Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg tror på Nemesis. Flere ganger gjennom livet har jeg opplevd at det stemmer – en skjebnens rettferdige gjengjeldelse, sier Unni Askeland.

Hjemme i villaen på Kløfta, et sveitserhus fra 1888, har Unni sitt univers. Her har hun bodd i nærmere 27 år, gjennom samboerskap og ekteskap, oppdratt fire barn, mottatt venner, familie og barnebarn – og vært et samlingspunkt. Å kalle huset for et eventyr, er nærmest et understatement. Tre etasjer fylt av minner, bilder, malerier, møbler, gjenstander og bøker – sågar et eget bibliotek – alt som har hatt og fremdeles har en betydning for henne gjennom seks tiår på denne jorden.

Rundt omkring henger egne kunstverk, samt av hennes mange kunstnervenner.

– Jeg har spesielt sans for de yngre billedkunstnerne og ser opp til dem. Det skjer mye bra på den unge kunstscenen.

Selv ser hun seg på sidelinjen av den norske kunsteliten.

– Jeg er uglesett av mange – og føler at enkelte ikke tar meg på alvor. Muligens fordi jeg er så synlig i offentligheten. Prosjektene mine vekker oppsikt – og noen synes kanskje at jeg er litt for mye. Kan hende skyldes det også janteloven.