Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Selv om Hanne Holan (49) ble sykmeldt igjen og igjen, fortsatte hun å presse seg ut i arbeidslivet – helt til det ikke gikk lenger. Først da hun begynte med yoga snudde ting til det bedre.

– Jeg blir glad av å gjøre yoga, men det har vært en vei å gå, sier hun.

Hanne Holan jobbet som bioingeniør på Universitetssykehuset i Tromsø da hun begynte å få symptomer på utbrenthet i 2004. Smerter i magen, slitenhet i kroppen og en generell følelse av nedstemthet rev og slet i henne, samtidig som hun satte alle kluter til for å være en god mor, en dyktig kollega og helst godt likt av alle. Til slutt gikk det ikke lenger. Hanne ville bare bli liggende på sofaen.

Fibromyalgi: Effektivt mot smerter

Vi Pluss

Alltid «Flink pike»

Fra der hun lå kjente Hanne at hun ikke strakk til lenger. Hun hadde verken energi eller lyst til å gå på jobb, for på jobben, og ellers i livet, hadde Hanne vært «flink pike» så lenge. Selv om hun alltid hadde hatt mye energi, innså hun nå at kravene hun satte til seg selv var altfor høye – og selvtilliten altfor lav. Nå sa kroppen stopp.

– Jeg så ikke min egen verdi, men noe i meg forsto at det jeg opplevde egentlig handlet mest om psykiske ting som hadde forplantet seg i kroppen, forteller Hanne, som nå ble sykmeldt.

Med god hjelp av både psykolog, psykomotorisk fysio-terapi og rosenterapi, begynte Hanne litt etter litt å få bedre kontakt med seg selv. Likevel kjentes det som et ork å skulle gå tilbake i jobb. Etter et års sykmelding, var det likevel dit det bar.

– Tilbake på jobb ble jeg raskt mer og mer sliten av å jobbe turnus, og jeg hadde problemer med å være i relasjon til de andre ansatte. Etter kort tid, ble jeg sykmeldt igjen. Sånn fortsatte det i flere år, forteller Hanne, som etter hvert begynte i gruppeterapi for å få hjelp med selvfølelsen sin.

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på

Vi Pluss

Fastlåst mønster

Med tiden flyttet Hanne og den lille familien hennes til Bergen, men også der skjedde det samme. Etter et års tid i jobb på Haukeland sykehus, fikk Hanne helseproblemer. Kroppen hennes prøvde alt den kunne å si ifra – uten at Hanne lyttet.

– Nå fikk jeg isjias, og hele situasjonen fortsatte å gå veldig utover psyken og relasjonene mine til andre. Jeg følte meg så mindreverdig, sier Hanne.

Høsten 2009 ble det brudd i samboerforholdet, og Hanne flyttet til Østlandet. Igjen fikk hun seg en ny jobb som bio-ingeniør – og igjen ble hun sykmeldt, denne gangen på grunn av en smertefull prolaps.

– Jeg klarte nesten ikke å sitte eller gå, og var sengeliggende lenge. Selv om jeg etter hvert gikk til behandling, ga jeg ikke meg selv den egenomsorgen jeg nok egentlig trengte, innrømmer Hanne.

Men, gradvis trente hun seg opp, slik at hun igjen kunne presse seg ut i jobb. På ny dukket det opp nye vondter – og nye sykmeldingsperioder. På mange måter var det en fastlåst situasjon. Men hvordan komme seg ut av noe når man ikke vet hvordan? Likevel, i retrospekt kan Hanne se at det hele tiden skjedde en utvikling – på innsiden av henne selv.

– Jeg visste jo at jeg hadde et problem, og jeg lette stadig etter hva som kunne hjelpe meg, men jeg følte at jeg var tvunget til å fortsette å være i den type jobb som jeg hadde utdannet meg til, sier Hanne.

Så en dag var det som et lys flommet gjennom henne, og hun fikk beskjed fra sitt indre om å vende nesen nordover igjen. Denne gangen lyttet hun.

Endre vaner? - Slik gir du deg selv flere sjanser til å lykkes

Vi Pluss

I kjelleren - og opp

I august 2012 flyttet hun derfor til Hammerfest, byen hun hadde studert i så mange år tidligere, og der sønnen nå bodde med faren sin. Hun hadde hun fått seg jobb som bioingeniør på sykehuset denne gangen også, og nå var hun akkurat ferdig med en intensiv opplæringstid. Hun visste det ville komme til å bli stressende, så før hun kastet seg ut i arbeidet, bestemte hun seg for å reise på ferie til Cuba med noen venner. Mens hun var der, skjedde det som ikke skulle skje. Hanne fikk en halvsidig ansiktslammelse grunnet et virus.

– Jeg gikk ordentlig ned i kjelleren etter dette, og utviklet både angst og depresjon, forteller Hanne, som aldri har blitt helt bra av lammelsen.

Likevel la hun seg ikke ned. Hun var jo en som kjempet! Nå rettet Hanne all konsentrasjon mot hvordan hun kunne bli bedre. Med terapien hun hadde i bagasjen, måtte det vel være nok av verktøy som hun kunne bruke? Det var det, og tiden framover ble fylt av mindfulness, meditasjon, avspenningsøvelser og turer i skog og mark.

For Hanne forsto at hun rett og slett måtte finne en måte å lytte til det kroppen prøvde å fortelle henne – og at det ikke var nok å bare behandle et isolert område av gangen. Omtrent på samme tid bega hun seg ut på en lang kjøretur tur-retur Hammerfest-Åland. Det ble et eventyr – men et eventyr har, som kjent, også dramatikk. For turen la grunnlaget for en ny prolaps i Hannes rygg – og i stedet for å komme tilbake på jobb, ble hun nå sykmeldt enda lengre. Etter dette toppet det seg for Hanne, og hun begynte i behandling på Viken senter i Bardu.

– Jeg var deltaker på «eksistensielt team», noe som fikk mye å si for min psykiske helse. Jeg ble også bedre på å sette ord på mine følelser og å sette grenser, sier Hanne.Våren 2015 sa hun opp jobben sin. Samtidig begynte hun på sitt aller første yogakurs. Det ble starten på veien opp fra kjelleren.

Kan Nav, sjefen eller forsikrings­selskapet sjekke din private informasjon?

Vi Pluss

Fra elev til lærer

Etter et nybegynner- og videregående kurs i Hatha yoga, fikk Hanne opplæring av yogalæreren sin for å bli yogainstruktør. Samtidig begynte hun på et MediYoga-kurs, en retning innenfor yoga hun raskt fikk sansen for.

– Samme vinter begynte jeg derfor å utdanne meg til MediYoga-instruktør, og en gang i måneden reiste jeg med Hurtigruten til Tromsø for å være med på utdannelsen. Jeg har så gode minner fra dette, for endelig fulgte jeg det mitt indre ville, sier Hanne og smiler varmt.

Snart gjorde hun MediYoga daglig, og fikk ekstra støtte gjennom en Kundalini Yoga-portal på nett. Her deltok hun også i flere utfordringer, blant annet utfordringen «40 dager til overflod». Hanne valgte å fokusere på kjærlighet under utfordringen, for nå drømte hun om å treffe en ny mann.

– Det var ganske utfordrende øvelser, men jeg er sta og jeg trengte å lære å lytte til kroppen for ikke å gå over mine egne grenser. Derfor gjorde jeg utfordringen i 120 dager. Sju dager senere traff jeg Trond, som jeg fortsatt er sammen med, forteller Hanne med et smil.

Det var en transformerende tid. I det at hun hadde funnet det hun virkelig likte å gjøre, begynte hun å stråle – fra innsiden og ut. Hun kjente seg gladere, mer åpen og fylt av energi. Livet hadde igjen en mening, og midt oppi det hele merket Hanne at hun gledet seg til hver eneste dag.

Tre kvinner om livet med sine «tabusykdommer»: - Kan ikke gjemme den

Vi Pluss

Skikkelig jorda

Med tiden har Hanne blitt uføretrygdet. Tiden i hamsterhjulet er over – og hun har mulighet til å bruke tiden sin på en nærende måte. Fram til 2020 tilbød hun yoga på to forskjellige yogastudier, og omtrent samtidig fullførte hun terapeutdanningen i MediYoga og som yogalærer. Det siste året har hun drevet sin egen online-Yoga-portal på nett, med fokus på MediYoga. Helsen hennes blir stadig bedre, både takket være sin egen daglige yogapraksis og ikke minst ved å kunne dele yoga-gaven med andre. Jo da, det finnes dager der hun ikke har så lyst til å gjøre yoga, men så gjør hun det likevel.

– Når jeg innimellom kjenner at det er for tungt, gjør jeg det roligere eller legger meg ned og bare hviler. Samtidig er det viktig for meg å utfordre meg selv når jeg kjenner det er bra for meg. Heldigvis vet jeg nå bedre hvor grensene mine er, sier Hanne.

Når hun ser tilbake på alle årene med sykmeldinger, ser hun på hvert steg av reisen som like viktig. Det har jo ført henne hit hun er i dag! Hun innser også at mye av grunnen til at hun ikke klarte å lytte til kroppen, var fordi hun ikke var godt nok jordet.

– Jeg var mer i tankene mine enn i kroppen. Det ble en lang reise, for egoet mitt var tydeligvis veldig sterkt. Men yogaen har jordet meg, og jeg er blitt roligere og mer sentrert. Nå reagerer jeg ikke så mye ut fra følelser som jeg gjorde før, sier Hanne, og understreker at hun legger vekt på å akseptere fortiden sin, sånn som den var.

Hun fortsetter:

– Jeg vet at det er her og nå jeg hele tiden kan ta valg om det som skal skje videre for meg i framtiden. Da jeg kranglet med fortiden, ble jeg deprimert. Og da jeg brukte mye tid på å frykte framtiden, ble jeg angstfull. I dag har jeg ikke frykt for framtiden. I stedet lever jeg mer her og nå, og gleder meg til å gjøre yoga hver morgen.

- Balansen kan trenes opp, uansett alder

Vi Pluss

Drømmelivet

Nå lever Hanne det hun kaller drømmelivet. Hun trives godt med å veilede folk i yoga, og merker at for hver dag som går, kommer hun mer på plass som seg selv – akkurat som hun er.

– Nå som jeg er mer sentrert og jordet, står jeg også stødigere i min egen kraft, sier Hanne, før hun puster rolig ut og viser en av favorittøvelsene på yogamatten.

Ja, øvelsene har gitt henne ro – og nå vet hun med seg selv at yoga – og kanskje også livet selv – ikke handler om å nå ned til tærne, men om alt det som skjer på veien dit.

– Alt vi erfarer, erfarer vi både med kropp og sinn. Ingen ting er enten psykisk eller fysisk. Det er alltid både og.

Setter spor i kroppen

Lege og forsker Michael de Vibe kan fortelle at de siste 15 års forskning på sammenhengen mellom kropp og sinn, altså tanker og følelser – har vist at våre livserfaringer setter sine spor i kroppen. Michael de Vibe har selv undervist i meditasjon, yoga og det han kaller for nærværstrening i en årrekke.

– Allerede i 2008 slo den verdenskjente stressforskeren Bruce Mc Ewen fast at tidlige livserfaringer har en sterk effekt på hjernen og kroppen som varer hele livet, og påvirker risikoen for mange fysiske og mentale sykdommer, forklarer de Vibe, og viser til en stor studie fra California, der man fulgte mange tusen mennesker fra barndom inn i voksen alder.

Studien viste at desto flere stressende, uheldige livsbetingelser barn vokser opp under, jo flere fysiske sykdommer utvikler de som voksne (http://www.acestudy.org/). Likevel understreker de Vibe at det er håp.

– Det viser seg nemlig at det ikke bare er kroppen som lærer av hjernen, men hjernen påvirkes også av hvordan vi bruker kroppen, for eksempel gjennom langsomme repeterende roende bevegelser, slik som i Yoga, Tai Chi og Qi Gong, sier Michael de Vibe.