Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Noe falt på plass inni meg. Det bare stemte.

Når sola skinner som kråkesølv i bølgene, der de skvulper lekent opp mot stranda. Når hette-måkene skråler jagende etter den ene med epleskrotten i nebbet. Når hun som bader «kom sol eller regn» atter en gang legger ut på svøm mellom svaner og grågjess. Ja, da er det godt å ha en kopp kaffe i hånda og en solvarm vegg å lene seg mot. Kanskje er det det Anne Gravingen (50) tenker de gangene hun tar seg tid til å hvile blikket på det som bugner like utenfor døren til én av hennes tre kafeer, «Anne på landet» i Hvervenbukta i Oslo?

Luksushotell i norsk natur: Noen er i særklasse

Vi Pluss

Kjærlighet ved første blikk

Svaret kommer vi tilbake til, men la oss se hvordan det hele startet. Sensommer 1992, og årets nye klasse på Westerdals reklameskole er akkurat delt inn i grupper etter stjernetegn. Skorpion og dekoratør Anne vender blikket mot skorpion og herreskredder Bendik Romstad, og hun bare vet det; ham vil hun bli kjæreste med. Ja, slik startet det, i et svett klasserom en augustdag for snart 30 år siden.

– Det var kjærlighet ved første blikk for min del, forteller Anne leende.

Bendik, derimot, ville helst bare jobbe med Anne, men da uka var omme, var det likevel blitt de to. Fra da av har de bare fortsatt – både som kjærester og kolleger, først i reklamebransjen – og så i kafébransjen.

– Vi har alltid gjort begge delene sammen, jobbet sammen og vært kjærester. I reklamebransjen var Bendik tekstforfatter og jeg art director. Det er veldig naturlig for oss, og det ville vært veldig leit om vi ikke skulle fortsette med det, sier Anne.

Reklamens bakside

Etter fullførte studier, fikk de begge jobb i samme reklamebyrå. Samarbeidet medførte etter hvert stor suksess for de to. Fra 1998 til 2008 var de de mestvinnende i Gullblyanten («NM i reklame»), og i 2005 ble de tildelt Kreativt Forums ærespris. Midt oppi det hele startet paret sitt eget reklamebyrå sammen med tre venner, i tillegg til at de flyttet til idylliske Svartskog like utenfor Oslo og fikk barn. Suksessen bare fortsatte.

– Vi hadde fine kunder, flinke kolleger, dyktige fotografer og regissører. Likevel begynte jeg etter hvert å føle at jeg på mange måter hadde gjort alt, sier Anne tankefullt.

I 2008 bestemte paret seg derfor for å selge reklamebyrået sitt, men å fortsette å jobbe der i redusert stilling. Selv om Anne lett fant motivasjon hver gang et nytt oppdrag trillet inn, begynte hun nå å kjenne en vag lengsel etter noe mer.

– Jeg er glad i å finne på ideer, jobbe i team og løse oppgaver kreativt, men det er ganske mye i reklameverdenen jeg ikke kjenner meg hjemme i. En ting er den fine ideen man har kommet på, men den kan så lett forsvinne i «byråkratiet» av møter og lange prosesser, forteller hun.

Jo da, hun kunne nok ha levd med det, men på mange måter følte Anne at hun bare gjentok seg selv. Og – hvordan kunne de egentlig toppe det hele, etter all suksessen de hadde hatt?

- Alene på hytta oppdager noen par hvor vanskelig de egentlig har det

Vi Pluss

Kafé og kolonial

Da den gamle kolonialen på Svartskog, bare et steinkast unna der de bodde, plutselig ble lagt ut for salg, kjente Anne det rykke i hjerterota. Hadde det ikke vært gøy å lage en nabokafé? Hun hadde tenkt tanken flere ganger, inspirert av Rosendals Trädgårdscafé utenfor Stockholm eller de mange vakre stedene hun hadde sett på reise i Sør-Afrika, der lokale produkter ble solgt og maten ble laget fra bunnen av.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å sanke og lage mat. Jeg har nok genene fra gården hjemme på Jevnaker. Mamma, som gikk på husmorskole på Bondelia, lagde alltid maten fra bunnen av, mens mormor satt på trammen og renset bær, beretter Anne – og legger til at selv om hun var glad i å lage mat, var hun ikke vant til å tilberede den i store kvanta.

Det skulle raskt forandres. For etter at Anne og Bendik startet Svartskog kolonial sammen med et vennepar i 2011, vokste stedet raskt i popularitet. Læringskurven var bratt og kreativiteten stor. Endelig hadde tiden kommet for å lage et konsept som ikke var for noen andre enn dem selv. Her var det bare å brette opp ermene.

– Jeg likte det rett og slett veldig godt, og følte meg hjemme fra første stund. Litt sånn som en puttekasse med et rundt hull, der jeg var rundingen. Det bare stemte, og noe falt på plass inni meg, forteller Anne engasjert.

Kafé på hjul

Etter noen år med felles drift av Svartskog kolonial, gikk det som det iblant gjør i dette livet: De to parene ønsket forskjellige ting, og Anne og Bendik valgte å trekke seg ut. Tungt og trist som det var for Anne, begynte hun nå å undre på om veien igjen skulle føre henne tilbake til fulltidsjobb i reklamebransjen. Men, ville hun det, da? Med kafeen hadde hun jo funnet «greia si».

– Det ble et par år med mye yoga og tur i skogen, i tillegg til deltidsjobben i reklamebransjen, for min del. Jeg savnet kafédriften, innrømmer hun.

Derfor begynte Anne og Bendik snart å lete etter et nytt sideprosjekt. De hadde nylig vært i London, hvor de hadde sett noen fine foodtrucker. Det var fortsatt ulovlig med foodtruck i Oslo, men ekteparet fant ut at dette jo kunne være det useriøse, lille sideprosjektet de hadde lett etter. Og – «bare for gøy».

– Vi kjøpte oss en gammel, fransk skolebuss, og fikk den pusset opp i London i 2014. Det ble Norges første foodtruck, for reglene ble nemlig endret samme året, og interessen eksploderte, forteller Anne.

Kall det flaks eller god timing. Men tiden var inne, og kafébilen «Anne på landet» var klar for å begynne å rulle. Salg og servering av god mat, laget fra bunnen av, på Bondens marked, festivaler, 50-årslag og andre arrangementer. Anne og Bendik storkoste seg – side om side, sammen.

Nord-Norge på sitt beste: Mer spesiell overnatting skal du lete lenge etter

Tett i tett

Ja, for hvordan er det egentlig å jobbe så tett med den aller nærmeste? Mange har en mening om hvorvidt man bør blande «business & pleasure».

– Det å jobbe sammen med partneren sin, passer kanskje ikke for alle, men for meg er det nesten rarere med dem som ikke jobber sammen. Før drev man jo gården sammen, med respekt for hver sine roller. De fleste grønnsaksbutikkene på Grønland her i Oslo er også familiedrevet. Jeg syns at det å ha noe felles, binder en sammen, sier Anne.

Derfor har de bare fortsatt med det, ikke minst etter at de åpnet kafeen på Hvervenbukta med samme navn som food-trucken i 2015, og de to søsterkafeene i Frognerparken og på Hønse-Lovisas hus på Sagene i Oslo noen år senere.

– For jobben sin del, er det fint at vi kjenner hverandres styrker og svakheter, og drar hverandre litt ekstra på det man ikke er så flink til. For kjærestelivet er det også bra, for man skjønner hverandre godt; hvorfor man er sliten, hvorfor man ikke kan komme hjem til middag eller hvorfor man er deppa, forklarer Anne.

Å være på plass

Ja, med tre kafeer i hvert sitt verneverdige hus i Oslo, i tillegg til det gamle huset de bor i på Svartskog, har paret mer enn nok å henge fingrene i. De sluttet etter hvert helt i reklamebransjen, og det lille sideprosjektet ble altoppslukende.

– Det har vært en veldig stor glede å drive kafeene – men det er slitsomt også. Vi har ikke sett mye på tv de siste årene, for å si det sånn, sier Anne.

Men så er det denne følelsen av å være på plass, da. Følelsen av å være hjemme. Den betyr alt for Anne. Det er ikke sjelden hun våkner opp om morgenen med glede i magen over der hun befinner seg i livet akkurat nå. Og med det kommer vi til svaret på spørsmålet innledningsvis i denne artikkelen. For ja, Anne kan fremdeles klype seg litt i armen når hun våkner opp til det livet hun lever i dag.

– For meg er det lykke å sitte utenfor mitt eget vakre sted, med lufta i fjeset og sola som varmer mens det begynner å lukte brød. Ja, det er et blaff av lykke, sier Anne, og innrømmer at hun iblant undrer seg over at hun ble så lenge som hun gjorde i reklamebransjen.

Så fikk hun det som hun ville, da – Anne fra Jevnaker (eller «landet», som Bendik fra drabantbyen kalte det). Både mannen og drømmejobben ble hennes. Man kan vel kanskje si at det må være tegn på at Anne vet hva god smak er – både når det kommer til partner og mat?