynte å date.

Jan flyttet stadig nærmere Tønsberg. Tidligere hadde han flyttet for å slippe all helgetrafikken til hytta på Dagalifjellet, nå var Vestfold og Tønsberg trekkplasteret. Og da det ble en leilighet ledig i blokka der Lisbeth bor i 2018, slo han til. Nå er han fullt innlemmet blant de andre beboerne, og han er også leder for sameiet i blokka, noe som fører ganske mye arbeid med seg.

– Jan er kjempeflink og har sklidd rett inn i miljøet her, sier Lisbeth.

– Det er 40 leiligheter i blokka, og så å si alle kjenner hverandre.

Nøkkelen til å finne kjærligheten som voksen

Vi Pluss

Svarte nei på frieriet

– Selv om vi ikke skulle bo sammen, ville jeg gjerne formalisere forholdet vårt, så jeg fridde til Lisbeth, sier Jan.

– Da hun svarte nei, tok jeg det likevel ikke så tungt. Vi valgte å forlove oss nyttårsaften 2011, og feiret det med god mat og drikke for oss selv.

Begge viser frem ringene sine. Jan forklarer at det ikke var så viktig med ekteskap, han ville bare ikke miste Lisbeth, som han var blitt så glad i. Hun hadde sagt tydelig fra at noe annet enn særbo var uaktuelt, noe som passet Jan også godt.

– Vi har begge dårlige erfaringer med arveoppgjør, der den ene har blitt sittende med skjegget i postkassa, sier Lisbeth.

– Vi har barn hver for oss, og synes det er enklere å eie hver vår leilighet, selv om det betyr høyere månedlige utgifter.

Jan legger til at de nå slipper å bekymre seg for hva som skjer hvis den ene faller fra. De har en ryddig, atskilt økonomi, men har også en felles konto der begge setter inn et fast beløp hver måned.

– Vi hadde mange fine turer på hytta mi, men valgte å selge i 2019, da vi gjerne ville se mer av inn- og utland. Dermed kjøpte vi bobil og vår felles bankkonto er en bobilkonto, forklarer Jan.

Selv om begge er pensjonister, jobber Jan gjerne et par dager i uken som bussjåfør. Men han styrer arbeidstiden selv, og innimellom drar paret på reiser både med og uten bobil.

– Vi er eventyrlystne og liker å oppleve nye steder, og det er ikke mange kroker av Norge vi ikke har sett, sier Jan.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Samlivsbrudd i 60-70-årsalderen kan få store økonomiske konsekvenser

Vi Pluss

Både fordeler og ulemper

Randi Christophersen er sosionom og coach ved Businessoglivglede. Hun ser både fordeler og ulemper med å bo hver for seg, spesielt som godt voksne.

– For mange kan det være godt å ha et sted å trekke seg tilbake, et eget fristed, der ingen andre bestemmer, sier sosionomen.

– Samtidig kan det virke noe uklart for familie og venner hvilket forhold de egentlig har.

Randi Christophersen påpeker faren for to adskilte liv, med venner og familie, når paret velger særbo. Dersom de ikke har fokus på dette, kan det bli en tosomhet som kan gå på bekostning av hva paret faktisk har hatt og egentlig ønsker videre. Det blir i tillegg dyrt med to husholdninger med utgifter til husleie, strøm, forsikring og annet begge steder.

– Her er folk forskjellige. Noen mister gleden av felles innkjøp, innbo og det å skape trivsel og hygge rundt seg. Andre setter pris på å kunne gjøre sine egne prioriteringer i forbindelse med økonomi, investeringer og stil i hjemmet, sier Randi Christophersen.

– De slipper uenigheter om inngrodde vaner og uvaner, gleder seg til å treffes og tar hverandre ikke for gitt. De kan planlegge felles aktiviteter og se frem til disse.

Sosionomen påpeker at fysisk avstand mellom boligene har mye å si for hvordan et par får særbo til å fungere. For noen er det mest naturlig å møtes i ett av hjemmene, mens andre kan bytte på, eller til og med gå ut og inn hos hverandre.

– Det finnes ingen fasit, men det er viktig at paret veier for og imot, før de bestemmer seg for boform, sier Randi Christopersen.

– Blir den ene boligen solgt, kan det være vanskelig å gå tilbake til særbo, hvis man skulle ombestemme seg.

Gift, skilt eller samboer? Dette kan sivilstatus bety for pensjons-økonomien

Vi Pluss

Vinn-vinn ordning

Lisbeth og Jan forteller at de treffes hver dag, ofte flere ganger om dagen. De har egne nøkler og går inn og ut hos hverandre, uten å avtale noe på forhånd. De spiser middag hos hverandre, og de spiser middag hver for seg. De går tur hver dag, handler ofte sammen og tar ting som de kommer. De synes boformen gir dem fordelene av både å være sammen og å ha alenetid. På grunn av en øyesykdom, kjører ikke Lisbeth bil lenger, og hun er glad for å ha en kjæreste som liker og er flink til å kjøre.

– Når Jan jobber, finner jeg på andre ting. Selv om vi er veldig glade i hverandre, er vi ikke avhengige av den andre for å ha det bra. Vi er vant til å være selvstendige og fikse og ordne begge to. Jeg innrømmer at jeg kan være sær, og ingen får blande seg inn i hvordan jeg har det hos meg selv. Men ber Jan om råd angående sin leilighet, får han min ærlige mening, sier Lisbeth.

Jan ler, og sier at Lisbeths tv-avtaler styrer mye av kveldstiden. Han mener hun ser på mye ræl, som ikke interesserer ham. Da kan hun se det hun vil i første etasje, mens han ser på noe annet, leser eller jobber med saker for sameiet. I hverdagene sover de gjerne hver for seg, mens de i helgene ofte overnatter hos hverandre. Heller ikke her blir noe avtalt på forhånd, Lisbeth og Jan liker å gjøre ting så enkelt som mulig.

Paret er også mye barnevakt for barnebarna, og de forteller at de har blitt varmt tatt imot i hverandres familier. De hadde, naturlig nok, hver sine venner da de møttes, men også vennekretsene har smeltet sammen. Lisbeth og Jan feiret sine 70 års dagene sammen, nå har de nettopp feiret felles 75 års dag i et leid lokale, der familie fra begge sider var invitert. Paret synes det er hyggelig at familiene også går så godt sammen.

– Det kjennes trygt og godt å ha Jan noen etasjer opp. Vi har begge opplevd sykdom, og da er det greit å ha noen som kan hjelpe til, og som man kan være hundre prosent seg selv sammen med, sier Lisbeth.

Jan legger til at han tror noen er misunnelige på boformen han og Lisbeth har valgt, og som de får til å fungere så godt. Han refererer til venner som sier:

– Dere to har jo virkelig skjønt det!

Arvingene vil ikke eie familiehytta sammen - hva er alternativene?

Vi Pluss