Gikk det egentlig bra med oss?

KOMMENTAR: Det gikk jo bra med oss, sier vi, og rister på hodet av dagens hysteriske foreldregenerasjon. Men gjorde det egentlig det?

TRYGG BARNDOM: Mye var bra med barndommen før i tiden, og for de fleste var den fylt med frihet, selvstendighet, aktivitet og kreativitet. Men var den trygg? Foto: NTB
TRYGG BARNDOM: Mye var bra med barndommen før i tiden, og for de fleste var den fylt med frihet, selvstendighet, aktivitet og kreativitet. Men var den trygg? Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det gikk jo bra med oss.

Hvor mange ganger har du sett på dagens foreldregenerasjon og tenkt at de styrer noe voldsomt med ungene sine? At de kanskje overdriver de beskyttelsesgreiene litt? Syr puter under armene på dem fra de er nyfødte og til de er godt voksne, pakker dem inn i bobleplast både på utsiden og på innsiden og aldri lar dem kjenne på verken kulde, sult, smerte, kjedsomhet eller andre vanlige plager?

Det gikk jo bra med oss.

Vi ble sendt ut i skogen for å leke alene, vi. Lærte å svømme liggende på magen på en krakk inne på kjøkkenet. Dro en diger voksensykkel ut av boden og lærte oss å sykle på den før hendene var store nok til å klemme inn bremsene eller beina lange nok til å nå ned til pedalene.

Ingen smurte oss med solkrem før etter at vi var blitt så solbrente over hele kroppen at det ikke gikk an å sove om natta.

Men det gikk jo bra med oss.

De voksne rundt oss kjederøyket både inne og i bilen, ofte med vinduene igjen, det kunne jo bli kaldt.

Vi ble sendt alene i butikken med handlelapp før vi kunne lese.

Vi ble overlatt til oss selv eller passet av barn som knapt var eldre enn oss. Åtte år gamle trillepiker med naboens baby i vogna var det ingen som hevet på øyenbrynene av.

Og det gikk bra med oss.

Vi sov på hattehylla i bilen uten noen form for sikring. Kjørte sykkel og sto på slalåm uten hjelm. Kjørte båt i mørket uten verken redningsvest eller båtførerprøven. Hoppet fra brygga uten egentlig å kunne svømme.

Klart det gikk bra. Vi er jo her fortsatt.

Men Tor, han er ikke her. Han døde i en bilulykke like etter at han var blitt førsteklassing. Han og 102 andre barn det året.

Gjennom hele 1970-tallet døde rundt hundre barn i trafikken hvert år. I 2019 var det ingen, i 2021 var det tre.

Heidi gikk det heller ikke så bra med. Hun slet med astma hele oppveksten og fikk lungekreft som voksen, selv om hun aldri hadde røyket i hele sitt liv.

I 1973 røykte i overkant av 40 prosent av den voksne befolkningen daglig, og det var tillatt og vanlig å røyke innendørs. I dag er andelen dagligrøykere under 10 prosent. Studier har vist at passiv røyking øker risikoen for lungekreft med 20 prosent.

Jens, han druknet sommeren før han skulle begynne på ungdomsskolen. Var ikke så god til å svømme som han trodde, viste det seg.

Lillebroren til Trine falt i elva da hun skulle passe på ham. Det gikk ikke så bra med henne heller, etter det. Hun kom vel aldri over tapet.

På 1950-tallet var drukning den viktigste enkeltårsaken til dødelige ulykker blant barn, og mer enn 100 barn døde av drukning hvert år. I 2021 var det tre.

Tone havnet i rullestol etter å ha kjørt utfor en skrent med sykkelen til moren sin.

Og etter vinterferien ble pulten til Per stående tom etter at han satte utfor den vanskeligste løypa i slalåmbakken og kjørte rett inn i et tre.

I 1970 døde 392 barn av voldsomme ytre årsaker, blant annet ulykker og fall. I 2021 var det 79.

Men oss andre har det gått bra med. Klart det. Man dør jo ikke av å bli litt solbrent.

Selv om stadig flere av oss har fått hudkreft de siste årene. Det er visst blitt ganske vanlig det, nå.

På 1970-tallet var hudkreft en svært sjelden kreftform i Norge. Nå er det en av de vanligste, og antallet som rammes årlig er doblet de siste ti årene. I 2021 fikk i underkant av 2500 personer påvist føflekkreft - det høyeste tallet noensinne. Hudkreft er en sykdom som bygger seg opp i kroppen over tid, og omtrent 75 prosent av alle som får hudkreft i Norge er eldre enn 50 år. Forekomsten av føflekkreft øker mest blant de over 60.

Men det har jo gått bra med oss.

Noen av oss, i hvert fall.

Kilder: FHI, Helsenorge.no, Kreftforeningen, Kreftregisteret, SSB, Redningsselskapet

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.