Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For noen år tilbake fikk jeg en julegave som er den aller fineste jeg noensinne har fått. Da jeg pakket den opp og forsto hva det faktisk var jeg hadde fått, ble jeg rørt til tårer.

Gaven var ikke dyr, den sto ikke på noen ønskeliste og var ikke pakket inn i eksklusivt julepapir.

Derimot var den gjennomtenkt, personlig og unik - og avsenderen hadde investert av sin tid for å lage den til meg.

- Leken kunne kanskje være litt farlig, men det tenkte vi aldri på

Jeg er så heldig å ha en bestevenninne som har kjent meg nesten hele livet - helt fra første klasse på barneskolen og frem til nå. Vi var typiske bestevenninner som tilbrakte mye tid sammen både i barne- og ungdomsårene. Jeg er også så heldig at hun har skrevet dagbok i hele denne perioden, hvor jeg er et fast, til tider daglig innslag i hennes betraktninger.

Gaven hennes til meg besto i å skrive over i en annen bok, for hånd, samtlige dager fra sine mange år med dagbøker der jeg er nevnt.

Minner fra barneskolefriminutt, ungdomsfrustrasjoner og russetid, fra tiår som for lengst er over. Alt fra store til tilsynelatende uvesentlige øyeblikk. Øyeblikk som til sammen utgjorde livet vårt den gangen, og også viste hvordan livene våre og innholdet i dem forandret seg fra år til år.

24. mars 1990. «Kjære dagbok! I dag ringte Berit i åtte-tida. Hun var veldig lei seg fordi katta deres, Pernille, er død. Den ble påkjørt i går kveld. Det var veldig trist».

16. november 1992. «Kjære dagbok! Berit kom hit. Vi spilte Super Mario 3, så måtte vi ut og hjelpe mamma med å bære ved».

21. november 1998. «Kjære dagbok! I dag er det russekro og 80-tallsparty. Berit kom til meg så vi kunne "pynte oss" med kreppet hår og rosa øyenskygge».

Hele den romjula satt jeg og leste i min egen, personlige tidsmaskin. Jeg ble fraktet tilbake til en tid som ikke lenger fins, og fikk et unikt tilbakeblikk på tiår som bli stadig fjernere:

Middager vi spiste, mennesker vi kjente, hendelser jeg hadde glemt. Og et vemod over alt som har vært og ikke er lenger.

Samtidig løftet gaven frem minner som utgjør store deler av grunnlaget for vårt vennskap. Tid investert i et vennskap har en langt høyere verdi enn en dyr julegave, noe denne gaven for meg er det beste eksempelet på.