Som politiker og leder har Olaug Bollestad (60) blitt dømt etter kroppsstørrelse, noe hun mener menn opplever sjeldnere enn kvinner.

Det er også forventninger til hvordan hun skal kle seg og oppføre seg. KrF-lederen har alltid likt å kle seg i gøyale klær og farger, og det skal hun fortsette med uansett hva slags stilling hun har.

Slik har det vært lenge for Olaug. Da hun ble ordfører i Gjesdal var det forventet at hun skulle gå i sort blazer. Det ville hun ikke ha noe av. Olaug går i det hun føler seg komfortabel i, og da blir det mye farger og kjoler.

Men dette handler om noe dypere enn klesvalg. Med alt av forventninger og press i hverdagen, synes hun det er viktig å snakke om det som et samfunnsproblem. Og et likestillingsproblem.

– Jeg nektet å gå i dressjakkene det var forventet at jeg skulle gå med. Jeg har noen i fine farger, men det er ikke det som gjør meg til Olaug. Jeg har lyst til å vise et ærlig bilde av livet. Man skal få lov til å gå med de klærne vi vil, og være den man vil.

- Det føles jo litt naturstridig

«Åndenes makt»-Michael mener han kan løse mysteriet

Vi Pluss

Instagram-dronning

Å vise et ærlig bilde av livet har de siste årene blitt en sentral del av Olaugs hverdag. Med sine over 100 000 følgere på Instagram er vi nysgjerrig på strategien hennes. Oppskriften er ifølge henne selv enkel:

– Jeg forstår egentlig veldig lite av det. Jeg tar et bilde, skriver en bildetekst, og det er det.

Så enkelt kan det gjøres. Olaug deler det meste fra livet med ektemannen Jan Frode på bildedelingstjenesten. At partilederen viser seg fra en jordnær side på hjemmebane, er antakelig det som har truffet følgerne hennes.

– Jeg kjenner ikke noe press

– Jeg pynter ikke på noe. Jeg er bare nedpå og meg selv. Folk er kanskje lei av det retusjerte? reflekterer hun.

– Jan Frode og jeg drar alltid på ferie til vårt favorittsted Kypros. Da er det oss, sol, strand og god mat. Vi er der for å slappe av og gidder ikke bruke én eneste kalori på å gå og lete etter en god restaurant. I 2019 bare la jeg ut noen bilder fra ferien på Facebook.

Hun forteller at det kom blandet respons på bildene der ingenting var pyntet på. Mange ønsket mer av slikt innhold, mens andre ristet på hodet. Da tenkte Olaug - som så mange ganger før - at hun gjør som hun vil og opprettet en Instagram-konto for å dele mer.

– Jeg var blitt statsråd i januar det året, og hadde masse kommunikasjonsfolk og rådgivere rundt meg. Jeg måtte spørre en av dem hvordan jeg la ut bilder, og etter det var det i gang. Jeg kjenner ikke noe press om å legge ut bilder hver dag – det gidder jeg ikke. Jeg gidder ikke ta et drøss med bilder hvor vi skal stille oss opp og alt skal se fint ut. Det har tydeligvis slått an slik jeg gjør det.

Og det har hun rett i, med sine 105 tusen følgere i skrivende stund.

– Jeg tror at folk synes det er greit at i Norge er det vanlige folk som styrer. Vi går ikke rundt og er perfekte.

- Ikke begynn å trene nå

Jobber mot unaturlige forventninger

Stortingsrepresentanten er opptatt av at det ikke skal være et krav om å finne klær som er mest mulig flatterende til din kroppsfasong. Man må gjerne gjøre det, men hennes ønske er at folk rett og slett går i det som de selv ønsker. Slik hun gjorde da hun ble ordfører og takket pent nei til sort, innsvinget blazer som kom med den nye yrkestittelen. Kroppspresset er enormt stort, spesielt for kvinner, sier hun og utdyper:

– Jeg var tynn og slank, og løp maraton, før jeg var gravid med første unge. Men jeg fikk en kommentar fra en fremmed mann som sa jeg var i «godt hold». Da slanket jeg fort vekk mange kilo og det kunne ha tippet over. Jeg ble veldig tynn ettersom det skal så lite til før du blir helt gæren. Nå har jeg født fire unger og fått ørten hundre valker på magen. Men er det valkene på magen som gjør damer til en mindreverdig dame eller ikke?

Det var i etterkant av fødslene hun innså at vi i stor grad blir målt på utseende.

– Hvem har bestemt at det skal være sånn? Det er viktig med trening og å ha en sunn kropp når man tenker på folkehelse i det. Men fra dét og til å verdsette folk og rangere folk på vellykkethet ut ifra utseende, det skaper ekstra belastning – spesielt på kvinner.

– Jeg kunne helt sikkert hatt en valk mindre på magen og hatt godt av det, men da må jeg gjøre det fordi jeg har lyst til å ta vekk de 5 eller 10 kiloene. Ikke fordi noen andre mener at jeg skal gjøre noe med det, sier firebarnsmoren.

- Plagene er ødeleggende for livskvaliteten

Hun påpeker at den fikseringen kommer etter krav utenfra, men også fordi at folk blir misfornøyde med seg selv og vil fikse på ting. Det fører til at mennesker går rundt med en konstant dårlig samvittighet og misnøye med seg selv.

– Nå er jeg en voksen dame. Jeg er blitt 60 år og jeg skal gå som jeg vil, kle meg som jeg vil og gjøre det jeg vil. Jeg skal bære kiloene mine selv.

– Jeg ønsker å løfte kvinner

Underveis i samtalen kommer vi inn på de klassiske snøballkrigene hun og mannen pleier å ha på vinteren. Og vannkrigene på sommeren.

– Det kan ikke være sånn at bare fordi du har noen kilo for mye, så skal du ikke kunne hive av deg klær og gå i bikini.

60-åringen konstaterer at hun og Jan Frode er blitt eldre sammen og at hun ikke ser slik ut som det hun gjorde første gang Jan Frode traff henne. Han pleier å fortelle Olaug at han er like glad i henne nå som da de traff hverandre.

– Det er jo ikke bare kroppen han ser, han ser Olaug. Den stoltheten håper jeg vi kan være med å bygge opp for å rive ned noen krav.

Samtidig mener hun det er viktig at kvinner skal få være tynne og trente dersom de ønsker det, men man skal ikke gjøre det for å være mer vellykket, eller for å være mer attraktiv, vi skal ikke gjøre det for å tilfredsstille det andre kjønn – eller det samme kjønn.

– Det skal være for vår egen del. Det er min greie med dette her. Her har jeg et kjempeengasjement, sier hun.

– Jeg har fire unger og det har hatt sin pris. Kroppen min ser ikke ut som før, men jeg er fornøyd med den likevel. Jeg var ikke mer komfortabel med kroppen før jeg fikk barn.

Kroppspress er et element i likestillingen

Katarina (54) fikk livet tilbake

Vi Pluss

Olaug ser at likestillingen har kommet langt, men vi har fremdeles en lang vei å gå. Som leder har hun fått kommentarer på vekten sin, men den er ikke avgjørende for om hun er en god leder eller ikke.

– Vekt og kroppspress er et element i likestillingen. Det er derfor jeg mener og tør å si noe om det. Hvis menn skal få lov til å gå rundt å være akkurat som de er, mens jenter skal være perfekte på alle vis for å ha en vellykket karriere – da er det i seg selv en hersketeknikk.

– Vekt sier ingenting om dyktighet. Vi lager et sånt idealsamfunn som egentlig ikke eksisterer, sier hun.

- Hva pokker er «eldre»?

– Kan jeg bidra til å ploge vei?

– Det handler mye om å dele erfaringer og glede – og bygge politikk. Du har gjort en god jobb som leder hvis du klarer å heie på dem rundt deg. Jeg pleier å bruke ordet lagleder, for vi er et lag, og må finne ut hvem som passer som spiss og hvem som passer som back.

Hun mimrer tilbake til håndballkarrieren. Hun spilte strek og ble kalt «Brøyten» og ble blåst masse på. Hun ville alltid at laget skulle vinne og gjorde sitt ytterste, og påpeker viktigheten av lagspillet.

Hun har det også fra sin bakgrunn fra sykehuset der de dirigerer oppgaver mellom helsearbeiderne. Å se hverandres styrker er essensielt i en slik situasjon.

Da hun som sykepleier sa ifra til legen på et møte om at driften ikke går rundt uten blant annet sekretærer og sykepleiere, innså hun at det å spille hverandre gode og bygge hverandre opp er viktig. Og Olaug har aldri vært redd for å si ifra. Møtet endte med at hun sa: «Da er vi alle like viktige her». Det var den første kulturbyggingen hun måtte gjøre.

– Man kan ikke tro at man er bedre enn andre hvis man skal være et godt team. Det handler om likestilling – kulturen skal være like mye på kvinners premisser som på menns premisser, sier hun.

Nøkkelen til å finne kjærligheten som voksen

Vi Pluss

Her ble 91 nordmenn torturert eller brent levende

Overgrepet

Men det er ikke bare hersketeknikker Olaug har opplevd.

– Hva vi sier, enten det er til ungene våre eller til en kollega, det skal vi være ekstremt bevisst på. Ett ord kan sitte som en atombombe inne i hodet ditt. Han gamle grisen sa noe til meg som gjorde at jeg fikk et annet bilde på kroppen min.

Han «gamle grisen» hun omtaler var en hun jobbet sammen med som ung. Han drev med hersketeknikker og var roten til noen ubehagelige hendelser på kontoret.

– Han hadde dekket til foran vinduet og hadde innredet kontoret slik at når de som jobbet der skulle inn og hente noe, måtte de bak hans skrivepult. I tillegg hadde han fått på plass en lydtett dør. Da var det prisgitt, sier hun og fortsetter:

– Jeg kom inn på det kontoret. Jeg hadde på en brun buksedress og bluse med vest over. Han tok tak i meg da jeg gikk bak pulten hans. Han prøvde å ta hånden innunder blusen og ned i buksedressen, men det ble for vanskelig for han med den sammenhengende dressen. Jeg klarte å komme meg ut og kom aldri tilbake.

For Olaug tok det mange år før hun klarte å gå i brune klær igjen ettersom hun hadde brune klær på seg den gangen. Hun har kjent på at kroppen husker mer ved traumatiske hendelser enn det hodet gjør.

– Da jeg giftet meg med Jan Frode flere år senere, kom han og holdt rundt meg bakfra mens jeg lagde mat, men kroppen strittet imot. Jeg reagerte så kraftig og forsto ikke helt hva det var.

Pensjonsretten kan forsvinne: Dette må du vite om ektefellepensjon

Vi Pluss

Dessuten kjenner hun enda lukten av han.

– Jeg tåler ikke sånn «gammelmannslukt». Da er jeg rett tilbake på kontoret hans, sier hun.

I ettertid har Olaug gått på veiledningskurs og jobbet med seg selv. Først da fortalte hun om hendelsen til Jan Frode. Da falt alle brikkene på plass for ektemannen, og siden har han vært en stor støtte.

– Dette med å bruke kropp og seksualitet er et maktspråk. Det er dessverre sånn at unge gutter også blir misbrukt, men det er et enda større problem for jenter. Det mener jeg som samfunn at vi må slå imot.

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Vi Pluss

Åpenhet er viktig

– Jeg tror på det at trollet sprekker i lyset og at så fort du åpner deg og snakker om det, er du på vei til å bli bedre.

I etterkant har Olaug og en av de andre som opplevde en lignende situasjon på den samme arbeidsplassen fått god støtte fra mange av dem som jobbet der og ikke skjønte hva som hendte på den tiden.

– Hvis det er en veldig godt likt person med en stor heiagjeng, så er det vanskelig for kvinner å komme med en overgrepshistorie, eller andre typer historier som går over streken. Fine fasader for meg betyr ikke en dritt. Han hadde alt på stell, men det var bare fasade.

Fasade

Forventningspress og fasade kan man finne på så mange ulike områder i livet. Selv når man venter besøk, kan man kjenne på et behov for å ha det rent og ryddig.

– Skal vi ha det travelt og rydde før folk kommer hjem til oss slik at det ser strøkent ut? Eller skal vi ha det åpent hjemme hos oss og alltid ønske folk velkommen?

Olaug ser bort på kommunikasjonsrådgiver Astrid Therese som finner frem glass i kjøkkenskapet og sier:

– Her skal man føle seg hjemme, sånn har vi det her, og avslutter:

– Jeg prøver bare å si at vi lager oss et kroppspress og en fasade. Hva hjelper det? Det hjelper ikke en dritt.