Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I sommer ble det endelig en helt vanlig sommer igjen. I Stavanger blokkerte cruiseskipene utsikten etter to års fravær, i Lofoten var det mulig å feriere uten å støte på Oslo-naboen, på Østlandet herjet sommerslageren buss for tog, og over det ganske land var været i beste fall skiftende. På Facebook så det ut til at alle ens venner hadde pakket kofferten og reist til Syden. Eller forsøkt, i hvert fall.

Derfor er middelhavsdietten så sunn

Vi Pluss

Når møtte du sist på helt naturlig nakenhet?

Selv er jeg blant de aller heldigste, og kunne tilbringe nesten hele ferien i Hellas. Nærmere bestemt Kreta, i en liten småby ved kysten. Hver morgen kunne jeg stå opp, ta et bad, spise frukt, grønnsaker og olivenolje dyrket en liten kilometer unna, og deretter bruke dagen til å lese, hvile eller gjøre ingenting. Livet går sakte der.

Det samme gjør mange av innbyggerne. Går sakte, altså. Kanskje ikke så rart, ettersom mer enn 21 prosent av Hellas' innbyggere er eldre enn 65 år. Halvparten er over 50. Med en gjennomsnittlig levealder på 82 og en fødselsrate såvidt over 1,2, sier det seg selv at de ikke vil gå særlig mye fortere med årene. Tvert imot. Fortsetter utviklingen, vil Hellas ha Europas eldste befolkning innen 2030, og opptil en million færre innbyggere innen 2050.

- Mitt liv nå er fylt av takknemlighet. Det betyr at jeg kan dø i fred

Det ser ikke ut til å bekymre de gamle grekerne. Tvert imot virker de fornøyde med å være gamle, til tross for vonde rygger og haltende gange. Med stokken i hånda rusler de sakte ned til bakeren om morgenen, og kjøper seg et nybakt brød til frokost. De sprekeste tar seg kanskje et bad i sjøen, før de så tasser bort til sin lokale taverna og lar dagen gå med kaffe, sladder og et og annet slag backgammon. Neste dag, samme rutine. Bakeren, sjøen og tavernaen. Trenger man noe mer?

Bra eller dårlig for helsa? Dette sier forskningen om kaffe

Vi Pluss

Imens jobber den yngre delen av befolkningen døgnet rundt for å holde hjulene i gang. Sånn sett skulle man tro at de så på de gamle med oppgitte blikk og utålmodig mine, men det er sjelden tilfelle. I stedet behandles de eldre med stor respekt, og det anses som en selvfølge at de skal få litt ekstra hjelp. Hos bakeren, for eksempel.

En trykkende varm morgen havnet jeg i køen bak en eldre mann med stokk og skjelvende knær som ikke bare skulle ha brød, men også kaffe og noen søte kaker. Det tok sin tid. Da han til slutt hadde betalt for det hele, med mynter selvsagt, ga den unge butikkassistenten ham posen med bakervarene over disken. Hun fikk umiddelbart en reprimande av butikksjefen - den gamle skulle selvsagt få varene sine båret ut til bilen, samt en arm å lene seg på over dørstokken. At køen bak ham telte 15 personer, spilte ingen rolle. Er du gammel, skal du få hjelp.

Den samme regelen gjelder dersom en eldre person beveger seg langs veien til fots. Det er rett og slett en selvfølge at andre, både kjente og ukjente, stopper for å tilby skyss, enten i bilen eller bakpå mopeden. For godt voksne nordmenn som er vant til tanken om at det er lurt å bevege seg litt, kan det nesten oppleves som litt for mye av det gode når både tre og fire ungdommer stopper bilen sin i løpet av en halv kilometer for å spørre om du vil sitte på.

Men kanskje er det derfor de gamle grekerne virker så tilfredse? De sprudler ikke nødvendigvis, men de hilser gjerne med et «kalimera» og et nikk, også til oss turister. Spør du om noe, får du et grundig svar (ofte på gresk, selv om de vet at du ikke forstår) og kanskje en pose selvdyrkede fikener eller poteter på kjøpet. De beste i hele verden, insisterer de på, før de tar en ny slurk av kaffen, ser ut over landskapet og fortsetter å la humla suse.

Disse matvarene bør du spise mer av

Vi Pluss

Kanskje er det her hemmeligheten til vellykket aldring ligger? Ikke i å bekjempe den, men i å omfavne den?

Mens vi nordmenn desperat forsøker å tviholde på ungdomsfølelsen, griper grekerne tilsynelatende etter stokken med glede. Mens vi nordmenn bestiger fjell for å holde oss spreke, sitter grekerne på tavernaen for å holde seg glade. Vi jakter godfølelsen i nye, store opplevelser, de jakter godfølelsen i livets små, kjente gleder.

Begge deler kan være oppskriften på et godt liv. Det finnes neppe noen fasit på hva som er best.

Men som en ung nordmann nylig bemerket: Her på Kreta er det kult å være gammel.

Det har jeg aldri hørt noen si om Norge. Har vi kanskje noe å lære?

- Jeg kler meg som jeg vil og veier hva jeg vil

- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt