Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I sommer ble det endelig en helt vanlig sommer igjen. I Stavanger blokkerte cruiseskipene utsikten etter to års fravær, i Lofoten var det mulig å feriere uten å støte på Oslo-naboen, på Østlandet herjet sommerslageren buss for tog, og over det ganske land var været i beste fall skiftende. På Facebook så det ut til at alle ens venner hadde pakket kofferten og reist til Syden. Eller forsøkt, i hvert fall.

Selv er jeg blant de aller heldigste, og kunne tilbringe nesten hele ferien i Hellas. Nærmere bestemt Kreta, i en liten småby ved kysten. Hver morgen kunne jeg stå opp, ta et bad, spise frukt, grønnsaker og olivenolje dyrket en liten kilometer unna, og deretter bruke dagen til å lese, hvile eller gjøre ingenting. Livet går sakte der.

Det samme gjør mange av innbyggerne. Går sakte, altså. Kanskje ikke så rart, ettersom mer enn 21 prosent av Hellas' innbyggere er eldre enn 65 år. Halvparten er over 50. Med en gjennomsnittlig levealder på 82 og en fødselsrate såvidt over 1,2, sier det seg selv at de ikke vil gå særlig mye fortere med årene. Tvert imot. Fortsetter utviklingen, vil Hellas ha Europas eldste befolkning innen 2030, og opptil en million færre innbyggere innen 2050.