Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Betydningen av hørselstap har innvirkning på flere arenaer i livet, men prates lite om i samfunnet, sier Marlin (48).

Mangelen på kunnskap og åpenhet rundt hørselstap er nettopp grunnen til at hun gjerne deler sin historie der hun smilende åpner grindporten til småbruket Englagård på Nøtterøy. Tett inntil henne står Alva, en et år gammel golden retriever. Den unge hunden logrer velkomstivrig med halen. Over oss leker solstrålene gjemsel mellom lodne skyer. En lydløs robotklipper napper seg gjennom det irrgrønne plengresset. Rundt alle hus blomstrer det i krukker og bed. Nærmere den perfekte sommeridyll er det sjelden man kommer.

Har folk rundt deg begynt å mumle? Det kan være du som er problemet

Vi Pluss

Disse kan be om å slippe skatt

Vi Pluss

Takknemlig

Marlin legger ikke skjul på sin takknemlighet over å bo vakkert til på landet, og samtidig bare et kvarters kjøretid fra Tønsberg. Gjennom hele sitt voksenliv har hun vært i aktivt arbeid, gjerne i kombinasjon med videreutdanning på kveldstid. Når vi møter henne er hun for første gang i sitt liv langtidssykmeldt.

Senhøsten 2021 hadde Marlin startet i ny jobb som bedrifts-sykepleier. Jobben innebar veiledning, undervisning og gruppesamtaler. Dette var noe hun hadde jobbet med i flere år, men denne gangen var det noe som var endret. Etter jobben strevde hun med å forstå hva mannen og barna sa hjemme. Det var som om hjernen var «nummen».

– Jeg hørte at de pratet, men jeg oppfattet ikke hva de sa, forteller hun.

– Øynene verket, og hodepinen var nærmest konstant.

Da Marlin kontaktet audiografen sin for ny hørselstest, viste det seg at resthørselen på det øret hvor hun hadde høreapparat, hadde falt ytterligere. Området hvor taleoppfattelsen befinner seg, var betydelig rammet. Marlin forteller videre:

– Jeg tok kontakt med audiopedagog Anne Kristine Grønsund som hadde hjulpet med under tilpasning av CI-apparat i 2019. Jeg forsto at jeg hadde behov for bistand til å håndtere en situasjon hvor jeg brått ikke fungerte verken på jobb eller hjemme.

Dette må du betale for en sykehjemsplass

Vi Pluss

Arv fra barnløse: Hvem har rett på arv?

Vi Pluss

Læreren varslet

Marlins hørselsproblemer ble oppdaget da hun gikk på barneskolen. Læreren hadde merket seg at jenta virket ukonsentrert og hadde mange skrive- og talefeil. Det var bokstaver som forsvant for henne når hun snakket. For eksempel sa hun «affel» i stedet for gaffel, og «nute» i stedet for knute. Læreren som varslet hadde mistanke om at det var noe galt med hørselen, ikke evnen. Testen viste da også at hørselen var svekket på begge ørene. De to neste årene ble hun fulgt opp av logoped for å korrigere talefeil. Hun gikk i fjerde klasse da hun fikk sine første høreapparat. I dag har hun høreapparat på det ene øret og cochleaimplantat (CI) på det andre.

– Jeg lærte meg å lese på munnen uten å tenke over det, forteller Marlin.

– Med svekket hørsel blir man også god til å tolke kroppsspråk og fange opp stemninger hos mennesker.

Sitt handikap til tross, kom Marlin seg bra gjennom skolegangen. Da hun begynte på videregående, hadde familien flyttet fra Lørenskog til Tjøme. Marlin gikk handelsgym i Tønsberg.

– Jeg har alltid vært pliktoppfyllende og god til å pugge, sier hun med et smil – og legger til:

– Men jeg har alltid sittet på første benk. Jeg har nok hatt en ubevisst strategi, og stilt meg i en posisjon der jeg kan se den som prater.

I ettertid kan hun også reflektere over en oppvekst med svekket hørsel:

– Ungdomstiden ville nok ha vært annerledes dersom både jeg, og mine omgivelser, i større grad hadde forstått hva hørselen betyr. Jeg følte meg utenfor og isolert i mange sammenhenger. Det har ikke alltid vært ok å være jenta som ikke skjønner hva de andre ler av.

Dette kan hjelpe mot tinnitus

Vi Pluss

- Leger tar ikke RLS på alvor

Vi Pluss

Tilrettelagt arbeid

En følelse av ikke å strekke til har i perioder fulgt Marlin i arbeidslivet. Selv om hun alltid har vært åpen om sin hørselsstatus overfor arbeidsgivere, er det ikke alltid like enkelt å legge til rette. Handikappet har ført til at hun stadig har kompensert med å videreutdanne seg. Etter først å ha tatt Markedsføringshøgskolen og jobbet med IT, tok hun i 2003 fatt på sykepleierutdanningen. Senere har hun fylt på med videreutdanning innen helsefremmende arbeid, veiledning og coaching.

Da hun på nyåret ble sykmeldt, holdt hun på med den avsluttende masteroppgaven i verdibasert ledelse. Det siste halvåret har Marlin brukt mye tid på å forsone seg med de endringene hørselstapet medfører. Audiopedagog Anne Kristine Grønsund har fått henne til å innse at hun trenger en hvilepause – uten å tenke prestasjon. Som Marlin selv sier det:

– Jeg må jobbe med å finne en arbeidstilværelse hvor jeg får mulighet til å bruke kompetansen min, men samtidig har rommet til å hente inn energien til å fungere gjennom hele dagen rent hørselsmessig.

En risiko å kombinere disse medisinene med alkohol

Vi Pluss

Sosiale settinger

Også sin deltakelse i et sosialt liv må hun ha en strategi for:

– Jeg innrømmer at jeg kvier meg for større sosiale settinger. Samtaler hvor vi er mer enn tre, fire stykker, kan være utfordrende hvis alle begynner å prate i munnen på hverandre, noe som jo er helt naturlig når mennesker kommer sammen. Det er her jeg må jobbe med gode strategier, ta pauser, gå ut og trekke litt luft – komme inn igjen. For jeg vil gjerne delta, og kjenne at det sosiale livet får en plass i livet mitt, til tross for hørselen.

- Slik situasjonen er i dag blir jeg sjelden lenge i selskaper, men jeg har lært meg at det er helt fint å si ifra, og venner viser alltid forståelse. Hjernen trenger pause etter sosiale situasjoner, slik er det bare. Det kan være enklere å være hjemme og invitere venner hit. Her kan jeg legge duk på bordet og teppe på gulvet som bidrar til mindre akustikk i rommet. Det er jeg selv som må jobbe med ikke å tenke at jeg er til bry i sosiale settinger. Det er ofte små ting som utgjør en forskjell på lydopplevelsen. Jeg har fine venner som er opptatt av at det skal fungere, og jeg blir for eksempel spurt om hvor det er best for meg å sitte. Det er slikt jeg er veldig takknemlig for.

Etter en times samtale ved et utebord hvor bare litt humlesurr bryter stillheten, er Marlin og Alva klar for fotografering. Men først vil Marlin gjerne oppsummere:

– Jeg har tro på at dersom vi prater mer åpent om hørselstap og dets utfordringer, så finner vi flere muligheter til både å fungere i hverdagen og tilrettelegge i arbeidslivet. Å høre dårlig er ofte et skjult handikap. Det er vanskelig å se at noen hører dårlig, men det kan av ulike årsaker ramme mennesker i alle aldre.

Ufokusert? Hjernen din kan kodes om

Vi Pluss

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Gode verktøy er viktig

Mange hørselshemmede sliter psykososialt, men det finnes hjelp og verktøy som gjør dem i stand til å håndtere hverdagen med hørselstap på en god måte.

I to perioder har audiopedagog Anne Kristine Grønsund vært til betydelig støtte og hjelp for Marlin Markholm. Hun er gründer og leder for klinikken Vestfold Hørsel og Kommunikasjon i Stokke.

Anne Kristine Grønsund er utdannet audiopedagog fra Universitetet i Oslo. Audio-pedagogikk er en retning innenfor mastergradsstudiet i spesialpedagogikk. Hun er også utdannet og godkjent kognitiv terapeut. Audio-pedagoger tilbyr veiledning og behandling for mennesker som strever med hørsel, lyd og kommunikasjon, inklusiv tinnitusplager og ulike former for lydømfintlighet. Ved henvisning fra lege, dekkes audiopedagogisk behandling av HELFO.

– En viktig del av arbeidet i audiopedagogisk rehabilitering for hørselshemmede, er å finne ut hva som er viktig for akkurat den personen jeg jobber med, og hvordan hørselstapet skaper hindringer for henne eller ham, forteller Grønsund.

– Så jobber vi med å finne ut hvilke strategier vedkommende bruker som fungerer, og hvilke som ikke fungerer godt i et mestringsperspektiv i deres liv. Jeg tilfører kunnskap og forslag til ulike nye strategier og verktøy. Disse prøves ut av den hørselshemmede, trenes på – og man lærer så av erfaringene dette gir. Strever man med tanker og følelser rundt hørselstapet og håndtering av det, kommer tilleggsutdannelsen i kognitiv terapi godt med.

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss