Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hele livet har hun følt seg annerledes, og følelsene har ofte tatt overhånd.

«Du er et menneske med sterke ressurser og store utfordringer, og det kan være vanskelig å leve med». Slik har nevropsykologen beskrevet Torhild Jåvold (52).

Grimstad-kvinnen er flink til mye. Hun er en ressursperson som holder foredrag om autisme, har høyere utdanning og oppnådde gode karakterer.

Samtidig har hun store utfordringer som hun kjenner på kroppen. Denne dobbeltheten kan gjøre at hun blir overvurdert, mener hun.

– Plutselig kan jeg få en overbelastningsreaksjon og bli helt satt ut. Så jeg kan nok bli sett på som mer velfungerende enn jeg faktisk er, forteller Torhild åpenhjertig.

Plagene som Torhild kjenner på, synes på ingen måte utenpå. Den sympatiske kvinnen foran oss framstår som en som har full oversikt og er rask i tankegangen. At hun noen ganger har dager der hun må stenge omverdenen ute, er det de færreste som har visst.

– Jeg hadde et kaos inni meg

Følte seg utenfor

Vi spoler tiden tilbake til barndommen.

– Som barn følte jeg at jeg levde i en glassboble, for jeg klarte ikke å få kontakt med de andre. Jeg gikk for meg selv i skolegården, og følte at det var et skille mellom meg og de andre barna, forteller Torhild.

Sørlandsjenta hadde noen få venner i barndommen, og de var gjerne «outsidere» som henne selv. Hun tenkte mye på at hun ønsket seg flere venner, men så fikk hun det ikke helt til.

– Jeg kikket på de som hadde bestevenninner, og det var noe jeg savnet selv. Det var en uoppnåelig drøm for meg, sier Torhild.

Hun opplevde at det var vanskelig å passe inn i fellesskapet, og ble utsatt for noe mobbing. Men hovedproblemet var utenforskap.

– Jeg forsto ikke spøk, og tolket det ofte negativt når andre tullet. Jeg ble fort lei meg og begynte å gråte, forteller hun.

Prøvde å flykte to ganger: Irene opplevde slaget om Narvik

Veslevoksen

Torhild syntes det var flaut å vise at hun var ensom, og pleide derfor å gå rundt i skolegården, og late som om hun var på vei til et sted. «Se, der er hun som alltid går», var det noen som hvisket.

Torhild ble sent moden, og syntes det var lettere å komme overens med de som var yngre enn seg.

– Jeg var veslevoksen, likte å lære og kunne nok oppfattes som en bedreviter. Samtidig var jeg lite selvstendig og tok meg fort nær av ting, sier hun.

I ettertid har hun lest at autister modnes i en annen takt enn andre, og at ujevn evneprofil er typisk for diagnosen. Torhild var lærenem og husket godt, men jobbet langsomt med skolearbeidet. Dermed rakk hun ikke å bli ferdig med prøvene i tide. Dessuten strevde hun med motorikk.

Hun hadde også en hoftelidelse som begrenset mulighetene til å være fysisk aktiv. Men ingen oppdaget at sørlandsjenta slet med autisme.

Hundene reddet meg

Sårbar for stress

Etter fullført skolegang utdannet Torhild seg til sølvsmed, og fikk jobb hos en bedrift som produserer bunadsølv. Torhild trivdes godt i jobben. Hun er nøyaktig og grundig, egenskaper som settes høyt i dette yrket. Problemet var at hun arbeidet for sakte.

– Jeg hang meg for mye opp i detaljer, og hadde vanskelig for å se helheter. Senere har jeg lært at det er karakteristisk for mange med diagnosen, sier hun.

Kommunikasjon var et annet problem, og Torhild feiloppfattet ofte beskjeder.

– Jeg kunne bli veldig lei meg om noen snakket litt brått til meg. Jeg tok ting veldig personlig og kunne gå rett i kjelleren. Selv når det gjaldt rettledning som ikke var vondt ment, sier hun ettertenksomt.

Høyt tempo og press i arbeidslivet ble etter hvert for mye for Torhild. I 2005, etter åtte år som sølvsmed, sluttet hun i jobben.

Deretter valgte hun å omskolere seg. Hun tok bachelorgrad i samfunnsernæring og fikk toppkarakterer. Ønsket var å gå videre på master, men det ble for tøft.

– Jeg har redusert arbeidskapasitet og krefter, og måtte innse at det ble for komplekst for meg å ta mastergrad, sier Torhild.

I dag er hun uføretrygdet.

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på

Vi Pluss

Magefølelsen stemte

I voksen alder vokste tanken om at hun kunne ha en diagnose på autismespekteret. Hun kjente personer med diagnosen, og så mye av det samme hos seg selv. En dag hørte hun et radioprogram om autisme, og tenkte: «Dette kan nok gjelde meg».

Den første tiden søkte hun likevel ikke utredning. Tanken måtte modnes litt. Men i 2009 var hun klar, og bestemte seg for at hun ønsket å vite.

– Var det ingen som hadde oppdaget det, hvis ikke du selv hadde kommet på tanken?

– Søsteren min, som har en sønn med diagnosen, gjenkjente trekk hos meg. Hun var usikker på om hun skulle nevne det for meg – men jeg hadde jo allerede gjort meg noen tanker på egen hånd, sier Torhild.

Som 38-åring fikk hun svar. Hun fikk diagnosen som på den tiden het Aspergers syndrom, altså høytfungerende autisme. I dag er det begrepet «autisme», eller «autismespekterdiagnoser» som brukes.

Personlighet kan trumfe intelligens

Særinteresser

Mistanken ble styrket med alle de sosiale utfordringene og særinteressene, noe som er typisk for autister. Torhild er blant annet opphengt i Eurovision. Som barn pugget hun navnene på alle sangene som hvert land hadde deltatt med.

– Det var morsomt, men kanskje litt sært også, sier hun og smiler litt ved tanken.

I tillegg var hun opptatt av legevitenskap som barn. I voksen alder bestemte hun seg for å lære seg finsk og ble helt hekta, som hun sier.

Ellers har skifter og overganger i livet vært vanskelig for Torhild. Å flytte hjemmefra var tøft. I tredveårene, da de fleste på hennes alder fikk barn, ble det også vanskelig.

– Endringene gjør at jeg føler meg i utakt. Selv har jeg aldri ønsket meg barn, men forhold har jeg hatt, sier hun.

– Voksne kvinner blir ofte litt glemt når det gjelder autismespekterdiagnoser, mener 52-åringen.

Autisme forbindes ofte med gutter og menn, som har fire ganger så stor sannsynlighet for å få diagnosen. Ekspertene mener det er fordi jenter er flinke til å etterligne andre og kopiere atferd, noe Torhild kjenner seg igjen i.

«Jeg forsto ikke spøk, og tolket det ofte negativt når andre tullet – ble fort lei meg og begynte å gråte.» Torhild Jåvold

- Det er en styrke og et fortrinn å se ting fra et annet perspektiv

En annen måte å tenke på

– Autisme er et annet «hjernespråk». En nevrobiologisk forskjell på hvordan mennesker tenker, sanser, lærer og kommuniserer.

Det sier Line Lotherington, psykolog med spesialkompetanse innen ADHD og autismespektertilstander. Hun uttaler seg på generelt grunnlag. I sin praksis møter Lotherington ofte kvinner med høytfungerende autisme, som har fått diagnosen i voksen alder.

– Mange har en smertefull historie i bagasjen, der de har prøvd å passe inn i samfunnet uten tilrettelegging, forteller Lotherington.

Psykologen forklarer at autister ofte tenker ut av boksen, ser andre mønstre og nye muligheter.

– Mange innehar mye talent og har mye å bidra med, så lenge de får tilrettelegging og muligheter. Man har rett til å få tilpasset livet sitt ut fra hvordan man er skapt.

Hun påpeker at vi finner autister på mange ulike felter i samfunnet; for eksempel innen forskning, kunst og kunnskapsformidling.

– Og vi ville ikke ha vært foruten deres innspill! Det er så viktig med dybdekunnskapen og detaljfokuset som de kan by på med sine hjerner, sier hun.

Store påkjenninger kan påvirke vår biologiske alder

- Vi må vekk fra stereotypiene

Dessverre er det en del fordommer, og det synes hun er trist. Vil vi virkelig at alle skal være så like som mulig? spør psykologen. Hun mener vi som samfunn trenger mangfoldet.

– Hva vil du at andre skal vite om diagnosen, og ikke dømme på bakgrunn av den? Vi må få vekk stereotypene. Du kan ikke se på noen at de er autist. Det handler om en annen måte å sanse, tenke og kommunisere på. Det er viktig å se enkeltmennesket. For personene selv er det viktig å bli forstått og inkludert, sier psykologen.

Hun synes også det er viktig å knuse myten om at en autist ikke ønsker å være sosial.

– Det er helt feil. I studier sier to tredjedeler at de savner enten kjæreste eller flere venner. Men de opplever at de strever med å få det til. Mange sier de trenger lengre ladepauser før og etter sosiale treff for å tåle alle inntrykkene. Men; de lengter faktisk etter å være i flokken som alle oss andre, sier Lotherington.

Blir kvalm og svimmel

– Det vanskeligste med å ha autisme må være overbelastning, mener Torhild.

Fenomenet kalles også for «meltdown», og dette er noe 52-åringen strever mye med.

– Når det blir for mye for meg, og jeg ikke klarer å håndtere alle inntrykkene, så blir det veldig vanskelig. Når jeg må konsentrere meg om flere ting på en gang, eller svare raskt, så kan det kortslutte og gå i lås for meg, forteller hun.

Dette kan utarte ved at hun begynner å gråte, blir kvalm eller svimmel, og det prikker i kroppen. Torhild jobber med å kjenne forvarslene til en slik reaksjon, for å kunne beskytte seg selv.

– Det som utløser det kan for eksempel være en sleivete kommentar. Noe som kanskje er en bagatell for andre, blir veldig stort for meg. Så plutselig går det ikke mer, sier hun ærlig.

Hemmeligheten til et langt og godt liv er et ord på fem bokstaver

Vil hjelpe andre

Torhild jobber med å finne balanse i hverdagen. Det er viktig for henne å lade batteriene hjemme, men samtidig finne tid til å være sosial. Hun går lange turer i skogen, gjerne to mil om dagen. Den engasjerte 52-åringen sitter i styret til Aust-Agder Autismeforening. Hun har holdt noen foredrag, blant annet for Distriktpsykiatrisk senter. Å kunne hjelpe andre ved å dele sine erfaringer, betyr mye for Torhild.

– Føler du at det er en del misforståelser når det gjelder autisme?

– Ja. Det er ikke slik at vi ikke har medfølelse og empati, slik mange tror. Tvert imot så har vi mye omsorg for andre, mener jeg. Men autister kan ha vanskeligheter med å ta andres perspektiv, sier Torhild.

Endre vaner? - Slik gir du deg selv flere sjanser til å lykkes

Vi Pluss

Takker vennene

Torhild hadde en kjæreste med autisme, som døde av hjerteinfarkt i 2014. Paret var sammen i seks år, og de hadde planlagt framtiden sammen. De møttes gjennom kirkemiljøet.

– Å ha et forhold til en med diagnosen, opplevde jeg som en berikelse, forteller hun.

I begravelsen hans sang hun solo. Og nå i ettertid har hun god kontakt med familien hans, noe som betyr mye for henne.

Vennskapsbiten er noe som har gått litt i bølger. I dag har Torhild noen gode venner som hun setter stor pris på.

– Jeg blir faktisk veldig rørt av å snakke om det. I flere år trakk jeg meg unna venner, fordi jeg følte skam over å ha blitt ufør. Likevel er det noen som jevnlig tok kontakt. De ga meg ikke opp, og det er jeg så takknemlig for, sier hun og smiler.

Det har variert litt hvorvidt Torhild har klart å være åpen om autismediagnosen. Hennes erfaring er at hun når først har vært åpen, så har det gått veldig fint.

– Men du er jo så velfungerende! sier enkelte. Men det er også noen som synes at brikkene har falt på plass. For det har vært noe annerledes ved meg, som de ikke helt har klart å sette ord på, reflekterer hun.