Karen Platou

Første kvinne med fast plass på Tinget

Hun brøt med flere av kjønnsnormene for sin tid, likevel har lite vært skrevet om henne. Hvem var Karen Platou?

PIONER: Som Stortingets eneste kvinnelige representant var Karen Platou opptatt av saker som gjaldt kvinner og barns kår. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
PIONER: Som Stortingets eneste kvinnelige representant var Karen Platou opptatt av saker som gjaldt kvinner og barns kår. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sett med nåtidens blikk var Karen Platous posisjon og politiske virke preget av selvmotsigelser: Hun var en arkitektutdannet, ugift, sigarrøkende kvinne, som sydde lommer inn i underskjørtene sine for å slippe å gå med håndveske. For nøyaktig hundre år siden tok hun som første kvinne fast sete på Stortinget, selv om politikerrollen i praksis var forbeholdt menn. Vi snakker med andre ord om en kvinne som åpenbart ikke fant sin «naturlige» plass i hjemmet, slik tidsånden ellers dikterte.

Likevel var det middelklassehusmødrenes interesser hun som Høyrekvinne jobbet for å fremme. Og dette var, paradoksalt nok igjen, et temmelig progressivt arbeid.

Forvirrende?

Veien til Løvebakken

Som alltid blir historien enklere å forstå når man forsøker å tolke den på datidens egne premisser. Først: Hva skulle til for at en kvinne kunne bli stortingsrepresentant i en tid der det lenge hadde vært ansett at kvinner verken var biologisk eller intellektuelt utrustet for denslags verv?

Knut Dørum, professor i historie ved Universitetet i Agder, stiller spørsmålet slik: Hvem skulle få lov til å være politiker?

- Den rådende normen var at en politiker skulle være økonomisk uavhengig - tanken var blant annet at man da ville ha evne og kompetanse til å fatte egne beslutninger. Var du arbeiderkvinne, måtte du følge mannens eller arbeidsgivers vilje, opplyser Dørum.

Altså var det borgerskapet som fylte maktens korridorer på denne tiden, og det er her vi begynner å forstå hvorfor Karen Platou var i posisjon til å bli stortingspolitiker, tross kvinneidealet som dominerte: Hun kom fra en velstilt familie. Faren var kemner i Oslo, videre besto slektstreet av en fetter som var skipsmekler, mens en annen fetter var arkitekt. På morssiden var hun kusine av en stortingsrepresentant.

Bakgrunnen ga henne økonomisk mulighet til å utdanne seg, og retningsvalget var utradisjonelt: Etter studier ved Christiania Tegneskole var hun en av åtte kvinner som før århundreskiftet ble arkitekt, et yrke hun gjennom flere år utøvde både i Norge og Tyskland. Siden tiltrådte hun stillingen som sekretær i Hjemmets Vel, forløperen til Husmorforbundet. Foreningen befant seg på høyresiden i norsk politikk, og fungerte som en interesseorganisasjon for bedrestilte husmødre.

Holdningsendringer

I motsetning til kvinner flest var Platou altså økonomisk selvstendig, men det var ikke dette alene som ga henne innpass på Løvebakken, tross kjønn. Riktignok hang gamle normer igjen, slik hun selv påpekte da hun mange år senere så tilbake på stortingsperioden sin: «Man var vel heller ikke kommet over de gamle fordommer at en kvinne ikke dugde i det offentlige liv». Før 1922 hadde det likevel foregått en utvikling som førte til visse holdningsendringer, påpeker Dørum.

- Det ene var at samfunnet hadde gjennomgått en demokratisering over lang tid, det andre var at kvinner startet bedrifter og ble økonomisk uavhengige, og det tredje var dannelsen av stemmerettighetsforeninger. Mange er kanskje ikke klar over det, men rundt 1900 var en tredjedel av all detaljhandel i Norge eid og drevet av kvinner. Det er et oppsiktsvekkende tall, som motbeviste påstanden om at kvinnen var økonomisk underdanig mannen. Entreprenørskapet førte til økt innflytelse i samfunnslivet, noe som i sin tur la press på politikerne slik at kvinner til slutt fikk allmenn stemmerett.

Husmoryrkets modernitet

Med et slikt bakgrunnsteppe forestiller man seg kanskje at Karen Platou ville valgt å gripe fatt i noe annet enn sjokoladeavgiften i sitt første innlegg som fast stortingsrepresentant. Men det gjorde hun, på vegne av husmoren. Argumentet hennes var at kokesjokolade var et viktig næringsmiddel i hjemmene, og derfor ikke burde regnes som en luksusvare. Hjemmenes velferd og husmorens arbeidsforhold var også utgangspunktet når hun stemte mot samtaleavgift på telefon. Telefonen måtte «i første række skaffe husmoren den hjælp hun nødvendig trænger, naar hun skal administrere og ordne sitt hjem», mente hun.

Fremmet Platou dermed et konservativt syn der kvinner skulle tilbake til kjøkkenbenken, etter at selvstendige forretningskvinner og andre kvinnepionerer der ute hadde bidratt til å dra verden fremover?

Fullt så enkelt er det ikke. Husmorrollen var på dette tidspunktet gjenstand for en profesjonalisering som var knyttet til moderniseringen av Norge. Det begynte med landbruket, der behovet for ny kunnskap førte til opprettelse av landbruksskoler for kommende bønder og husstellskoler for kommende bondekvinner. Da staten etter hvert kom på banen og overtok finansieringen, ble prosjektet bygget ut til å inkludere utdanning av husstell-lærerinner.

- Husstell var med andre ord et felt som begynte å vokse frem som et fag, og man fikk dermed kodifisert en tydeligere husmorpraksis, påpeker Eirinn Larsen, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

- Det er viktig å forstå at dette ble sett på som progressivt. Det som i utgangspunktet var knyttet til moderniseringen av landbruket ble et moderniseringsdriv for hele samfunnet. Idet staten kom inn, ble det også et klasseoverskridende prosjekt på sikt, og det er denne konteksten Platou virket innenfor.

Et nytt syn på staten lå til grunn for moderniseringen og profesjonaliseringen av husmorrollen , påpeker Larsen.

- Man gikk bort fra laizzes-faire staten, og omfavnet i stedet ideen om at staten kan brukes til å bygge og modernisere samfunnet også på det sosiale feltet. På denne bakgrunnen blir Platous kampsaker forståelige. I tillegg hadde hun jo arbeidet for Hjemmenes Vel og representerte borgerskapets interesser og behov. Høyre utvøvet ikke en klasseoverskridende politikk på denne tiden.

Oppgjør med tradisjonelle kjønnsroller

Når Karen Platou ikke holdt flammende innlegg for kvinners inntreden på den yrkesarenaen hun selv hadde deltatt på, må vi også ta i betraktning tiden hun virket i: en sosial, økonomisk og politisk krisetid. Både folk og stat hadde gjeld som vanskelig lot seg tilbakebetale, konkursene kom på rekke og rad og arbeidsledigheten var skyhøy. I dette bildet var det ikke et politisk mål for verken høyre- eller venstresiden at kvinner skulle inn i arbeidslivet. Det begrensede arbeidet som fantes, skulle vernes for menn som måtte forsørge familien sin.

Karen Platou var kvinnen som framfor å binde seg til kjøkkenbenken brukte arkitektkunnskapene sine til å tegne funksjonelle kjøkkenløsninger. Etter at politikerkarrieren var lagt på hylla, fikk det nytenkende i henne fri utfoldelse. Hun stiftet forlag som utga bildekalendre og tok patent på en rekke oppfinnelser, blant annet en kombinert manuell og automatisk retningsanviser for biler. Under krigen var hun aktiv i motstandsbevegelsen og deltok i illegalt arbeid, før hun måtte flykte til Sverige.

Platous hovedsak, kvinnenes og barnas kår, ble først en sak for rikspolitikerne to genereasjoner senere. Platou betraktet arbeidet sitt på Stortinget som et pionerarbeid, selv om hun etter eget signede sjelden opplevde å bli hørt av mennene som omga henne i salen og på komitérommene.

Utenfor måtte hun tåle en presse som stadig kommenterte utseendet hennes og stilte spørsmål ved kvinneligheten hennes. I hvilken grad det plaget henne, vet vi ikke. Det vi vet, er at hun i en gryende tid støttet Norsk Kvinnesaksforenings krav om lik lønn for likt arbeid og oppgjør med tradisjonelle kjønnsroller.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.