Oppvekst med alkoholmisbruk

- Det var bare den perfekte fasaden som var viktig

Bettina vokste opp med alkoholmisbruk, og som voksen slet hun med depresjon og angst. Så skjønte hun at hun måtte ut av offerrollen. – Jeg hadde brukt historien med at jeg hadde en krevende oppvekst for alt hva den er verdt, sier hun.

IKKE LENGER ET OFFER: Hver dag finner Bettina noe hun liker å gjøre og blir glad av, som å oppsøke naturen. – Det holder meg i følelsen av å elske meg selv. Da får jeg energi og kan takle hele verden, sier hun. Foto: Anne Lene Johnsen
IKKE LENGER ET OFFER: Hver dag finner Bettina noe hun liker å gjøre og blir glad av, som å oppsøke naturen. – Det holder meg i følelsen av å elske meg selv. Da får jeg energi og kan takle hele verden, sier hun. Foto: Anne Lene Johnsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Danske Bettina Weidich vokste opp med foreldre som drakk veldig mye alkohol. Hun tok derfor allerede som barn mye ansvar, noe som satte sine spor langt inn i voksenlivet.

– Jeg skulle være den som passet på hjemme og sto blant annet for rengjøring, slik at det var pent når far kom hjem, sier Bettina.

Hun var opptatt av at det alltid skulle være god stemning, og det var viktig å vise utad at de var en velfungerende kjernefamilie.

– Vi snakket ikke mye om følelser eller utvekslet kjærlighet eller fysisk kontakt, det var bare den perfekte fasade som var viktig.

I ungdommen sørget Bettina for å være mest mulig aktiv. Hun var veldig flink, fikk topp karakterer og var den som ordnet alt.

Naturlig å ta rollen videre

Hun har fortsatt å ta mye ansvar som voksen.

– Jeg fortsatte å late som at alt var bra da jeg flyttet hjemmefra, og tok også med meg det overansvarlige inn i forhold, men det gikk ikke så bra. Kjærester kunne si at jeg ikke skulle være så serviceinnstilt hele tiden, jeg kvelte dem jo.

Det er vanlig for barn som vokser opp med en alkoholisert forelder å ha stort behov for kontroll over verden rundt seg. Hos Bettina var det blant annet tellekanter på håndklær og sengetøy, og alt var sortert etter farger.

– Jeg hadde jo kaos inni meg, og da måtte jeg ha system rundt meg, sier Bettina.

LEK OG GLEDE: Etter mange år som perfeksjonist har Bettina endelig klart å slippe kontrollen og glede seg over livet. – Livet er morsommere utenfor komfortsonen, sier hun. Foto: Anne Lene Johnsen
LEK OG GLEDE: Etter mange år som perfeksjonist har Bettina endelig klart å slippe kontrollen og glede seg over livet. – Livet er morsommere utenfor komfortsonen, sier hun. Foto: Anne Lene Johnsen Vis mer

Hennes perfeksjonisme og evne til å organisere har absolutt ført noe bra med seg. Blant annet har hun god nytte av dette i sin jobb i et stort, internasjonalt konsern. Men hun var også redd for ikke å bli likt, og prøvde alt hun kunne å leve opp til andres forventninger. I alt dette mistet hun seg selv, og slet seg helt ut på å prøve å håndtere følelsene og omgivelsene og på å ordne opp for andre.

– Jeg hadde gitt av meg selv i så mange år at jeg ikke lenger kunne merke meg selv. Jeg hjalp hele verden, men ingen hjalp meg, sier Bettina.

Men det er ikke sikkert hun hadde tatt imot noe hjelp heller, for hun var ikke så imponert over hva andre fikk til.

– Jeg tenkte jo at jeg også var den flinkeste og at andre ikke dugde like godt som meg.

Så hun påtok seg alle slags oppgaver og klaget etterpå over at hun måtte gjøre alt.

Dyrket offerrollen

Også i offerrollen var hun flinkest i klassen.

– Historien med at jeg hadde en krevende oppvekst har jeg brukt for alt hva den er verdt for å få sympati, og så har jeg krydret det hele med mitt havarerte ekteskap. Jeg var alene i over tjue år, og det var helt selvvalgt, men jeg brukte det så andre kunne synes synd på meg.

Så mistet hun både foreldrene, sin morfar og to venninner da hun var i 30-årene. Og ble altså skilt. Hun døyvet det hele med mer arbeid og i å gå opp i foreldrerollen. Dermed ble hun også enda mer sosialt isolert.

– Jeg har alltid briljert med jobb og å kunne hjelpe andre, men sa nei takk til fest og sosiale ting, for jeg likte ikke meg selv og følte meg ikke verdig, sier Bettina som også slet med angst, depresjon og et dårlig selvbilde. Men så begynte hun å arbeide med seg selv.

– En venninne tok fatt i meg. Hun så at jeg nærmest var selvdestruktiv i min måte å leve på. Arbeidet til langt ut på natten, spiste usunt.

Ble tipset om en tankefeltterapeut

– Terapeuten sa at angsten min kunne helbredes, at det ikke trengte ta så lang tid og at angsten hang sammen med barndomsopplevelser. Jeg ringte til min lillebror og sa at, oi, jeg er ikke gal, jeg er normal – og det var en grunn til at jeg hadde det som jeg hadde det!

Den største endringen skjedde da hun meldte seg på et livsendringskurs. Kurset handlet om egenverd og balanse. Men de viktigste temaene nå ble de som handlet om økonomi og kjærlighet – og følelsen av å være rik på begge deler. Hun hadde alltid vært engstelig for økonomien sin. Om det var nok, og ville fortsette å være nok penger. Hun lærte også at hun måtte lære å elske seg selv og invitere kjærligheten inn i livet.

MORGENRUTINE: – Hver morgen peptalker jeg meg selv i speilet og sier til meg selv at «jeg elsker deg», «jeg er fantastisk» og rekker hendene opp over hodet mens jeg sier jeg er en vinner og at dette blir en bra dag, forteller Bettina. Foto: Anne Lene Johnsen
MORGENRUTINE: – Hver morgen peptalker jeg meg selv i speilet og sier til meg selv at «jeg elsker deg», «jeg er fantastisk» og rekker hendene opp over hodet mens jeg sier jeg er en vinner og at dette blir en bra dag, forteller Bettina. Foto: Anne Lene Johnsen Vis mer

Sjef i eget liv

Hun gikk nå fra offerrollen til å ta styringen.

– Jeg ville ikke lenger skylde på min historie eller være nervøs for alt mulig. Jeg har lært å si at jeg har selv valgt å gjøre det jeg gjør.

Bettina har nå blitt bevisst på hva som er hennes verdier, å sette grenser og ta vare på seg selv. Hun er stadig ansvarsfull, men behøver ikke være på vakt hele tiden. Hun gir seg selv lov til å slappe av og nyte sitt eget selskap, omgir seg med mennesker og ting som gjør henne glad, og er også åpen for å finne en kjæreste på et eller annet tidspunkt.

– Livsendringskurset har gitt meg verktøy og gjennombrudd som har gjort at jeg i dag ikke lenger føler meg som et offer, men har tatt styring over mitt eget liv. Fra å være trist, sint og isolert er jeg nå positiv, glad og søker sosiale ting som gjør meg godt. Nå overlever jeg ikke bare – nå lever jeg, sier Bettina

Hjelp til å komme videre

– Det er typisk for barn av alkoholikere å være redde for ikke å være bra nok, å sette andres behov foran sine egne og ikke vite hvordan man tar vare på egne behov, sier familie- og traumeterapeut Svein Furnes. Han jobber med å hjelpe pårørende til rusmisbrukere.

– De har ofte vanskelig for å stole på andre og har problemer med intimitet og relasjoner. Og de vet ofte ikke hva de vil.

Han kjenner lett igjen kontrollen som Bettina og mange alkoholikerbarn søker til.

– Når ting er uforutsigbart får man inn i ryggmargen å kontrollere det man kan. Som barn av alkoholikere forsøker vi å kontrollere også det vi ikke kan, nemlig selve livet.

Furnes påpeker at dette er kjente og vanlige tegn hos mange som lever tett på en rusmisbruker, og en del av den tilstanden som kalles medavhengighet.

– Det er helt naturlige reaksjoner på unormale situasjoner, sier Furnes og påpeker at medavhengighet ikke er en sykdom, men man kan bli syk av det. Hans klare oppfordring er å få hjelp til å komme deg ut av det og ikke gå med dette vonde lenger enn du trenger.

– Det er hjelp å få, og det er aldri for sent.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.