Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg var ikke forberedt på alle senskadene. Da jeg fikk kreft, var jeg selvsagt mest opptatt av å overleve. Men cellegiftbehandlingen har påvirket kroppen og livskvaliteten negativt i alt for stor grad, sier Monica Nilsen.

For utenforstående er det vanskelig å se at Monica Nilsen har vært alvorlig syk. Det svarte krøllete håret rekker til skuldrene, leppestiften er knallrød og ansiktet pent sminket. Hun utstråler en varme og glede som gjør at ingen tenker at bak denne smilende maska skjuler det seg en kvinne med store plager.

For Monica har helseutfordringer så det holder. Fatigue, nevropati, problemer med sår i munnen, dårligere tenner og PST (Posttraumatisk Stressyndrom) for å nevne noe.

– Etter at jeg fjernet puppen vokste det også opp et nytt «bryst» av væsken i sårområdet. Det var grusomt, forteller Monica om en av plagene hun fikk i rett i etterkant av brystkreftoperasjonen.

Tarmkreft: Ikke for sent å endre livsstil i 60-årene

Slår alarm: Frykter at ny kreftbehandling bare blir for de rikeste

Kul i brystet

Det var i oktober 2015 at Monica oppdaget en kul i høyre bryst, en kul som minnet om en steinhard ert. Med det samme tenkte hun ikke så mye over det. Mor og sønn skulle til London dagen etter, så det var hyggeturen som sto i hodet på Monica. Men i løpet av de fem dagene de var der vokste kulen i brystet.

– Da skjønte jeg at det var alvor, sier Monica og blir stille et øyeblikk.

Hjemme igjen oppsøkte hun fastlegen, som sendte henne videre til mammografi og ultralyd før hun tok biopsi. Undersøkelsene avdekket ikke mindre enn tre svulster.

Fra hun oppdaget kulen til hun ble operert gikk det tre uker. Da hadde svulstene vokst så mye at hun måtte fjerne hele brystet.

– Det var rart da puppen var borte, og ikke minst sårt, forteller Monica.

Cellegiften, som hun begynte på tre dager før jul, slo henne ut, hun ble syk som om hun hadde en kraftig influensa. Noen dager greide hun å gå til postkassa, andre dager en tur med hunden. Totalt fikk hun behandling 16 ganger, de første med tre ukers mellomrom, de siste 12 med en uke mellom. Da fikk hun også immunterapi som varte i ett år, og til sammen ble Monica behandlet 33 ganger i hele 18 måneder.

– Det er lenge.

Uføretrygd til brystkreft-rammet: Taper 130 000 kr i året på Navs uføreberegning

Uforberedt

Monica var ikke forberedt på alle senskadene hun fikk etter den tøffe kreftbehandlingen. Kroppen gikk på sparebluss, og utseendet forandret seg drastisk.

– Før jeg begynte på cellegift lot jeg lokkene falle og barberte bort alt håret. Jeg følte meg forferdelig og var redd for at sønnen og bonusdatteren min skulle bli flaue. Sønnen min som da var 10 ville helst at jeg skulle bruke parykk, han likte ikke at hun gikk uten hår, forteller Monica.

– Hvordan er det å bli så syk?

– Kjempetøft. Før jeg fikk brystkreft var jeg i mitt livs form. Den sommeren hadde jeg seilt Ferderseilasen, og gått ned masse i vekt. I tillegg hadde jeg fått drømmejobben ved Nesodden videregående skole der vi bodde da, forteller Monica.

Plutselig ramlet hun av karusellen som hun sier. I stedet for å ha jobb, være en oppegående mamma og kjæreste, ble livet satt på vent. Hun likte ikke den Monica hun så i speilet. Bare måneder tidligere hadde hun følt seg som en fresh, ungdommelig kvinne. Nå var kroppen en helt annen.

- Hvordan har sykdommen påvirket samlivet?

– Jeg tror jeg må ha verdens beste samboer, en som elsker meg vanvittig høyt. Men du føler deg ikke noe særlig når puppen er borte, du har stygge arr og har lagt på deg 30 kilo på grunn av vann i kroppen og kortison, sier Monica, og fortsetter:

– I tillegg er alt hår på hode og kropp borte. Det renner konstant fra nesa, og du er likbleik fordi du ikke kan være i sola.

Stemmen brister, og hun tørker en tåre.

– Men Kåre synes jeg er like pen uansett hvordan jeg ser ut. Jeg, derimot, tenkte at ingen kunne like meg slik jeg ser ut.

– Du orket ikke være intim?

– Nei, jeg hadde mer enn nok med å forholde meg til arrene. Dessuten kom jeg rett i overgangsalderen med hetetokter hvert femte minutt. Da tørket også slimhinnene inn.

Endelig hjelp mot tørre slimhinner: - Plagene forsvant med en gang

Vi Pluss

Utfordringer

Hun smiler tappert. Like etter operasjonen var det å overleve det eneste som sto i hodet på henne. Men etter at håret vokste ut, noe av vannet i kroppen forsvant og hun fikk brystprotese, begynte hun å føle seg finere.

– Jeg føler meg fortsatt begjært, og det er flott. Men det er ikke noe lyst der, det kan jeg ikke skryte på meg. Heldigvis har jeg en tålmodig mann. Sex er limet i et forhold, så det har vært ganske tøft at det som fungerte så fint tidligere ikke er det samme lenger, sier Monica.

Men hun er glad for at hun og samboeren kan snakke åpent om utfordringene også på det intime plan.

– Så må man prøve litt innimellom. Det som har funket for oss er at vi har reist bort og tatt inn på hotell for ei natt eller to. Etter en konsert og en bedre middag er det lettere å komme i stemning, forteller hun, og legger til:

– Jeg har valgt å stole på at når han sier han er glad i meg så mener han det.

Monica er opptatt av å ta seg bra ut. Hun gjør en innsats, som hun sier, ikke minst for henne selv. Med sminke og fine klær føler hun seg friskere og får bedre selvtillit.

– Jeg hadde alltid på meg høyhælte sko da jeg skulle ta cellegift, forteller hun smilende.

Legene kaller Katrine (59) et mirakel

Turid (59) ble kreftsyk: - Tar jeg sorgene på forskudd, får jeg ingen glede av livet nå

Vanskelig med jobb

Da Monica ble syk mistet hun også lærerjobben, som var et vikariat. Etter det har det vært vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Da hun var ferdigbehandlet sommeren 2017, gikk hun rett over på AAP, arbeidsavklaringspenger. I 2020 fikk hun arbeidspraksis ved en videregående skole, men så kom korona.

Monica havnet i stedet på universitetet, hvor hun tok norsk. Men med seks års hull på cv–en har det ikke vært lett å få jobb. I november 2021 fikk hun endelig napp, og stortrives i en lærerstilling ved Hafslund ungdomsskole i Sarpsborg.

– Jeg er takknemlig for at arbeidsgiveren turte å satse på meg. Nå jobber jeg 60 prosent, det er i overkant. Jeg har fatigue og føler at jeg ikke yter så mye som jeg bør. Siden jeg har slitt med hukommelsen trenger jeg mye tid på planlegging og retting av oppgaver. Men det positive overvinner det negative. Selv om jeg er veldig sliten er det fint å oppleve læringslyst og samarbeid med kolleger. Det betyr også mye å føle at man bidrar i samfunnet.

Hun smiler. Monica er kreftfri, og livslysten er kommet tilbake. Å jobbe betyr mye, men hun innser at arbeidsinnsatsen ikke kan være 100 prosent.

– Spørsmålet er om jeg skal gi 50 prosent i en 100 prosents stilling eller 100 prosent i en 50 prosents jobb? Hun ser opp.

– Jeg er glad jeg har prøvd. Men det er krevende å jobbe med barn og ungdom så det blir nok ikke full stilling.

– Jeg var ikke forberedt på alle senskadene. Da jeg fikk kreft, var jeg selvsagt mest opptatt av å overleve. Men cellegiftbehandlingen har påvirket kroppen og livskvaliteten negativt i altfor stor grad, sier Monica Nilsen.

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

Alt du trenger å vite om hormonterapi

Vi Pluss

Mange får problemer etter kreftdiagnosen

Rundt 3500 norske kvinner rammes hvert år av brystkreft. Av dem som diagnostiseres i stadium 1, de som har en liten svulst uten spredning overlever nesten 100 prosent av pasientene fem år etter brystkreftbehandlingen.

For alle tilfeller samlet er overlevelsen 90 prosent, viser en kartlegging gjengitt i Norsk Helseinformatikk (NHI) i perioden 2014 – 2018. Men selv om ni av ti er kreftfrie, er mange av dem ikke friske.

Langtidsoverlevere etter brystkreft kan oppleve problemer mange år etter at de er ferdigbehandlet, noe blant annet SWEET-studien viser. Blant annet viser studien at mange faller ut av arbeidslivet, og en tredjedel av brystkreftoverleverne er uføre åtte år etter behandlingen.

– Flere har plager etter kreftsykdommen og greier ikke stå i jobb, sier onkolog og forsker Kristin V. Reinertsen.

I underkant av 10 prosent av disse kvinnene var uføre da de fikk diagnosen. Reinertsen er sammen med onkolog og forsker Kathrine Vandraas ansvarlig for arbeidsliv i SWEET-studien ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

E-stoffene som ekspertene advarer mot

Vi Pluss

Også forsker Synne Bøhn har deltatt. Studien, som startet i 2018 er finansiert av Kreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon.

Selv om de er kreftfrie, er det mange kreftoverlevere etter brystkreft som ikke føler seg friske. Plagene kan vedvare i flere år etter at kvinnene er ferdigbehandlet. Vanlig rapporterte plager er fatigue – uttalt utmattelse som kan oppleves fysisk og/eller mentalt, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og hukommelsesutfordringer.

–Vi vet at mellom 60 og 80 prosent av brystkreftoverlevere kommer tilbake i jobb i løpet av de to første årene etter at de ble syke, men vi vet mindre om det som skjer på sikt. Nå forstår vi at for noen kan arbeidslivet bli krevende også i det lange løp, sier onkolog Kathrine Vandraas. Forskerne mener at studien viser at kreftoverlevere etter brystkreft utgjør en risikogruppe for å falle ut av arbeidslivet.

– Likevel er det viktig å si at de aller fleste klarer seg fint, avslutter Vandraas.

Ellen overlevde brystkreft - måtte likevel gi opp karrieren

Vi Pluss

Seksuelt inaktive

Omtrent halvparten av brystkreftoverleverne er seksuelt inaktive. Den viktigste årsaken er mangel på lyst.

– Åtte år etter kreftsykdommen viser det seg altså at en stor gruppe av kvinnene ikke lenger har sex. Dette gjelder også mange av dem som lever med en partner, sier onkolog og stipendiat Solveig Smedsland ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft-behandling ved Oslo universitetssykehus.

Til sammenligning er det gjerne mangel på en partner som er den vanligste årsaken til at kvinner i den generelle befolkningen er seksuelt inaktive. Når det gjelder kvinner etter overgangsalderen sammenlignet med jevngamle kvinner som har overlevd brystkreft er andelen seksuelt inaktive relativt lik. Derimot er den klart høyere blant yngre brystkreftover-levere enn blant kvinnene på samme alder i den generelle befolkningen. Det viser den såkalte «SWEET-studien», som baserer seg på data fra 1355 brystkreftoverlevere. Mange med brystkreftpasienter blir behandlet med aromatase-hemmere, som er en gruppe medikamenter som reduserer produksjon av østrogen. Behandlingen har vist seg å være ugunstig for seksuell helse.

– Slik behandling ga høyere risiko for seksuell inaktivitet og ubehag ved sex. Både tørre slimhinner og redusert sexlyst er vanlige bivirkninger av aromatasehemmer, sier Solveig Smeds-land.Andre studier viser at brystkirurgi også kan påvirke seksuallivet selv om SWEET- studien ikke fant en direkte sammenheng.

Kan man gjøre eget barn arveløs?

Vi Pluss