Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I Norge finnes det flere offentlige erstatningsordninger med hensikt å hjelpe personer som er påført skade eller overgrep. Pasientskadeerstatning er eksempel på en slik ordning.

Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for tre andre: Erstatning etter strafforfølgning, rettferdsvederlag fra staten og voldsoffererstatning. Dette er ordninger som skal styrke rettssikkerheten og sikre individets rettigheter.

Den «usynlige» omsorgssvikten: - Det kan være vanskelig å sette fingeren på i voksen alder

Vi Pluss

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Men for å kunne få tilkjent slike erstatninger, krever det at de som er berørte personer som kan ha rett på erstatning, søker. Og for å søke, må man kjenne til ordningene. Og det er der det skorter:

Ifølge en spørreundersøkelse gjort av Norstat for Stiftelsen Rettferd, er det stor forskjell på kjennskapen til de ulike erstatningsordningene i den norske befolkningen:

Mens 90 prosent sier de har hørt om Pasientskadeerstatning og 82 prosent har hørt om Voldsoffererstatning, har kun 5 prosent hørt om rettferdsvederlag. Og det er i de eldre aldersgruppene kjennskapen er lavest: For de som er 60 pluss er det kun 2 prosent som har hørt om det.

Dette får Stiftelsen Rettferd til å reagere - og spesielt fordi det for to år siden ble gjort en politisk bestemmelse om at ordningen måtte bli mer kjent:

- Vedtok å gjøre ordningen mer kjent - men det er bare blitt dårligere!

- I 2020 vedtok Stortinget å gjøre ordningen mer kjent og mer tilgjengelig. Men nå, to år seinere, er kjennskapen lavere! sier Tor Bernhard Slaathaug til Vi.no, og viser til tall fra 2018, hvor 7 prosent sa de kjente til ordningen.

Han sier videre at dette i beste fall er en stillstand i andelen som kjenner til ordningen, om man tar høyde for at det kan være en feilmargin i spørreundersøkelsene.

- Men i verste fall har det gått tilbake. Og det ser vi på som en ganske alvorlig utvikling.

- Vi frykter at det er et stort mørkt felt av personer som ikke har kjennskap til de rettighetene de har. Den gruppen som har lavest kjennskap til ordningen, er også de som har lavest lønn - og det er også der behovet er størst. Og bare det at vi har en offentlig ordning som kun 5-7 prosent har kjennskap til, er i seg selv en bekymring, sier han videre.

Etter 11 år som terapeut for overgripere, hørte Margrete noe som fikk henne til å slutte på dagen

Vi Pluss

Pensjonsfellene som kan koste kvinner mye penger

Vi Pluss

- Har gjennomført målrettede tiltak

Vi har spurt Statens sivilrettsforvaltning hva de har gjort for å gjøre vederlagsordningen mer kjent, etter Stortingets anmodning. Avdelingsleder Line Schei Mogenstad i Sivilrettsforvaltningen sier til Vi.no at de har gjennomført flere informasjonstiltak hvor de har lagt vekt på å gjøre informasjonen mest mulig relevant og forståelig for mulige søkere. Hun forteller at nettsidene er endret i tråd med krav til klarspråk og universell utforming. Og at de har innført digitalt søknadsskjema og økt tilgjengelighet for nettsøk.

- Det er viktig for oss at ordningen gjøres kjent for potensielle brukere. Erfaring viser at våre søkere er overrepresentert blant personer som har utfordringer innen rus, psykiatri og / eller kriminalitet, sier Mogenstad, og videre:

- Vi har derfor gjennomført målrettede tiltak mot søkergrupper som kan ha ekstra store utfordringer med å orientere seg om sine muligheter og rettigheter. I den anledning har vi utarbeidet informasjonsmateriale som vi distribuerer til behandlingsinstitusjoner og fengsler.

I tillegg har de startet med webinarer for aktuelle brukerorganisasjoner og sier de har tro på at disse målrettede informasjonstiltakene vil gjøre at de i større grad treffer aktuelle søkere.

Slet med smerter i 30 år - uten å få hjelp

Skadd på jobb? Tabbene mange gjør kan koste deg alle rettighetene

Vi Pluss

- Norges dårlige samvittighet

Stiftelsen Rettferd jobber for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon - og ifølge Slaathaug har stiftelsen bidratt til at over 2750 mennesker har fått til sammen over 440 millioner kroner i offentlig oppreisning. Det er snakk om personer som har opplevd seksuelle overgrep, vold, manglende inngripen fra det offentlige, mobbing, tapt og/eller manglende skolegang.

- Våre brukere er med andre ord Norges dårlige samvittighet, kommenterer Slaathaug.

Han forteller at stiftelsen per nå har over 600 pågående saker for å hjelpe med oppreisning etter rettsvederlagsordningen.

Ifølge Justisdepartementets budsjettforslag for 2023 har det vært en økning på 37 prosent i antall rettferdsvederlagssaker fra 2020, som Slaathaug kommenterer trolig har en sammenheng med at Statens sivilrettsforvaltning har satt i gang flere tiltak for å følge opp Stortingets sitt anmodningsvedtak - noe han sier Stiftelsen Rettferd er godt fornøyd med.

Men at kjennskapen til ordningen har falt, omtaler Slaathaug som trist og alvorlig.

- Vi frykter at til tross for at det har vært en vesentlig økning i nye rettferdsvederlagssaker, så er det store mørketall knyttet til de som burde ha kunnskap om ordningen. Vi er kjent med at Statens sivilrettsforvaltning heller ikke har fått økte økonomiske ressurser til å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig. Det beklager vi, uttaler Slaathaug, og legger til at også deres stiftelse har opplevd et vesentlig kutt i driftsstøtten fra det offentlige i både 2021 og 2022 sammenliknet med de nærmere 10 foregående år.

Daglige henvendelser fra folk med økonomiske problemer: - For guds skyld, ikke vent! Dette kan bli stygt!

- Økonomiske problemer er ett av få tabu vi har igjen

Koronavaksine: Bivirkningene du kan få erstatning for

Vi Pluss

Spar tusenlapper på tannbehandlingen

Vi Pluss