Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Som barn besto livet i stor grad av spontane aktiviteter. Vi syklet tur på måfå, kastet stein i elva, skled ned den største bakken på skareføret.

Etter skoletid var det rett ut og base i snøen, grave snøhule eller bygge hopp, og ikke før sulten overmannet oss gikk vi inn for å spise, før det bar ut på nye eventyr.

En helt vanlig dag bød på uante muligheter og frihet til å finne på nye sprell, som vi ikke helt skjønte å sette pris på før barndommen var over.

Også i ungdoms- og studentårene var spontane, ikke alltid like gjennomtenkte aktiviteter en naturlig del av livet. Som isbading en natt i desember, 8 mil på sykkel uten å sjekke værvarselet først og sykle mesteparten av turen i motvind, og telttur i øsregn i et dårlig 80-tallstelt som minnet mer om et plaskebasseng enn turutstyr.

I ettertid er det nettopp de spontane øyeblikkene og aktivitetene, de som skiller seg ut fra det vanlige hverdagslivet, som jeg husker best - også når det ikke gikk så bra. Det er øyeblikk som fungerer som krydder i tilværelsen, også tabbene - som etter noen år gir de beste historiene.