Leirskredet i Gjerdrum

- Jeg er blitt enda mer glad i Gjerdrum

Snart ett år etter det katastrofale kvikkleireskredet i Gjerdrum, ligger rasområdet som et stort, åpent sår midt i bygda. - Det er én ting å bygge opp igjen infrastruktur, noe annet å bygge opp igjen mennesker, sier ordfører Anders Østensen.

ETTER RASET: Ordfører i Gjerdrum kommune, Anders Østensen, sier det siste året har vært tungt og krevende, men også meningsfylt. 30. desember er det ett år siden kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum kommune. NVE jobber fortsatt med det omfattende sikrings – og gjenoppbyggingsarbeidet. Foto: Torstein Bøe / NTB
ETTER RASET: Ordfører i Gjerdrum kommune, Anders Østensen, sier det siste året har vært tungt og krevende, men også meningsfylt. 30. desember er det ett år siden kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum kommune. NVE jobber fortsatt med det omfattende sikrings – og gjenoppbyggingsarbeidet. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Et maraton som begynte med en spurt.

Slik beskriver ordfører Anders Østensen året som har gått siden det katastrofale kvikkleireskredet i Gjerdrum natt til 30. desember i fjor. 9 boligbygg med 31 hjem forsvant i raset. Et område på 300 ganger 700 meter ble omgjort til et sørpefylt krater.

13 personer ble i løpet av de neste timene reddet opp av den iskalde gjørma i skredgropen med helikopter. Ti personer omkom.

- De første dagene og ukene etter skredet var så intense at jeg nesten ikke husker noe, forteller Østensen.

- Jeg gikk jo inn i dette uten mulighet til å tenke meg om, jeg ble bare vekket grytidlig en kald natt i romjula og kastet ut i en stor tragedie. Fokuset var på å redde liv, og på å ta vare på overlevende og skadde.

Uendelighet av oppgaver

Det var dette som var spurten, de første desperate, fortvilende, hjerteskjærende timene og dagene. Samtidig startet også maratonløpet, et løp der mållinja fortsatt er et stykke unna.

Fra bolighus, sykehjem og omsorgsboliger ved skredkanten ble mer enn 1000 personer evakuert. Veien ut av bygda var stengt. Alt av vann og avløp var blitt kuttet, det samme var også deler av kraftforsyningen. Kommunehuset, helsesenteret, barneskolen og barnehagen ble stengt. Ingen av stedene ble regnet som trygge.

- Vi måtte klare oss uten tilgang til kommunehuset i mange uker. Barnehagen klarte vi å etablere igjen etter fire dager, i et misjonshus. Det var en uendelighet av oppgaver som vi måtte finne en løsning på, samtidig som vi sto midt i en akutt tragedie med mye menneskelig lidelse, sier han.

KVIKKLEIRE: Et område på 300 ganger 700 meter ble omgjort til et krater i løpet av noen minutter natt til 30. desember i fjor. 10 personer omkom i kvikkleireskredet, som tok med seg 9 bolighus med til sammen 31 hjem. Foto: Hans O. Torgersen/NTB
KVIKKLEIRE: Et område på 300 ganger 700 meter ble omgjort til et krater i løpet av noen minutter natt til 30. desember i fjor. 10 personer omkom i kvikkleireskredet, som tok med seg 9 bolighus med til sammen 31 hjem. Foto: Hans O. Torgersen/NTB Vis mer

- Trygghetsfølelsen må bygges opp igjen

Etter en tid kunne både barneskolen, sykehjemmet og kommunehuset åpne igjen. Flere beboere kunne vende tilbake til hjemmene sine. Men selv om NVE etter grundige undersøkelser kunne konkludere med at det var trygt å vende tilbake til husene og byggene, pågår fortsatt arbeidet med å gjenvinne trygghetsfølelsen for mange av Gjerdrums innbyggere.

- Det er veldig individuelt hvor raskt man finner tilbake til den trygghetsfølelsen man hadde før skredet. Noen bor fortsatt på hytter eller andre steder og kvier seg for å flytte hjem. Andre har tatt et valg om at de ikke vil flytte tilbake til Gjerdrum. Og så er det en del som har bodd her i mange generasjoner, og har en så sterk tilknytning til bygda at de aldri kunne tenke seg å flytte. Vi må ha respekt for alle avgjørelser, sier ordføreren.

Sterke inntrykk

Selv opplevde han et jordskred tett på sitt eget hjem i 2012, da barndomshjemmet hans delvis ble tatt av skred. Den erfaringen har kommet godt med nå, mener han. Å være ordfører i Gjerdrum det siste året har vært en stor jobb, både arbeidsmessig og følelsesmessig.

- Det har gjort sterkt inntrykk på meg å møte pårørende som er dypt fortvilet og i stor sorg. I tillegg er det mange som ble reddet ut av rasgropen den natta, og andre som løp for livet med små barn på armen, i bare pysjen i vinternatta. Slike opplevelser sitter hardt i, og det er ulikt hvordan vi kommer oss gjennom det. Det er en ting å bygge opp igjen ødelagt infrastruktur, noe annet å bygge opp igjen mennesker etter et så stort traume, sier han.

Samtidig synes han det har vært fint å se hvordan lokalsamfunnet har stilt opp for de som ble rammet, både under og etter at tragedien inntraff. Gjerdrum har alltid vært en dugnadsbygd, ifølge ordføreren, og det var ingen mangel på folk som ville hjelpe.

- Folk kom med kaffe og boller til redningsmannskapene midt på natta, andre meldte seg for å hjelpe til å sette opp et sikringsgjerde rundt rasområdet. Bondelaget hjalp til med å evakuere dyr, og Sanitetskvinnene kom til Kulturhuset, der alle hjelpeinstansene hadde satt opp hovedkvarter, og smurte mat og gjorde andre oppgaver som ellers ikke ville blitt gjort. Det var veldig rørende å være vitne til, sier Østensen.

Vanskelig juletid

Nå nærmer det seg ettårsmarkeringen for raset. Østensen tror jula kan bli tung for mange i Gjerdrum, men håper at en markering med tente lys og fakkeltog kan gjøre den tunge tiden litt lysere.

- Jula kan nok bli vanskelig. Nå er vi inne i den mørkeste tiden, og ute er det snø og vinter og det ser ut slik det gjorde da tragedien hendte. Det er mye som minner om slik det var i fjor, samtidig som alt er annerledes, sier han.

For rett ved boligfeltet ligger fortsatt det store krateret som er igjen etter at raset gikk. Der det før var jordbruksland, golfbane og et koselig boligområde der mange familier hadde hjemmene sine, er det nå ingenting.

- Det er så synlig, det ligger rett ved der folk bor og minner oss hele tiden om hva som skjedde den natta. NVE har hold på med sikringsarbeid av rasområdet i ett år nå, og skal holde på i minst ett år til. Jeg tror det blir lettere å få distanse til det når dette arbeidet er ferdig. Da vil kanskje tryggheten komme tilbake også.

Meningsfylt

Selv om Anders Østensen ikke selv ble direkte rammet av skredet, har det likevel preget ham sterkt.

- Har det siste året endret deg som person?

Spørsmålet får ordføreren til å bli stille et øyeblikk.

- Ja ...

- Jeg har kanskje blitt litt mer inneslutta. Det har vært krevende å være så tilgjengelig for mange mennesker over lang tid. Jeg verner nok mer om de tidene da jeg ikke er eksponert, og er blitt litt mer tilbakeholden, sier han.

- Samtidig har jeg opplevd arbeidet som dypt meningsfylt, og jeg har fått et godt innblikk i hvor mange fine mennesker det er blant Gjerdrums innbyggere. Det har gjort meg enda mer glad i Gjerdrum og bygda vår.

Etter at dette intervjuet ble gjort, brøt det ut brann i en ubebodd firemannsbolig inne i det evakuerte rasområdet om kvelden lørdag 18. desember. Boligen lå rett ved skredkanten. Brannen ble slukket etter noen timer. Det er uklart hvordan brannen startet.

- Det er lite som skal til før det vekker engstelse og frykt i det området, sa Anders Østensen til NRK brannatten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.