Mistet datteren i selvmord

– Jeg måtte bestemme meg for å få et bra liv igjen

Ann-Mari Mellegård (68) fra Ski har opplevd alle mødres mareritt: Å miste et barn i selvmord. Hun falt sammen i sjokk og sorg, og måtte lære seg hvordan hun skulle klare å fungere igjen.

DYP SORG: Da datteren til Ann-Mari tok sitt eget liv, falt hun helt sammen. Løsningen for henne ble å engasjere seg i å spre informasjon om selvmordsforebygging. I dag lever hun et godt liv igjen.
DYP SORG: Da datteren til Ann-Mari tok sitt eget liv, falt hun helt sammen. Løsningen for henne ble å engasjere seg i å spre informasjon om selvmordsforebygging. I dag lever hun et godt liv igjen. Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Da datteren Birgit tok sitt eget liv, falt Ann-Mari sammen i sjokk. Livets største mareritt var blitt virkelighet. Det var tøft og brutalt, men etter hvert hun skjønte at hun måtte leve videre, og bestemte seg for å jobbe bevisst for å få et godt liv igjen.

Siden har hun engasjert seg i forebygging av selvmord, med veldedighet, frivillig arbeid og kostholdsveiledning.

Ingen sin skyld

Birgit var psykisk syk en stor del av livet, allerede fra seks-sju-årsalderen slet hun med sine problemer. Hun var aldri i arbeid på grunn av dette, men var likevel en engasjert jente som var viktig for mange. Hun var varm, omsorgsfull og snill, og som voksen hadde hun mange venner.

– Birgit giftet seg allerede som 19-åring, og fikk barn det samme året, forteller Ann-Mari.

­– Hun tok oppgaven som mor svært alvorlig og var alltid opptatt av at sønnen skulle ha det bra. Hun var en god mor og hun trivdes godt i rollen. Det så ut som om livet hennes var blitt bedre. En novemberkveld i 2009 skulle Birgit ut på byen med venninner. Sønnen var på overnatting hos venner, og Birgit kom innom moren for å levere hunden Turbo som Ann-Mari skulle passe. Dagen etter kom Birgit ikke tilbake for å hente Turbo.

– Jeg forsto med en gang hva som hadde skjedd. Birgit var svært syk denne perioden, og jeg var redd for henne hele tiden. Jeg kontaktet kjæresten og eksmannen hennes og ba dem om å gå inn i leiligheten. Det var umulig for meg å gå inn der selv, så jeg ventet utenfor, sier Ann-Mari.

De fant Birgit død. På datamaskinen hadde hun skrevet en beskjed til dem: «Det er ingen sin skyld». Birgit ble 29 år.

Sorg i hele kroppen

De neste ukene var Ann-Mari helt nummen og lammet av sjokket. Hun greide ikke å tenke klart. Dagene gikk uten at hun klarte å foreta seg noen ting.

– Men jeg skrev en tale. Den holdt jeg i begravelsen hennes. Jeg tenkte på om det var noe jeg kunne ha gjort annerledes. Jeg gikk gjennom nærmest hele livet hennes i hodet mitt, og jeg følte på sorg i hver eneste celle i kroppen. Ann-Mari er en ivrig skigåer, og den vinteren var det perfekt skiføre. Likevel orket hun ikke å få på seg skiene og komme seg ut på tur. Hun fant ingen glede i noen ting. Ann-Mari bodde sammen med mann og en sønn, og er takknemlig for at hun slapp å være alene.

– Jeg bestemte meg for at livet tross alt måtte gå videre, og at jeg måtte komme meg ut og gjøre noe. Om ikke annet, måtte jeg i alle fall gjøre det for mine to sønner og barnebarnet mitt.

Vil forebygge

Omtrent et halvt år etter at Birgit døde, begynte Ann-Mari å engasjere seg. Hun gikk ut i mediene og fortalte datterens historie, og ble intervjuet både i aviser, på TV2s God morgen, Norge og på Dagsrevyen.

– Det var viktig for meg å sette søkelyset på psykisk sykdom. Åpenhet er utrolig viktig for alle, og gjør det lettere både å være pårørende og å selv være syk. Viktigst av alt er kanskje å bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp.

Ann-Mari fikk leie et tomt bedehus for en billig penge, og ordnet et samarbeid med Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP). Stedet var en møteplass for pårørende og andre som hadde egne problemer å slite med. Alle var velkomne ­– ingen trengte å forklare hvorfor de var der.

Stedet var åpent to dager i uken, kun på frivillig basis, og de hadde aktiviteter og pratetid. De hadde også et samarbeid med en gård hvor folk kunne møte dyr. Ann-Mari har stor tro på dyrebasert terapi, og noe så enkelt som å gå på tur med en hund kan være til god hjelp.

– De første tre årene etter at Birgit døde, arrangerte jeg veldedighetskonserter som het «Åpenhet om psykisk helse» i Rådhusteateret i Ski. Jeg arrangerte også en kunst-auksjon.

Kosthold viktig

I 2017 fikk Ann-Mari Frivillighetsprisen fra Jobzone. Prisen på 10 000 kroner brukte hun til kurs for å lære seg mer om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. Hun har alltid vært opptatt av kosthold, og har jobbet mye for å hjelpe folk til bedre vaner som videre vil hjelpe dem til å få en bedre psykisk helse.

– Jeg vet at et kosthold som gir stabilt blodsukker virker positivt på den psykiske helsen også. Det dreier seg om måltider med mer proteiner og fett, og mindre karbohydrater, som vil gi en jevnere energi og metthetsfølelse gjennom dagen. Også fettsyrebalansen mellom omega-6 og omega-3 i kroppen er viktig for søvn og psykisk helse, sier Ann-Mari.

Hun har arrangert flere kurs i kostholdsveiledning og uttrykksterapi i samarbeid med LPP, og har fått gode tilbakemeldinger. Hun har også lært om bruk av hvordan såkalt NADA-akupunktur kan brukes i behandling av alle typer avhengighet som av narkotika, alkohol og sukker.

Ønsker bedre tilbud

Engasjementet rundt psykisk helse har gjort Ann-Mari oppmerksom på flere behandlingstilbud som hun synes mangler i dag. Hun mener et tilbud også bør inneholde fysisk aktivitet, dyr, natur og et godt kosthold.

– Jeg ønsker meg et sted der unge mennesker kan bo, eller i det minste tilbringe dagene, med flere gode aktiviteter og godt kosthold.

Veien til et bedre liv

Det tok Ann-Mari to-tre år før hun kunne begynne å tenke på å gå videre i livet og få det bra selv.

Familie og gode venner har vært viktige. Ann-Mari har mye fint å holde på med, som gjør at hun har et godt liv og mange lykkelige stunder.

VONDT Å SE PÅ: Foto­albumene med bilder av datteren og familien fra tid­­ligere tider har Ann-Mari tatt fram for fotografens skyld. Hun ser aldri på dem ellers. Det gjør for vondt.
VONDT Å SE PÅ: Foto­albumene med bilder av datteren og familien fra tid­­ligere tider har Ann-Mari tatt fram for fotografens skyld. Hun ser aldri på dem ellers. Det gjør for vondt. Vis mer

– Vi har et stort hus som må vedlikeholdes, og siden mannen min fortsatt er i jobb, er det jeg som tar meg av dette. Jeg trives som pensjonist fordi jeg har så mange hyggelige ting å holde på med.

Ann-Mari er glad i håndarbeid, liker å trimme, drive med hagearbeid og hogger gjerne ved. Hun liker å være ute i naturen, både i skogen og på fjellet, og går gjerne på tur både med og uten ski på beina. Hun blir glad av å se fin natur og kulturlandskap, noe det er mye av i området der hun bor.

– Jeg kan ikke kjede meg, og det er en god egenskap oppi det som har skjedd, sier Ann-Mari.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer