– Jeg er helere enn noen gang

Som barn hadde kunstterapeut og kunstner Anne-Lise Lilleholmen følelsen av at livet ikke kom til å bli enkelt. Og senskader av diabetes førte både til fare for amputasjon og blindhet. Skaperkraften har blitt desto sterkere.

INDRE REISE: Kreativitet er en indre reise for Anne-Lise: – Å ha kontakt innover, er for meg å ha opplevelser av å være i kontakt med noe som rydder vei for livet som vil gjennom meg, sier hun. Foto: Sverre Chr. Jarild
INDRE REISE: Kreativitet er en indre reise for Anne-Lise: – Å ha kontakt innover, er for meg å ha opplevelser av å være i kontakt med noe som rydder vei for livet som vil gjennom meg, sier hun. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Alle helseutfordringene har blitt veivisere inn mot sjelen min, sier Anne-Lise, og det har vært mange etapper på veien i helsereisen hennes.

Nå i ettertid ser hun etappene som viktige markører for både smerte og vekst. Viktig vekst. Det hele begynte med operasjon av mandlene som tiåring. Etter bedøvelse med både eter og likegladsprøyte, holdt Anne-Lise på å dø på operasjonsbordet. Heldigvis gikk det bra – og Anne-Lise kunne gå videre i livet. To år senere fikk hun imidlertid påvist diabetes type 1. Og livet skulle aldri bli det samme.

– Jeg husker jeg var så glad i salmen «Nærmere deg, min Gud» på den tiden. Nå ser jeg at livet mitt har handlet om å komme «nærmere deg, Anne-Lise». Slik jeg ser det, bor nemlig det guddommelige inni oss, sier Anne-Lise.

Da blyanten kalte

Men det skulle ta tid å komme fram til denne innsikten. I år 2000, etter år med det hun kaller et «A4-liv», ble det bokstavelig talt mørkt. Lys – og lydømfintlig som hun plutselig var blitt, kunne Anne-Lise sove 20 timer i strekk. Hun fikk diagnosen «utbrent», og orket ingen verdens ting. Ingen leger kunne hjelpe, og Anne-Lise lå på sofaen i et vakuum. Men midt i alt det mørke, var det at kreativiteten kalte:

– En dag ropte blyanten på stuebordet på meg. Jeg klarte så vidt å komme meg opp i sittende, og så lagde jeg en strek. Det ble med det, men det fikk meg til å tenke at «det er liv i meg. Det er håp», forteller Anne-Lise, som noen år senere utdannet seg til kunstterapeut.

For den lille kreative streken vekket noe i henne, og det hele ble en slags start. En start på veien inn mot en sannere versjon av henne selv, ofte uttrykt gjennom det kreative. Visst skulle det bli en lang vei, men nå hadde hun i det minste forstått at styrken hun trengte for å komme seg videre fantes inne i henne – ikke utenfor. Intuisjonen var vekket. Likevel, det var ikke før hun brakk armen i fire 11 år senere at intuisjonens sluser virkelig skulle åpne seg.

Brakk armen i fire

Sommeren 2011 befant Anne-Lise seg på piknik i hovedstaden. Idet hun tok et skritt ut fra stien på gresset, gled hun, og før hun visste ordet av det var armen hennes brukket – i fire.

– Alle senene ble kappet av, og jeg havnet på Ullevål sykehus, forteller Anne-Lise, som raskt ble bedøvet med morfin før operasjonen.

Engstelig som hun var, rakk hun å si at de måtte huske på at hun hadde diabetes. Som diabetiker trenger man jevnlig mat og insulin, noe som ikke ble tatt ordentlig til etterretning i kampens hete denne sommerdagen. De neste par dagene lå Anne–Lise i en slags morfin- døs, og da hun våknet den tredje dagen bare visste hun at hun holdt på å dø.

– Pleierne ville gi meg mer morfin. «Nei, dere må måle ketoner! Jeg holder på å dø!» sa jeg.

Det viste seg at jeg var langt på vei inn i en alvorlig forgiftning, forteller Anne-Lise, som ble trillet rett inn på overvåkningen, der det ble bekreftet hvor nære på det var.

Kreativitetens kraft

Midt i alt det vonde og smertefulle, var det likevel noe i Anne-Lise som ville livet. Etter noen timer på overvåkingen, kom hun seg, men snart tok frustrasjon og følelser over, for ikke å snakke om de intense smertene etter operasjonen. Likevel, når pleierne spurte om hun ville ha valium der hun lå på seksmannsrommet og gråt, svarte Anne-Lise nei hver gang. Gjennom studiene i kunstterapi hadde hun blitt dreven på å utforske sitt indre liv, så i stedet for valium ville Anne-Lise lage kollasjer – selv om hun bare kunne bruke én hånd – og tennene sine. Andre ganger brukte hun musikk som terapi når smertene var som sterkest. Eller indre reiser:

– Ofte så jeg for meg at jeg var i atelieret der jeg pleide å male, og på den måten fikk jeg «malt» ut følelsene mine – inni meg, sier Anne-Lise, som lå på sykehuset da terrorangrepet den 22. juli 2011 inntraff.

Foto: Sverre Chr. Jarild
Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

«Vil jeg overleve?»

Det var i løpet av disse dagene at hun begynte å spørre seg selv om hvorvidt hun kom til å overleve. Ja, hun kom til å overleve, svarte stemmen langt der inne, men det kom til å bli et helvete. Så hørte hun: «Men du er i planen». «Planen?» undret Anne-Lise. «Hvilken plan?»

– Jeg tenkte at hvis jeg var i planen, hva den nå enn var, så ville jeg jo leve. I neste øyeblikk kom jeg på kunstneren Bjørg Thorhallsdottir og hennes arrangement «Hjertefred» i Sandvika. Det slo meg at nå som det var så mye kaos i både meg og hele byen, var det jo noe sånt Oslo sentrum trengte.

Før Anne-Lise visste ordet av det, hadde hun sendt en SMS til kunstneren, som sa ja med det samme.

Hele i oss selv

Fra da av var det full hengivelse til noe større enn henne selv som gjaldt. For med ett var det som om Anne-Lise så alt så klart.

– Jeg begynte virkelig å høre på den indre stemmen. Stemmen som vet alt – bare du har tillit, forklarer hun.

Da Anne-Lise endelig kom hjem fra sykehuset, lå en lang vei med restitusjon framfor henne. Samtidig var intuisjonen sterkere enn aldri før, og på magisk vis fant Anne-Lise krefter.

Fra sofaen hjemme, i ren intuitiv flyt, begynte hun der- med å arrangere Oslos første «Hjertefred», som skulle gå av stabelen på Aker Brygge høsten året etter. Under hele prosjektet, lyttet Anne-Lise innover og mediterte hver eneste dag.

– Jeg fikk svar og veiledning på de mest utrolige måter. Nå erfarer jeg at når man kobler seg på den måten, så kan faktisk ulykker og sykdom være med på å krakelere oss, slik at vi blir mer åpne og i kontakt med noe større. Det gir oss mulighet til å begynne å forstå at vi er hele i oss selv. Slik kan alt strømme mot oss, bare vi tar imot, forklarer Anne-Lise.

Dette ble starten på flere kreative møteplasser som Anne-Lise har ledet an i årenes løp.

Fem operasjoner

Senskader som følge av et liv med diabetes, har de siste årene begynt å vise seg for Anne-Lise. I fjor var hun i ferd med å bli blind, men med oppfølging og laserbehandling har hun fortsatt synet i behold – noe hun priser seg takknemlig for.

– Det var veldig rart å bli «innestengt» i seg selv med dårlig syn, men jeg velger å tenke at jeg ble hanket inn for at jeg skulle roe ned og finne nye veier. Jeg har for eksempel aldri tegnet så mye som da. På den måten bruker jeg prøvelser som verdige motstandere i ringen: «Bare kom igjen! Jeg kommer med enda mer kreativitet og livskraft», sier Anne-Lise, som har tatovert ordet «Amen», skrevet på arabisk, på venstrearmen.

– Amen betyr «La det skje». Det handler om at jeg vil la livet skje gjennom meg. På den måten blir sykdom og smerte dypest sett veivisere mot mer kjærlighet og lys.

Det betyr ikke at det alltid er enkelt. Tvert imot. I november i fjor fant Anne-Lise et bitte lite sår på foten sin. Raskt utviklet det seg farlige bakterier, som spiste seg inn til hælbeinet. Til tross for at leger opererte i foten hele fem ganger, ble Anne-Lise etter hvert fore-speilet amputasjon. Med ett var det ikke like lett å finne roen. Likevel, ved god hjelp av penicillin, antibiotika og endringer i kostholdet, ser det nå ut til amputasjon ikke lenger står på programmet.

Ekte kjærlighet

For ikke å snakke om hva møtet med den store kjærligheten har bidratt til! For ved sin side gjennom den siste tiden, har Anne-Lise hatt Tor-Egil Braaten (51), mannen hun brått og uventet møtte på kunstskolen «Finsrud-akademiet» i Drøbak i fjor høst. Akkurat som hun selv gjorde året før, sto Tor-Egil nå aktmodell på akademiet. Før de kunne telle til ti, var det gjort. Det skulle være dem!

– Tor-Egil har aldri sett meg som sykdom. Jeg advarte ham om at jeg kanskje ville miste foten eller bli blind, men det gjorde ikke noe for ham i det hele tatt. Jeg tror ikke alle hadde turt å gå inn i en kjærlighets-relasjon der den andre har så mye utfordringer, men det var så mye kjærlighet at det lot seg ikke stoppe, forklarer Anne-Lise oppløftet.

Frieri: Det har vært full klaff i kjærlighet for Anne-Lise og Tor-Egil Braaten etter at de traff hverandre i fjor høst. Nylig fridde Tor-Egil til Anne-Lise, og snart står hun brud i all sin skrud. – Vi har kommet enda nærmere hverandre gjennom Anne-Lises helseutfordringer, sier Tor-Egil. Foto: Sverre Chr. Jarild
Frieri: Det har vært full klaff i kjærlighet for Anne-Lise og Tor-Egil Braaten etter at de traff hverandre i fjor høst. Nylig fridde Tor-Egil til Anne-Lise, og snart står hun brud i all sin skrud. – Vi har kommet enda nærmere hverandre gjennom Anne-Lises helseutfordringer, sier Tor-Egil. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Sammen møtes de to i skaperkraft, livskraft, natur, stillhet – og ekte kjærlighet. På sterile sykehusrom skaper de liv med gitarspill og sang, og i disse dager flytter de sammen. Ja, livet kan sannelig begynne i de utroligste situasjoner. Det er Anne-Lise et levende eksempel på. For «visst gjør det vondt når knoppene brister», som Karin Boye skriver så fint. Men etter bristen, kommer blomstring – og slik er det også med oss:

– Det å tåle å stå i indre bilder, følelser og smerte har blitt min vei. Jeg er ikke min sykdom. Jeg er liv og skaperkrefter. Det er dette som har båret meg gjennom alt, i tillegg til troen på det å bli mest mulig meg selv. Livet skal få komme gjennom meg, selv om det kanskje har andre planer enn de jeg prøver å kontrollere selv, avslutter Anne-Lise.

Diabetes gir risiko for senskader

Et høyt blodsukker vil over tid være skadelig for blodårene som trans-porterer sukkeret. Blodsukkeret kan binde seg til proteiner i åreveggen og skade blodåren, noe som igjen kan føre til at de tynne blodårene sprekker og skader netthinnen. I verste fall kan det føre til blindhet.

De små blodårene i nyrene kan bli skadet med nyresvikt til følge, og de små blodårene i nervene kan skades. Særlig kan følelsen i føttene bli nedsatt etter slik nerveskade, med økt risiko for sår og infeksjoner. Jo høyere blod-sukker, desto mer sukker binder seg til proteiner i blodåreveggen, og jo større sjanse er det for skade.

Ved diabetes er det også en økt risiko for hjerte- og karsykdom hvor de store blodårene kan bli trange eller tette. Dette kan lede til hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, slag eller nedsatt blodsirkulasjon til beina. De som har diabetes, har dobbelt så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom enn de som ikke har diabetes. Grunnen er ikke at de som har diabetes har så høye kolesterolverdier, men når blodsukkeret er høyt, vil leveren omdanne blodsukkeret til fett. Dette fettet blir transportert ut av leveren i partikler som inneholder kolesterol. Etter at disse partiklene har gitt fra seg fettet til fettvevet, ender de i blodet som «små LDL-partikler», og disse er funnet å være skadelige for blodåreveggen. I tillegg vil et høyt blodsukker i seg selv skade blodåreveggen og sette i gang en betennelsesreaksjon der. En slik betennelse er det som starter forandringene som leder til trange eller tette blodårer.

- Uansett er det viktigste for å unngå senskader av diabetes et velregulert blodsukker. Å spise mat som inneholder mye karbohydrater, vil gi et høyt blodsukker. Vår erfaring er derfor at et kosthold med mer fett og lite karbohydrater gir et lavere og stabilt blodsukker med mindre bruk av insulin eller andre blodsukkernedsettende legemidler. Og i tillegg gir et kosthold med mer fett en bedre sammensetning av fettstoffer i blodet og en lavere risiko for hjerte- og karsykdom, sier Erik Hexeberg, lege dr.med. og spesialist i indremedisin.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.