Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Kanskje du selv har opplevd følelsen en gang, det lille kicket av lykke når du holder opp døren for en fremmed bak deg?

Det er ikke bare en følelse. Den lille rusen av velvære er ekte.

– Faktum er at belønningssenteret i hjernen stimuleres og du blir utsatt for en ekstra dusj av dopamin og oksytocin, hormoner som får deg til å føle deg bra, når du gjør noe godt for en annen person, forklarer Ragnhild Bang Nes, psykolog ved Folkehelseinstituttet, forsker og forfatter av boka Lykkekuren.

Ragnhild Bang Nes har lenge vært opptatt av hva som gjør oss mennesker glade. Hun har til og med rangert de ulike tingene som gjør oss glade, og på topp fem ligger nettopp gode gjerninger. Å på ulike måter få mennesker rundt oss – også fremmede – til å ha det bra, får oss til å føle oss bra.

Nøkkelen til å finne kjærligheten som voksen

Vi Pluss

Slik vant Frode Thuen kona tilbake: - Først tenkte jeg hun var urimelig

Vi Pluss

Blir mer lykkelig av å gi

Denne egenskapen ser ut til å være medfødt, og kan ses selv hos små barn. Da et kanadisk forskerteam ved Simon Fraser University og Canadian Institute for Advanced Research i 2015 studerte toåringer, oppdaget de at barna ble lykkeligere av å gi kaker til andre enn av å spise dem selv.

– Dette har sammenheng med at mennesket er et flokkdyr. Ønsket og behovet for å samarbeide med andre er genetisk, sier Ragnhild Bang Nes.

Og det å samarbeide med andre, å oppleve en følelse av samhold og tilhørighet, ligger faktisk helt øverst på lykkelisten. Det viser at sammenhengen mellom gode gjerninger og fellesskapet i flokken er vanntett.

– Mange ganger føler vi oss til og med bedre av å gi enn av å få, fastslår Ragnhild Bang Nes.

- Å foreslå å ta en kaffe en dag, har ingen hensikt

Tilhørighet er avgjørende

Forskning viser at følelsen av tilhørighet er viktigere enn all materiell velferd i verden. Å ha penger i banken kan gi deg handlefrihet og en følelse av trygghet, men den tryggheten kan ikke sammenlignes med vissheten av å ha folk i flokken din som du kan stole på. Midlertidig lykke kan absolutt kjøpes. Men den er nettopp midlertidig, og den lykkefølelsen som kan oppstå når du kjøper den kjolen du har lengtet etter, forsvinner raskt.

– Sosiale relasjoner gir derimot langvarig glede, og gjør oss i tillegg mer motstandsdyktige mot kriser av ulike slag, sier Bang Nes.

Følelsen av tilhørighet er viktig. Men det handler også om empati og innlevelse. Vi forestiller oss hvordan det føles å bli behandlet slik vi behandler andre. Vår evne til innlevelse gjør at det nesten føles som om vi selv spiser den kaken vi tilbyr våre medmennesker. Eller at vi selv får hjelp til den tunge døren av en høflig fremmed.

– Forskning viser også at du ikke trenger å se den du hjelper. Mange ganger er det nok at du ser for deg gleden og hvordan følelsen av velvære øker hos mottakeren for at du skal oppleve den samme følelsen, sier hun.

Kan du kreve samvær med barnebarn?

Vi Pluss

Derfor blir vi lykkeligere med alderen

Vennlighet er smittsomt

Dette behovet for å gjøre godt er iboende i alle mennesker, i større eller mindre grad. Det er imidlertid mer sannsynlig at vi hjelper vennlige mennesker enn folk som oppfører seg dårlig, noe som kanskje sier seg selv. Det handler selvfølgelig også om identifikasjon og fellesskap. Å tilhøre en gruppe vennlige mennesker øker sjansene for å overleve, rett og slett.

Vi får det altså bedre selv når vi er hjelpsomme og snille mot andre. Men det aller beste er at gode gjerninger har en evne til å spre seg. Akkurat som i den amerikanske filmen Pay It Forward har vennlighet en smittsom effekt.

– Det er absolutt mulig å skape en pandemi av gode gjerninger. For vennlighet smitter, sier lykkeforskeren.

- Barnebarn spiller mindre rolle enn man kanskje tror

Flere vil hjelpe

Utenfor St. Clara-kirken i Stockholm står fattige i kø hver morgen for å få et måltid eller en såpe, og i den kalde årstiden åpner kirken dørene for hjemløse om natten. St. Clara-kirken er kjent for sitt frivillige arbeid, som retter seg mot fattige så vel som ensomme, rusavhengige og prostituerte.

– Vi er helt avhengige av at folk vil gi slik at vi kan hjelpe, og vi ser at mange ønsker å gi både tid, engasjement og ulike gaver. Vi ser også at folk gjerne hjelper til, sier diakon Yvonne Kerygman.

Hun mener å se at tendensen til å ville hjelpe har økt siden starten av pandemien. At vi, til tross for frykten for smitte, i større grad strekker ut hendene til våre medmennesker.

– Det kan være fordi vi har innsett hvor uforutsigbart livet er. At vi forstår at hver enkelt av oss kan bli sårbare. Vi trenger hverandre, kanskje mer enn på lenge.

- Du trenger ikke føle som en hund, men det hjelper

Ekte varme og glede

Yvonne Kerygman har møtt frivillige som blir overrasket når de ser hvordan en hjemløs kan stråle av glede av å få en flaske sjampo. Men, sier Yvonne Kerygman, det trenger faktisk ikke være mer komplisert enn en flaske sjampo. For akkurat så enkelt kan det være å hjelpe noen.

– Jeg skulle ønske at alle kunne oppleve gleden til en hjemløs som får et par hjemmestrikkede votter. Jeg skulle også ønske at alle kunne oppleve gleden som oppstår hos den som satt hjemme og strikket dem. Det er ekte varme. Der kan du snakke om ekte kjærlighet!

En god måte å starte en pandemi av gode gjerninger på, kan være at du, når vekkerklokken ringer om morgenen, tenker på noen gode gjerninger du skal gjøre i løpet av dagen. Det kan være å holde opp døren for et stresset medmenneske. Å smile til en fremmed på bussen. Eller å forplikte seg til en dugnadsjobb. Eller hvorfor ikke ringe til en venn som du vet er alene?

Uansett hva du velger er det en flott start på dagen. Både for deg og verden rundt deg.

- Jeg er ikke lenger det viktigste i mine barns liv, og det er en sorg

Vi Pluss