Juleevangeliet

Hva skulle Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra?

Verdens mest berømte babyshower bød som kjent på tre gaver, men hva var poenget med dem?

BARSELVISITT I BETLEHEM: Hvor praktiske var gavene for en nybakt mor? Illustrasjonsfoto: NTB
BARSELVISITT I BETLEHEM: Hvor praktiske var gavene for en nybakt mor? Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Forestill deg et øyeblikk at det var tre vise kvinner, ikke menn, som dro på barselvisitt til Betlehem. I sin visdom ville de forhåpentlig skjenket mor og barn et arsenal med Pampers, sinksalve og babypudder. Det var neppe praktisk sans som slo inn da et trekløver av mannfolk heller valgte edelt metall, tungt parfymert røkelse og det mange av oss knapt nok husker hva er: myrra.

Eller?

Tja. Tanken bak Jesusbarnets første gaver har vært gjenstand for ulike tolkninger, og ingen av dem finnes i Bibelen. Tolkningene har kommet til etter hvert, og i lys av rollen Jesus ble gitt. Den første gaven er dermed ikke så mye å klø seg i hodet over: Gullet var alkymistenes våte drøm, et oppskattet og dyrt metall som typisk ble gitt til konger. Og som kjent hadde de tre vise menn kommet frem til at krybbenurket var jødenes konge, det hadde de en profeti som helsikker kilde på.

Barnemordene i Betlehem

Det kan selvfølgelig være at gaven hadde flere funksjoner enn statusanerkjennelse. En slump med gull kunne komme godt med for et ungt og fattig par som måtte ta seg fra Betlehem til Egypt da kong Herodes, enehersker av Judea, bestemte seg for å drepe den nyfødte gutten deres.

Rask oppfriskning: Herodes var ifølge historien en maktsyk og paranoid galning som ikke gikk av banen for å kverke egne familiemedlemmer når han anså dem som en trussel mot tronen han satt på. Da de tre vise menn kom til Jerusalem, skal de ha spurt Herodes hvor de kunne finne den nyfødte kongen. Big mistake.

Herodes ba dem ta med barnet til ham slik at også han kunne lovprise det, men det var en felle som både vismennene og Josef til alt hell ble advart om i en drøm. Da Herodes forsto at mordplanen hans glapp, ble han rasende og beordret folkene sine til å drepe alle Betlehems guttebarn under to år. Slik går fortellingen i hvert fall, selv om historikere tviler på sannhetsgehalten.

Fortsettelsen på soga var uansett at Josef og Maria måtte kaste seg på en kamel, eller en båt var det vel, og flykte med spedbarnet sitt. En ukelang, tøff tur uten Pampers og sinksalve, men kanskje var vismennene framsynte også her? I flere tusen år ble gull nemlig brukt som legemiddel i mange kulturer, blant annet som motgift og sårheling. Den tidligste medisinske bruken er dokumentert i Kina 2500 år før Jesus ble født.

Ingen vanlig luftrenser

Ta videre i betraktning at de tre vise menn omtales som «Magi» i engelske tekster, en tittel som ble gitt en type prester som hadde studert astrologi og var tiltrodd evnen til å spå framtiden, i tillegg til å lege syke og forklare fysiske fenomen. Kan dette kaste lys over gavene det hellige trekløveret dro opp av skrinet sitt?

La oss se nærmere på røkelsen, som sto svært høyt i kurs i Midtøsten på den tiden. Prisnivået forhindret den fra å bli en vanlig husholdningsartikkel, derimot ble den hyppig brukt i religiøse seremonier og tilbedelse av det guddommelige.

Denne gaven har derfor blitt tolket som et tegn på de tre vise menns forståelse av at profetien om en nyfødt konge var knyttet til guddommelighet. Slik sett var røkelsen en anerkjennelse av Jesus’ kommende prestegjerning, som skilte ham fra vanlige konger.

Men røkelse ble også ansett å ha helsebringende kraft. Flere år før Kristus var Hippokrates i full sving med røkelseskurer, og det ble etter hvert vanlig å eksperimentere med forskjellige røkelsesblandinger mot ulike sykdommer. Røkelse inngikk dessuten i såkalt tempelsøvn, det vil si syke menneskers overnatting i templer, kirker og på andre hellige steder for å oppnå helbredelse. Duftene hadde etter sigende rensende og søvndyssende effekt.

Et middel mot det meste

Hva med myrra? Hva er i det hele tatt myrra? Myrra er den herdnete sevjen fra balsamtrær som vokser i tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika, kan Store norske leksikon fortelle oss. Lukten er aromatisk, smaken bitter. Også myrra ble brukt som middel mot et vidt spekter av helseplager, fra uskyldig hoste til lammelser etter slag, og inngikk som ingrediens i øyesalver, munnvann og tannpulver, blant annet. Myrratinkturer ble dessuten foreskrevet for å få fortgang i fødselen og for å fremkalle menstruasjon.

Hva forteller alt dette oss? Aner vi konturene av tre medisinkyndige menn som ikke bare kom drassende med symboltunge, høytidelige gaver til himmelens sønn?

I laget av legender, religiøse opphøyelser, ulikt fortalte historier og gjetninger, finner vi kanskje det enhver nybakt mor setter mest pris på: Middel mot en sår stump og litt hjelp til å roe nurket sitt for natten.

Kilder: farmasihistorie.com, Store norske leksikon

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.