Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Som barn besto livet i stor grad av spontane aktiviteter. Vi syklet tur på måfå, kastet stein i elva, skled ned den største bakken på skareføret.

Etter skoletid var det rett ut og base i snøen, grave snøhule eller bygge hopp, og ikke før sulten overmannet oss gikk vi inn for å spise, før det bar ut på nye eventyr.

En helt vanlig dag bød på uante muligheter og frihet til å finne på nye sprell, som vi ikke helt skjønte å sette pris på før barndommen var over.

Vært sammen lenge? Denne formelen får gnisten til å vare

Vi Pluss

Jobbe mindre før du blir pensjonist? Dette er konsekvensene

Vi Pluss

Også i ungdoms- og studentårene var spontane, ikke alltid like gjennomtenkte aktiviteter en naturlig del av livet. Som isbading en natt i desember, 8 mil på sykkel uten å sjekke værvarselet først og sykle mesteparten av turen i motvind, og telttur i øsregn i et dårlig 80-tallstelt som minnet mer om et plaskebasseng enn turutstyr.

I ettertid er det nettopp de spontane øyeblikkene og aktivitetene, de som skiller seg ut fra det vanlige hverdagslivet, som jeg husker best - også når det ikke gikk så bra. Det er øyeblikk som fungerer som krydder i tilværelsen, også tabbene - som etter noen år gir de beste historiene.

Som voksen lever de fleste av oss et mer seriøst liv med langt større ansvar. Men voksenlivet trenger ikke å bare være alvorstungt. Mange har skjønt at det er viktig med avbrekk fra hverdagslivets mange plikter, i form av et plutselig kveldsbad i september, påmelding til Birken i siste liten eller et glass vin med en venninne på en helt vanlig onsdag.

- Det var damer, fester og penger - og litt politikk

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Vi Pluss

Og kanskje er det nettopp her nøkkelen til livsgleden ligger - at vi velger å leve mens vi kan.

En sommer da jeg var på ferie hos foreldrene mine ble det snakk om å spille sandvolleyball på den lokale stranda. Og vips hadde faren min på den gang 77 år satt opp et hjemmesnekret nett, laget av blant annet et fiskegarn, før han ble med på kampen med alt det innebærer av hopp og slenging i sanda.

«Jeg tror ikke far husker hvor gammel han er», lød kommentaren fra min lettere bekymrede mor.

Men kanskje husker faren min på det som faktisk er viktigst, nemlig at vi må gjøre ting som er morsomme og spontane - fordi vi har lyst og fordi vi kan!

En kikk på årsaken til at nordmenn har oppsøkt fastlegen under pandemien viser en tydelig økning i henvendelser som gjelder psykisk helse, skriver forskning.no.

Kanskje er det nettopp dette som har preget oss mest i løpet av snart to pandemi-år: mangelen på spontanitet og moro. Det som er gøy har ikke vært lov, og livet har bestått av et hverdagsliv hvor alle dager har vært noenlunde like - og etter hvert like grå. Det skjedde ikke noe nytt i dag heller, nei.

Preget av frykten for å bryte stadig nye regler vi har mistet oversikten over for lengst, har det tryggeste vært å holde seg hjemme i god avstand fra andre. Spise, jobbe, sove. Spise, jobbe, sove. Sånn går nu dagan, som vi sier i Finnmark. Og vi er selvsagt også takknemlige for å ha kommet oss friske gjennom pandemien, for å understreke det.

En ny gjenåpning er heldigvis i gang, uten den symbolske tommestokken denne gangen. Snart er «alt» lov igjen - og godt er det. Kanskje kan vi få tilbake livsgleden vår snart?

Det er på tide å leve - ikke bare å holde seg i live. Så får vi håpe at ikke for mange av oss trenger gjenopplivning for å huske hvordan vi gjør det.