Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Livet har gitt eksproffsyklist Dag Otto Lauritzen fart på hjulene. Den særdeles spreke 66-åringen er mer aktiv enn noensinne. I det ettermiddagssolen er i ferd med å senke seg på Fornebu utenfor Oslo, lyser obersten fra «Kompani Lauritzen» opp med sitt gode humør da vi møtte han tidligere i år.

– I morgen skal jeg og kona til Spania med et vennepar. Det blir noen dagers hyggelig avbrekk med sol, mat og fine sykkelturer, før nye TV-opptak venter her i Norge, forteller den joviale sørlendingen.

Gjør du dette hver morgen, kan du få det bedre både fysisk og mentalt

Astrid (70) tok motorsykkel-lappen som pensjonist: - Det er ikke for sent før du ligger seks fot under jorda

Tidlig krøkes

På TV 2 prøver Dag Otto å formidle til deltakerne i «Kompani Lauritzen» at mestring er for alle. Selv lærte han tidlig at skulle man komme seg fra A til B var det bare å tråkke til. Pappa Rolf Lauritzen var en god veiviser for sønnen. Alt kunne man klare – uansett alder og størrelse.

Selv satte Rolf datteren Heidi bakpå sin egen sykkel, mens lille Dag Otto på 10 år syklet selv – og så gikk turen de nær fem milene til Kristiansand for besøk hos besteforeldrene. Etterpå var det fem mil tilbake.

Når familien skulle på hytta de leide i Setesdalen – var det bare å spenne skia og gå i mange timer før de nådde frem.

– Faren min var flink til å dra oss med ut. Litt hard, men han har gitt meg mye ballast i det å like naturen. Han fikk meg til å forstå viktigheten å bruke seg selv, være aktiv. Han har vært min store motivator – den som viste vei. Det ble ikke sydd puter under armene på oss barna. Aldri ble jeg kjørt, verken til skolen, på trening eller til byen. Jeg skulle klare meg selv, forteller Dag Otto.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Alt for Norge

På TV-skjermen utfordrer han norske kjendiser i militære disipliner. Det har til nå blitt sendt tre sesonger av serien.

– Jeg føler ikke det er noen som har sviktet med sin deltakelse. Det er ingen som kan sette seg i den kategorien. Det tror jeg fort hadde blitt avslørt når du er inne og deltar. Dette er jo en gjeng som skaper samhold ved å ta felles ansvar og spille hverandre gode.

– Er det noen som har imponert deg?

– Det er flere. Ikke nødvendigvis de som har vært med helt til slutt. Mange har brutt barrierer, selv om de har røket ut tidlig. Egentlig har jeg ikke lyst å fremheve noen fremfor andre. Alle har bidratt til fellesskapet på hver sin måte: Vært utenfor komfortsonen og enten hjulpet andre, eller klart å hjelpe seg selv – mot alle odds, sier Dag Otto.

Oddgeir Bruaset: - Jon på fjellhyllegården gjorde stort inntrykk på meg

Fritt fall

For 42 år var det flere som var vitne til at han var i en ulykke, med dramatiske følger. På repetisjonsøvelse på Finnmarksvidda, skulle fallskjermjegeren plutselig havne i sitt livs kamp. Dag Otto og resten av fallskjermjegerne hoppet ut fra 10.000 fot med 30 kilos sekker for å klare seg en uke i villmarka. Sekken til Dag Otto hadde løsnet i flyet før utsprang uten at noen oppdaget det. Resultatet ble et fritt fall med store komplikasjoner og fallskjermen surret seg rundt høyre beinet under åpning.

– Der og da var jeg fokusert på overleve. Hva jeg tenkte, er vanskelig å minnes i dag. Men det var en kamp der fallskjermen spant rundt og rundt. 30–40 sekunder fritt fall går veldig fort ned mot bakken. Du er jo drillet i slike ting hvis uhellet er ute, men jeg slapp å utløse reserveskjermen.

Åpningen av fallskjermen surret rundt høyrebeinet resulterte i store skader i høyre kne med avrevne leddbånd, korsbånd og ødelagt menisk. Resultatet ble en måned på sykehus og 10 uker med gips.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

- Jeg skammer meg ikke over gleden av å date yngre menn

På hjul med seg selv

Dag Otto brukte sykling i rehabiliteringen, og det skulle vise at han hadde talent. I OL i 1984 i Los Angeles syklet han inn til bronsemedalje. Samme år ble han norgesmester og han var også to ganger nordisk mester – i 83 og 84. Sabla gøy, rett og slett.

– Hva betydde OL-medaljen for deg?

– Det at jeg kom på landslaget i forkant, betydde mye for meg. Mange var skeptiske siden jeg startet sent med syklingen, som 23-åring. I tillegg hadde ulykken satt meg tilbake. Jeg ville bevise overfor meg selv og andre at jeg virkelig kunne. Da jeg vant OL-bronsen, så var det som et gull for meg. Fire år tidligere lå jeg oppe på Finnmarksvidda og lurte på om jeg kunne gå igjen etter fallskjermhoppet. I 1987 vant han – som første nordmann – en fjelletappe i Tour de France, et ritt han deltok i åtte ganger.

Ukjent arving: Besøker fortsatt gravene til de som døde alene

Årene går

Dag Otto har vært politimann, eiendomsmegler, treningsinstruktør, programleder på TV. Engasjementet hans har ingen stoppunkter. Eller?

– Jeg begynner å bli såpass voksen at jeg kanskje må sette mer pris på fritiden min. Jeg har tre små barnebarn som jeg ønsker å være mer sammen med. Nå har jeg anledning til det, siden begge de to barna våre har flyttet til Grimstad med sine familier. Det er veldig hyggelig.

Kona Ellen er den som alltid har stått ved Dag Ottos side i tykt og tynt. Hun har betydd enormt for ham, og de har vært gift i 39 år.

– Altså, da jeg tok valget om å satse på idrett og reise til utlandet som proffsyklist etter OL i 1984, så var det en tøff beslutning. Ellen jobbet på sykehus, og jeg i politiet. Men vi gikk «all in». Snart kom også barna Line og Stian. Uten Ellens støtte ville jeg ikke klart noe. Vi reiste til Frankrike, hvor hun ikke behersket språket og så reiste jeg bort på 14 dagers treningsleir. Når jeg tenker på det nå skjønner jeg ikke at det egentlig gikk, sier Dag Otto og humrer.

Være i bevegelse

Dag Otto har fortsatt gleden ved å holde seg i form.

– Jeg trener en del, men det kun fordi det er gøy. I perioder med mye jobb og reiser, blir det litt begrensninger, men jeg prøver å holde meg i aktivitet. Du må ikke kjenne blodsmak i kjeften for å kalle det trening. Jeg brenner veldig for hverdagstrim – de små tingene som gjør en stor forskjell på sikt. Folkehelsemyndighetene anbefaler 50 minutter gange med svette på ryggen tre ganger uka. Alle kan få det til. Det er jevnlig aktivitet som betyr veldig mye. Inaktivitet og stillesitting er en stor utfordring for norsk folkehelse.Når Dag Otto er hjemme i Grimstad, kan han fort ta en sykkeltur til Lillesand. Det er en time hver vei, med en halvtimes kaffepause.

– Jeg har mange kompiser på min alder som har pensjonert seg, de har mulighet til å hive seg med. Det er ekstra hyggelig med slike fine turer sammen, sier Dag Otto.

– Lag avtaler med gode venner eller din partner, da er det lettere å komme seg ut.

- Jeg har turt å gjøre egne valg på tross av alder

Viktige arveregler: Dette kan redusere arven din

Vi Pluss

Mestring er sterke saker

I vår kom Dag Otto ut med boken «Ingenting er umulig», der selveste forsvarssjefen har skrevet forordet. Her forteller Dag Otto om utfordringer og mestringer.

– Å ta seg litt i nakken og komme seg videre, er en fin læresetning for folk. Jeg har også vært helt i kjelleren og tenkt at nå er det fullstendig stopp. Det er ikke unormalt å føle at ting butter, men de fleste er bare halvveis nede i trappa når de tror de er i kjelleren. Da kan det være at du ha må hjelp fra andre for å komme deg videre. Det er ingen skam, det heller, mener sørlendingen.

Utenfor kafévinduet er Oslofjorden i ferd med å forsølves. Dag Otto gir en siste motivasjon før han tar kvelden.

– Jeg har alltid levd etter innstillingen om at det meste er mulig. Du må våge å utfordre deg selv. Vi mennesker er vår egen største fiende iblant. Men det viser seg alltid at vi har mer å gå på. Ting er fortsatt mulig. Det har iallfall deltakerne i «Kompani Lauritzen» vist. Jeg har felt tårer over mestringen jeg sett. Det er sterke saker dette!