Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sett med nåtidens blikk var Karen Platous posisjon og politiske virke preget av selvmotsigelser: Hun var en arkitektutdannet, ugift, sigarrøkende kvinne, som sydde lommer inn i underskjørtene sine for å slippe å gå med håndveske. For nøyaktig hundre år siden tok hun som første kvinne fast sete på Stortinget, selv om politikerrollen i praksis var forbeholdt menn. Vi snakker med andre ord om en kvinne som åpenbart ikke fant sin «naturlige» plass i hjemmet, slik tidsånden ellers dikterte.

Likevel var det middelklassehusmødrenes interesser hun som Høyrekvinne jobbet for å fremme. Og dette var, paradoksalt nok igjen, et temmelig progressivt arbeid.

Forvirrende?

Veien til Løvebakken

Som alltid blir historien enklere å forstå når man forsøker å tolke den på datidens egne premisser. Først: Hva skulle til for at en kvinne kunne bli stortingsrepresentant i en tid der det lenge hadde vært ansett at kvinner verken var biologisk eller intellektuelt utrustet for denslags verv?