- En varslet katastrofe

Å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester for eldre i fremtiden krever en styrket kommuneøkonomi og en omstilling som starter nå, mener Livsglede for Eldre.

ELDREOMSORG: Det må allerede nå gjøres endringer for å unngå en potensiell katastrofe innen eldreomsorgen, mener stiftelsen Livsglede for Eldre, her ved generalsekretær Tone Bye (t.v) og Christine Sandø Lundemo. Foto: Livsglede for Eldre
ELDREOMSORG: Det må allerede nå gjøres endringer for å unngå en potensiell katastrofe innen eldreomsorgen, mener stiftelsen Livsglede for Eldre, her ved generalsekretær Tone Bye (t.v) og Christine Sandø Lundemo. Foto: Livsglede for Eldre Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dette er en kronikk skrevet av en ekstern organisasjon.

I kronikk i Aftenposten 21.12.2021 skrevet av leder i KS, Gunn Marit Helgesen, stadfester hun at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i takt med at befolkningen blir stadig eldre og forsørgerbyrden samtidig øker. Videre skriver hun at det betyr at vi må levere flere tjenester per yrkesaktiv i offentlig sektor enn vi gjør i dag.

For å lykkes med det, må vi som samfunn tenke nytt og finne stadig bedre og smartere måter å levere tjenestene på til innbyggerne i landets kommuner. Det er kommunene som etter helse- og omsorgstjenesteloven skal sørge for de nødvendige tjenestene på området for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunen har også ansvaret for å vurdere eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer, og lage beredskapsplaner for å sikre samfunnssikkerheten. Hvis en katastrofe inntreffer, skal en følge beredskapsplanen.

Allerede i 2011 kom NOU 2011: 11 innovasjon i omsorg, som pekte på de utfordringene vi står ovenfor i dag. Budskapet var: «omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag». Nye måter å organisere tjenesten på, fremtidsrettede boligformer, flere aktører inn i tjenestene, endrede samarbeidsformer og velferdsteknologi var svaret. NOU-en hadde som mål å fornye, effektivisere og øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Den forutså ikke pandemien vi står i, men resten er godt kjent.

Vi er i 2022. Det er over 10 år siden NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg staket ut veien for hvordan utfordringene i fremtidens helse og omsorgstjenester burde løses. Mye er endret, og en del til det bedre, men opplever de ansatte i tjenesten, tjenestemottakere og deres pårørende at vi har klart å skape trygge, verdige og tilrettelagte tjenester for de som har behov for støtte og hjelp i hverdagen? Årene med pandemi (2020 og 2021) har synliggjort store svakhetet og mangler ved helse- og omsorgstjenestene rettet mot eldre.

Sannheten er at innovasjonsgraden, utviklingen og endringsprosessene går altfor sakte. I dag er Norge verdensledende i frivillighet, men fortsatt er det bare ca. 6% av frivilligheten som retter seg mot de sårbare eldre (regjeringen.no). Pårørende er utslitte. Eldre har ikke god nok tilgang på nyutviklet og moderne teknologi som kan hjelpe dem å mestre eget liv. Og vi mangler nok hender til å utøve tjenestene forsvarlig.

Dette skjer samtidig som vi legger ned sykehjemsplasser uten at hjemmesykepleiens ressurser blir økt. Livsglede for Eldre, som allerede i 2012 ble beskrevet som en del av løsningen på morgendagens omsorg (Meld.St. 29), står og banker på dørene til kommunene, men både vi, og andre organisasjoner som bidra for å bedre norsk eldreomsorg, slipper ikke inn.

Høsten 2021 la alle norske kommuner frem sine budsjetter for 2022. Disse viser at kommunen er enda mer presset økonomisk enn tidligere, og det er over hele linjen gjennomført store innsparinger og nedskjæringer i helse og omsorg. Sykehjemsplasser er lagt ned, og stillinger kuttet. Tilbudene i hjemmetjenesten er kraftig innskrenket, og oppgaver som ikke er lovpålagt, men som vil forebygge og holde eldre friskere, blir nedprioritert. De ansatte må løpe enda mer, og færre får tilgang på tjenester.

Når middels store kommuner skal spare opp mot 100 millioner på 2022-budsjettet, får det negative konsekvenser både for kommunens muligheter til å gi forsvarlige tjenester til de som trenger det, og for utvikling av innovative og nytenkende tjenester. Omorganisering og implementering av ny teknologi blir utopi. Når innskrenkingene i omsorgsbudsjettene ikke følges opp av nødvendige endringer og tilrettelegginger for å sikre innbyggerne en trygg, verdig og tilrettelagt alderdom, går det ut over både de ansatte i sektoren, tjenestemottakere og pårørende.

Samfunnskonsekvensene er store, både i dag og i fremtiden. I 2050 vil vi ha to yrkesaktive per pensjonist (SSB), og katastrofen vil kunne ramme oss hardt. Hvis vi ikke gjør nødvendige endringer nå, vil vi innen 2030 bli tvunget til å bruke beredskapsplanene, for da er katastrofen et faktum. Men hva gjør vi da, når våre beredskapsplaner sier: Skaff øyeblikkelig 25 000 nye sykepleiere, 55 000 nye helsefagarbeidere og 30.000 nye sykehjemsplasser (SSB)?

Løsningen er å gi kommunen rom til enderinger nå! Endringer koster penger, men det koster betydelig mer ikke å gjøre det. Hvis vi skal klare å sikre nødvendig helse- og omsorgstjenester i fremtiden, trenger vi en styrket kommuneøkonomi og et sterkere søkelys på omstillingsmidler. Løsningene lå der allerede i 2011. Det er på tide at kommunene får mulighet til å ta dem i bruk. Vi har enda en mulighet til å sikre bærekraftige tjenester. Det er nå kommunene må gis rom til å håndtere en allerede varslet katastrofe.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.