Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Levekårsundersøkelsen (2019) fastslår at de eldste arbeidstakerne (92%) er mest fornøyde i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet Gerd fra Larvik.

- Jeg har aldri tenkt på å pensjonere meg. Jeg har jo alltid vært i jobb, og da føler jeg det passer meg så godt å være sammen med andre mennesker. Det gir meg veldig mye tilbake, sier pensjonisten ydmykt.

Gerd forteller at hun har vært i arbeidslivet siden hun var 17 år gammel. Etter flere år i butikk og renhold, tok hun som 56-åring fagprøven som helsefagarbeider. Siden den gang har hun jobbet på sykehjemmet i Stavern, og stortrives med både arbeidsoppgaver og kollegaer.

De siste årene har hun vært fast ansatt i en 20 prosent stilling, med jobb hver tredje helg. I tillegg har hun omtrent daglig takket ja til utlyste vakter, noe som ofte har tilsvart en fulltidsstilling.

Siden intervjuet ble gjennomført i vår har Gerd nå bestemt seg på å trappe ned. Hun klarte ikke å gi helt slipp på arbeidsplassen og jobben hun er så glad i, og er nå ringevikar ved sykdom og behov.

- Jeg er ikke noe nei-menneske. Det er veldig godt når man står der med for få folk på jobb da, og noen kan si ja.

Guri Schanke: - Slik spiste jeg meg frisk

Vi Pluss

Yrkesskade og yrkessykdom: Derfor får mange avslag fra Nav

Vi Pluss

Setter pris på et godt arbeidsmiljø

Mai 2022: Gerd gleder seg til å gå på jobb hver dag. Hun kommer gjerne en halvtime før skiftet starter for å skavle med kollegaer over en kaffekopp.

- Vi har en veldig flott kollegium her, og er veldig blandet med yngre og eldre. Det har aldri vært sånn at jeg føler meg for gammel til å gå på jobb. Aldri, understreker pensjonisten.

Hun trives både med beboere og kollegaer, der to av de sistnevnte er i pensjonsalder som henne selv. Da mimrer de om barndommen og hvordan ting var før i tiden.

Samtidig liker Gerd godt å jobbe med de unge kollegaene, som hun mener gir henne litt «guts».

- Jeg føler meg så godtatt, sier hun med takknemlighet i stemmen.

- Jeg tror også de yngre føler litt trygghet i oss eldre. Det er ingen som ønsker at jeg skal slutte, hvert fall.

Selv om Gerd jobber fulltid i et fysisk tungt yrke, har hun likevel overskudd etter endt arbeidsdag.

- Jeg føler meg ikke sliten når jeg kommer hjem. Det er det som er så rart. På jobben sier de: «Er du her i dag og?», forteller den spreke 80-åringen og ler.

- Hva tror du årsaken til det er, da?

- Jeg trives jo veldig godt med det jeg gjør, da. Hvis du liker det du gjør, så blir du egentlig glad for å gå på jobb, sier Gerd overbevisende.

Når Gerd får spørsmål om hva hun synes er utfordrende eller ikke liker med jobben sin, blir den pratsomme staveringen raskt taus. Etter noen sekunder heiser hun lett på skuldrene.

- Jeg liker stort sett det meste, jeg. Jeg har egentlig ingenting som jeg ikke synes er allright. Det er en kjempekoselig jobb totalt sett, smiler den driftige 80-åringen.

Hun forteller at det ikke har vært økonomisk viktig for henne å jobbe utover pensjonsalder – hun har jobbet fordi hun trives med å være i jobb. Gerd minnes et par tidligere kollegaer av henne som sa: «Når jeg blir 62 skal jeg gå av med pensjon».

Det gikk ikke lang tid før de angret.

- Så ble det sånn at de kom tilbake da. De ville likevel jobbe litt ekstra, humrer hun.

Jobbe mindre før du blir pensjonist? Dette er konsekvensene

Vi Pluss

Solveig fikk fallskjermhopp i 90-årsgave

Hva skal til for å ha et godt arbeidsliv?

Førsteamanuensis og forsker ved Institutt for psykologi på NTNU, Marit Christensen, forteller at det er ulike faktorer som spiller inn for å ha et godt arbeidsliv.

- Et satsningsområde innenfor forskninger er successfully aging at work. For å skape det, må vi gjerne ha fokus på det vi kaller jobbressurser. Det er aspekter i jobben som hjelper deg å nå mål, redusere jobbkrav og stimulere personlig vekst og utvikling. Eksempler på jobbressurser kan for eksempel være opplevelsen av å ha innflytelse og kontroll over arbeidet, får feedback, og får støtte fra kollegaer og leder.

Christensen, som har over 20 års erfaring innen arbeids- og organisasjonspsykologi, forklarer nærmere at definisjonen på jobbressurser (også kalt buffer), er noe som modererer den negative effekten av krav.

- Hvis du har veldig mange krav i jobben, som tidspress, stor arbeidsmengde eller mye rollekonflikter, kan en jobbressurs komme inn å moderere den negative effekten av krav som kan skape stress og utbrenthet, og andre negative helsemessige reaksjoner. En slik modererende ressurs kan være støtte fra leder som veileder på det som er vanskelig eller frigjør ressurser som vil hjelpe til med å få bukt med kravene som henger over deg.

- Samtidig kan en jobbressurs være med på å skape engasjement rundt arbeidsoppgavene, en opplevelse av mening og at man når de målene en ønsker å nå. Det kan også stimulere til læring, personlig vekst og utvikling, utdyper Christensen.

Ny helserapport: Å sjonglere kvinneroller kan gi helseplager

- Man bør ikke utelukke de over 50

- Hvilke faktorer er belastende i et arbeidsliv?

- Når vi snakker om belastning på jobben kommer vi gjerne innom krav, men det vi må huske på er at det da ofte er snakk om en balanse mellom krav og ressurser. Har man balanse der, så går det greit med tanke på ansattes velvære og helse. Men har vi for mange hindrende krav, så tåler vi det ikke så godt, og det kan vi negative, helsemessige konsekvenser av det. Spesielt hvis du ikke har jobbressurser til å moderere den negative effekten av krav.

Christensen forklarer at det er ulike former for krav, deriblant hindrende krav og utfordrende krav.

- Hindrende krav er kun negativt. Eksempler på hindrende krav kan være rollekonflikt, rolletvetydighet, konflikter på arbeidsplassen eller arbeid – familiekonflikt. Dette har kun negativ effekt på helsen vår.

På den andre siden har vi utfordrende krav, som kan virke positivt inn, og ha en motiverende effekt.

- Alle har sikkert kjent på å bli pusha litt og ha noe å strekke seg etter, blant annet med tidsfrister. Dette gjør at vi blir mer konsentrert og motivert, som man igjen blir engasjert av. Tidspress og stor arbeidsmengde kan derfor være engasjerende. Det er noe vi trenger, men ikke for mye av det, understreker Christensen.

Hun viser igjen til balansen mellom krav og ressurser, og hvordan det å ha ressurser kan være en buffer hvis det blir for mange krav.

- Uten utfordrende krav kan det bli kjedelig, noe som heller ikke er positivt for helsa. Med opplevelser av lite mening i jobben, kan en utvikle depressive symptomer.

- Hva kan en selv gjøre for å skape seg et godt arbeidsliv?

- Jeg synes det er viktig å få frem at det er en gjensidig forpliktelse, sier Christensen.

Hun trekker frem at det bør være godt forankret i organisasjonen at en ønsker å legge til rette for et godt, psykososialt arbeidsmiljø. I tillegg bør det legges til rette for gode strukturer og systematiske måter å gjøre dette arbeidet på i organisasjonen, slik at individet kan ha det bra og får til å gjøre en god jobb.

- Individet har også plikt til å medvirke i disse arbeidsmiljøprosessene. Medvirkning er et viktig utgangspunkt for den ansatte, understreker Christensen.

Hun påpeker også hvor viktig det er at arbeidstakeren får bruke denne muligheten til å være med å påvirke prosessene som foregår på arbeidsplassen, si ifra om hvor «skoen trykker», og samtidig gi lederen informasjon om hva som skal til for at du har det bra på jobb.

- Det bør også være en gjensidig forpliktelse i kommunikasjon, og bakgrunn for avgjørelser må kommuniseres uavhengig av om forslagene etterfølges eller ikke. Da får man skapt en dialog, noe som er viktig for den enkelte ansatte, påpeker forskeren.

Hun legger frem begrepet job crafting, som handler om hvor viktig det er å forme jobben sin slik at den blir motiverende for en selv. Dette kan blant annet være grep som kan gjøres med arbeidsoppgaver, relasjoner og utfordringer:

- Hva slags arbeidsoppgaver er det jeg liker best i jobben min? Hvem er det jeg samarbeider best med? Hva slags miljø er det jeg trives best i? Hva slags jobbressurser trenger jeg mer av, og er det noe jeg savner? Trenger jeg nye utfordringer? Kan jeg lære noen nye ting?

- Det er viktig å skape en dialog med leder om dette, slik at man kan skape et rammeverk som muliggjør jobb crafting for den enkelte arbeidstaker, understreker Christensen.

Er oppskriften på en lykkelig alderdom noe annet enn vi tror?

Anita Hegerland: - Glad jeg er forunt en robust psyke

Opptatt av god helse

Selv om Gerd er på samme alder som flere av pasientene på sykehjemmet, jobber hun dag- og kveldsvakter med krevende stell og medisinering. Gerd humrer når hun blir spurt om hun får noe tilrettelegging på grunn av alderen sin.

- Nei, nei. Jeg har ikke noe «vondter», og ikke noen problemer med kroppen min. Det er helt utrolig. Jeg må nesten banke i bordet, smiler hun, og slår to lette slag i furubordet foran seg.

- Jeg har forresten også akkurat tatt et nytt medisinkurs. Det gikk jo 100 prosent det. Da regner jeg med at hjernefunksjonen er i orden, sier Gerd lattermildt.

Alle ansatte på sykehjemmet må nemlig bestå et medisinkurs hvert tredje år.

- Det skal være trygt å ha folk i jobb. De skal jo stole på at du kan alt, og det er mye med medisiner som skal være på plass. Det er ikke bare løft og snu, understreker Gerd.

80-åringen forteller at hun har tro på at en får en bedre fysisk og psykisk helse av å være i arbeidslivet.

- Er du aktiv, blir du aktiv. Det gir deg hvert fall ikke noe dårlig helse å være i jobb. Den kommer fra noe annet i tilfelle, sier hun overbevisende.

Gerd er opptatt av å holde seg i god form, og er aktiv to-tre dager i uka når hun ikke jobber.

- Jeg tror på det å bevege seg og være aktiv, det blir du ikke syk av. Jeg har både apparater og vekter hjemme. Tredemølle, sykkel og romaskin. Også liker jeg å gå på kyststien om sommeren.

I tillegg trives hun godt på fjellet, og har blant annet vært på flere turer med noen kollegaer på sykehjemmet. Selv om hun har vært eldst, har de både gått 10-timers økter i Aurlandsdalen og syklet Karlhovd.

- Vi har hatt masse fine turer. Det gjør jo også sitt da, at jeg holder kroppen i form. Du får ikke noe gratis, sier hun bestemt og smiler.

Janne Rossebø, personlig trener med bachelorgrad i psykologi og ernæringsfysiologi, forteller at trening har mange ulike helsefordeler. Dette kan derfor påvirke arbeidslivet ditt positivt på flere områder.

- Vi ser at trening blant annet gir bedre mental tilstand, humør og positivisme, økt velvære, bedre stresshåndtering, reduserer muskelspenninger og vondter. I tillegg styrker det immunforsvaret, gir økt selvbilde, produktivitet og kreativitet, og økt mestringsfølelser. Alle disse «bi-effektene» av trening vil jeg si at styrker livskvaliteten, og påvirker videre vår hverdag og muligheten til å bidra, og da stå i jobb.

- Hvilken effekt har trening på den mentale helsen?

- Effekten av regelmessig fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode for mental helse, er godt dokumentert. Det gjelder både den umiddelbare effekten i forbindelse med selve aktiviteten, og effekten som kommer over tid, forklarer Rossebø.

Rossebø forklarer at fysisk aktivitet og trening, blant annet kan gi energi og overskudd i hverdagen, gi bedre selvbilde og selvtillit, gi bedre søvn, redusere stress, gi mindre angst og depresjon og gi mestringsfølelse.

- Hvor mye trening er nok, både fysisk og mentalt, for å holde seg frisk og i form?

- De nasjonale helserådene for aktivitet tilsvarer 20 - 40 minutter hver dag, noe som er relevant for dem som trener for å holde seg friske og i form. Generelt tenker mange at de må trene 1 time, for at det skal klassifiseres som trening. Slik er det ikke. Vi må skille mellom de som trener for å prestere bedre og oppnå noe, og de som trener for å holde seg frisk og i form. Vi ser at en kombinasjon av høy og moderat intensitet i løpet av uken, gir best helseeffekt. Så en bør øke aktivitetsnivået til høy intensitet 1-2 ganger i uken, og da kan tiden halveres fra for eksempel 20 til 10 minutter, forklarer Rossebø.

Hun trekker frem viktigheten av hverdagsaktivitet, og at alt all bevegelse bidrar til en bedre helse.

- Jeg synes det er vel så viktig å presisere hvor mye hverdagsaktivitet har å si. For om du trener 20 - 40 minutter, men sitter på rumpa resten av dagen, er ikke den totale helsegevinsten så stor. Derfor er alt bevegelse og aktivitet du gjøre i løpet av dagen bra, og viktig, for den fysiske og mentale helsa.

Nektes økonomisk støtte etter svært utbredt yrkesskade: - Et gedigent problem

Engasjement og trivsel er tett forankret

Marit Christensen forteller at jobbengasjement og trivsel henger sammen. Men kan dette ha noe med personlighet også?

- Ja, det er en personlighetsdimensjon også. Vi ser ofte at de som er engasjerte i jobben, ofte er engasjerte i ting utenfor jobben. De baker kake til korpset, er med på dugnad, stiller opp som fotballtrener og så videre.

Videre forklarer hun at det er noen spesielle personlighetstrekk (5 faktorer) som de har forsket på, som er funnet relevant for jobbengasjement: Ekstroversjon, emosjonell stabilitet, planmessighet, positiv affekt (følelser) og proaktiv personlighet.

- Selv om vi finner at jobbengasjement har sammenheng med noen personlighetstrekk, er det gode muligheter for å påvirke jobbengasjement gjennom intervensjoner og – tiltak.

Christensen påpeker også at det kan være slik at ulike aldersgrupper trenger ulike ressurser i arbeidslivet.

- Ulike jobbressurser er viktige for ulike aldersgrupper, enten det er type jobb eller alder. Når du en ung arbeidstaker så er du kanskje ivrig etter å lære nye ting. Da blir kompetanseheving særdeles viktig for den aldersgruppa. For eldre arbeidstakere kan det være at det er av større betydning å få lov til å bruke erfaringen og kunnskapen sin for å hjelpe andre, og at det er av større betydning.

Uavhengig av alder, mener Christensen at det likevel er viktig å være påkoblet, lære seg nye ting og se muligheter.

- Få kurs eller opplæring gjennom jobben. Bli med! Ikke tenk at «jaja, om fem år så går jeg ut av arbeidslivet». Med en sånn tilnærming blir du mindre motivert og mindre mottagelig for å ta imot informasjon og læring. Mange begynner å telle ned til pensjonsalder for tidlig. Det er ganske mange år fra du er 50 til du skal gå av enten du er 70, 67 eller 62.

- Det er fint å ha et åpent tidsperspektiv på livet ditt i jobben, anbefaler Christensen.

Avslutningsvis understreker forskeren at en ikke skal tenke at det beste for alle arbeidstakere er å stå lenge i jobben.

- Sliter en med fysisk den fysiske helsen, samtidig som man har en belastende jobb, kan det være utfordrende å stå i jobb. Er du frisk, liker jobben din og har en god fysisk helse, så er jo sannsynligheten større at du vil nyte godt av de opplevelsene, strukturen på dagen, de sosiale relasjonene og meningsfulle arbeidsoppgavene du får i jobben, og også et ønske om å stå lenger i jobb.

- Jeg kan jo ikke bare sitte på hytta og lese bøker

Guro (52) forlot rektorstolen for å følge gründerdrømmen

Veien videre

Selv om den spreke oldemoren og omsorgsarbeideren har gått fra å jobbe fulltid til å være ringevikar, er hun ikke redd for å kjede seg. Med mann, barnebarn og oldebarn har hun nok å bedrive tiden med.

- Jeg er med på det meste med ungene, sier Gerd, og legger til at hun både strikker og er ivrig tilskuer på oldebarnas fotballkamper. I tillegg holder hun kontakt med dem på Messenger, Facebook og SMS.

Hun forteller at hun gjerne vil fortsette å bidra, også etter endt arbeidsliv, hvert fall så lenge lysten og helsen er der.

- Hva blir veien videre?

- Jeg finner nok på noe. Jeg kan jo være frivillig, vettu!, avslutter hun og smiler.

Else flyttet 1800 kilometer for å bo nærmere barnebarna