Eva er straks 80 og fortsatt i full jobb

Arbeidstempoet er like høyt, men Eva Johansen blir likevel ikke mer sliten enn før. Hva er hemmeligheten?

SPREK 80-åring: Bruk evnene du har, og gjør arbeidshverdagen morsom, er Eva Johansens råd. Foto: Ylve Gudheim
SPREK 80-åring: Bruk evnene du har, og gjør arbeidshverdagen morsom, er Eva Johansens råd. Foto: Ylve Gudheim Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- «Har du ikke tenkt å gi deg snart?», spør folk. «Nå må du slutte å jobbe, så kan du slappe av og kose deg». Kose meg? Med hva da? Jeg koser meg jo likevel!

Beskrivelsen er kanskje klisjepreget, men øynene til Eva Johansen ligner et par tente adventslys der hun spankulerer blant nissefigurer og alle slags julekuler. Ganglaget tilhører en ungjente. Som innehaver av Tregaardens Julehus i Drøbak har hun nok å henge fingrene i, spesielt på denne tiden av året. Det har likevel ikke falt Eva inn å roe ned tempoet.

- Søren heller, jeg er jo frisk som en fisk, krabber mer på knærne enn en 50-åring. Men jeg driver ikke dette alene, da. Det er viktig å ta med. Mannen min er 82 og like gæren.

- Blir du ikke mer og fortere sliten nå enn før?

- Nei, det har jeg faktisk ikke merket noe til. Tror du på julenissen, går det bra, vet du.

Et rikt liv

Som vanlig er når man møter uforskammet vitale 80-åringer, vil man gjerne vite hemmeligheten. Hvilke ingredienser er det slike mennesker har i livet sitt som holder dem spreke og arbeidslystne til langt over pensjonsalder? For Evas del er svaret enkelt:

- Det handler om å ha et innholdsrikt liv og et yrke der ingen dager er like. Jeg har fått oppleve mer enn de fleste, har reist overalt i verden og truffet mange spennenende mennesker.

Eva var utdannet apotektekniker, men kreativt anlagt. I 1976 startet hun en liten hobbybutikk, og ti år senere åpnet den helårsdrevne julebutikken. Det er fortsatt med forundring hun snakker om alt det skulle føre med seg – fra etablering av eget nissehus i Japan til donering av juletrær til Berlin i årene etter murens fall, for å nevne noe.

- Se på dette, sier Eva og trekker ut en perm fra hylla. Den inneholder håndskrevne brev fra Universitetet i Tromsø. Året er 1994, og forespørselen gjelder bruk av julenissen på den norske World Wide Web siden, forklarer universitetet.

- Dette var jo før folk flest visst hva World Wide Web var. Ikke engang VG var på nett på det tidspunktet, men det var plutselig vi. Det var da det virkelig smalt.

Gjennom årenes løp har julehuset i Drøbak vært omtalt i alt fra Daily Mail til Gulf News. På veggen henger bilder av FN-ambassadører og andre prominente skikkelser, som tanten til Japans tidligere keiser. Hun og Eva utveksler fortsatt julekort. Da den kinesiske kulturministeren besøkte Drøbak, ba Eva ham likegodt inn på pepperkaker og gløgg.

- Ekskona til kongen av Thailand har sittet på bakrommet her, og i stolen du sitter i nå, satt Mette Marit for fire år siden, sier Eva og ler. At julehuset har tiltrukket seg folk fra alle lag og verdenshjørner skyldes at jula er universell og samlende, påpeker hun.

Stolt av alderen

Noe blir Drøbaks ubestridte juledronning likevel sliten av, men det handler om langt andre ting enn jobb.

- Jeg blir sliten av aldersfokuseringen. Det er flåsete å si at alder bare er et tall, men du kan være eldgammel når du er 40, eller du kan være den samme i hodet som du alltid har vært selv om du er 80.

I et samfunn som er opptatt av unge mennesker, vellykkethet og ytre faktorer, er aldersdiskriminering et reelt problem, mener Eva.

- I dag er du seniorkonsulent når du er 29, og da kan du jo tenke deg hvordan juniorkonsulenten er. At du ikke skal få jobb når du har passert 50 - det går rett og slett ikke an. Som godt voksen er du jo en ressurs, tenk på all erfaringen du har å bidra med. Her på huset er traineen vår 56. Det sier litt.

For perspektivet er et annet, og kanskje klokere, når du har levd i en tid da det var stor stas å få en kulepenn til jul. Eva husker det fortsatt. Hun husker også barndommen på østkanten i Oslo, der konkurranse om flest og dyrest julegaver ikke eksisterte, fordi alle sto så materielt likt. Hun er gammeldags nok til å mene at vi bør ta mer vare på hverandre. Og til å se det som en fordel å skrive pent og vite hvilket hav Mallorca ligger i uten å måtte google.

- Jeg er stolt av å være gammel og oppegående, og av at jeg utfører noe. Det er mange ting jeg ikke behersker, jeg og bil hører ikke sammen, for eksempel. Hovedsaken er at du bruker de evnene du har, og at du gjør det du har lyst til. Da blir hverdagen morsom, og hverdager er det som kjent flest av.

Like mye kvinne

En annet livgivende ingrediens Eva sverger til, er humor i rikelige mengder. I tillegg til å bruke hodet og følge med på det som skjer i verden.

- Og så er jeg jo innmari jålete, da. Det er viktig å ta vare på skroget. Ikke at man skal kle seg som en tenåring eller se ut som American Housewives med leppene fulle av Botox, altså. Det er bare patetisk. Men det er greit å stelle seg litt, man behøver ikke se ut som et takras heller.

Forresten finnes det mye fint på tube, sier Eva humrende, og tilføyer at hun personlig holder seg til «noe billig First Price greier».

- Det har vært et debatt-tema i det siste at kvinners markedsverdi synker med alderen. Opplever du at alderen påvirker kvinneligheten din på noen negativ måte?

- Overhodet ikke. Jeg er fortsatt lykkelig gift og like mye kvinne som før, for å si det på den måten. At kvinner blir usynlige når de har passert 60, finner jeg meg rett og slett ikke i.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.