Kvinnelige seriemordere

Denne søte, gamle damen var en av USAs verste seriemordere

En fribryter bak maske og en søt, gammel dame med store briller. Hva har disse to damene til felles? Jo, de er seriemordere.

KUNNE DET VÆRE SANT?: Dorothea Puente så ut som en søt, liten dame, men viste seg å være seriemorder. Hun ble dømt til livsvarig fengsel. Her er hun avbildet med sin advokat under rettssaken i 1989. Foto: NTB/AP Photo/Walt Zeboski
KUNNE DET VÆRE SANT?: Dorothea Puente så ut som en søt, liten dame, men viste seg å være seriemorder. Hun ble dømt til livsvarig fengsel. Her er hun avbildet med sin advokat under rettssaken i 1989. Foto: NTB/AP Photo/Walt Zeboski Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Den blide kvinnen hadde et pensjonat i Sacramento, og omsetningen var god. Flere av gjestene forsvant dog på uforklarlig vis samtidig som de fortsatt fikk utbetalt pensjon og trygd.

Politiet fikk i 1988 et tips om at Dorothea Puente samlet eldre, syke og i enkelte situasjoner handikappede personer på pensjonatet sitt for å få tilgang til trygden deres. Men ettersom tipset kom fra en sliten heroinist med flere politianmeldelser bak seg, tok politiet informasjonen med en klype salt.

Pipa fikk likevel en annen lyd noen måneder senere. Da hadde en ivrig sosialarbeider forsøkt å finne svar på hva som hadde hendt en mentalt syk mann som han hadde ansvar for. Sporene ledet til Dorothea Puentes pensjonat.

Rystende oppdagelse

Nå ble det gamle tipset ­plutselig aktuelt. Hva var det egentlig som hendte bak det viktorianske husets fire vegger i Sacramento?

Dorothea, i 60-årsalderen på dette tidspunktet, var ikke ukjent for politiet. Hun var tidligere blitt arrestert og dømt for bedrageri. Ofte hadde forbrytelsene hennes vært rettet mot eldre og svake personer.

Da kriminalteknikere kikket nærmere på eiendommen, gjorde man en rystende opp­­dagelse i hagen. Her lå flere «forsvunne» leietakere gravd ned. Obduksjonene viste at de var blitt forgiftet.

ÅSTED: Pensjonatet som Dorothea Puente drev i Sacramento i California. Flere forsvunne leietakere lå nedgravd i hagen. Her blir likene båret bort i 1988. Foto: NTB/AP Photo/Walt Zeboski
ÅSTED: Pensjonatet som Dorothea Puente drev i Sacramento i California. Flere forsvunne leietakere lå nedgravd i hagen. Her blir likene båret bort i 1988. Foto: NTB/AP Photo/Walt Zeboski Vis mer

Tiltalt for sju drap

Dorothea rømte da hun forsto at hun var oppdaget, men ble gjenkjent og angitt av en bargjest i Los Angeles. Hun hadde lagt an på ham da hun forsto at han hadde en stødig inntekt i form av førtidspensjon.

I den påfølgende rettssaken ble Dorothea, gjestgiveren fra helvete, tiltalt for å ha drept sju tidligere leieboere, som var funnet i hagen. Og dessuten to andre ofre som ble oppdaget senere. En av dem var Dorotheas kjæreste.

Dorothea Puente hevdet at leieboerne hadde dødd av naturlige årsaker. Hun sa at hun ikke hadde ønsket å rapportere dødsfallene til myndighetene, ettersom hun ikke hadde tillatelse til å drive pensjonatet. Retten trodde ikke på forklaringen hennes, og hun ble dømt til livsvarig fengsel. Hun døde i 2011 som 82-åring.

Dorotheas hus i Sacramento er blitt gjenstand for mye oppmerksomhet. Turister valfarter dit, og en dokumentarfilm er blitt laget om Dorothea og pensjonatet hennes.

TURISTATTRAKSJON: Dorotheas tidligere pensjonat er i dag blitt en slags turistattraksjon i Sacramento. Dette skiltet henger på porten inn til eiendommen der likene ble funnet. Foto: NTB/AP Photo/Rich Pedroncelli
TURISTATTRAKSJON: Dorotheas tidligere pensjonat er i dag blitt en slags turistattraksjon i Sacramento. Dette skiltet henger på porten inn til eiendommen der likene ble funnet. Foto: NTB/AP Photo/Rich Pedroncelli Vis mer

Drapsbølge i Mexico

I løpet av flere år på 1990-tallet ble en rekke eldre kvinner offer for en rans- og drapsbølge i Mexico City. Noen var blitt slått til døde, andre knivstukket eller kvalt.

Drapsmannen hadde slått til om dagen. Banket på og lurt seg inn i leiligheten under ulike påskudd, for eksempel ved å utgi seg for å være sosial­arbeider. Utbyttet pleide å være ganske lite, men ikke sjelden forsvant religiøse symboler.

Ved hjelp av vitner fikk ­politiet dannet seg et bilde av drapsmannen. Det skulle handle om en voksen person i kvinneklær, og i enkelte tilfeller parykk. Disse opplysningene fikk politiet til å tro at det kunne dreie seg om en mann utkledd som kvinne. Politiet forfulgte i hvert fall den tråden og forhørte personer i byens transvestittmiljø.

«Man kunne ikke forestille seg en kvinnelig seriemorder», sier Susana Vargas Cervantes, forfatter bak boken om drapene, «The Little old lady killer».

Fribryter og seriemorder

Politiet fulgte sporene i måneds­­vis uten suksess. Verken forhør eller fingeravtrykk førte til noe gjennombrudd. Ved hjelp av signalementet laget politiets tekniker en byste og et komposittbilde som kunne brukes som hjelp i spaningen.

Gjennombruddet lot vente på seg, men kom i 2006. Et vitne var på vei hjem til leiligheten da hun fikk se en kvinne som løp inn gjennom utleiers dør. Vitnet kikket inn, fant utleieren, en 82-årig kvinne, død med et stetoskop rundt halsen. Vitnet ringte politiet, som kunne arrestere den mistenkte bare noen kvartaler unna.

Den 48-årige popkornselgeren Juana Barazza var stor av vekst og hadde en falsk sosial­arbeider-id i lommen. På fritiden pleide hun å drive med meksikansk fribryting, såkalt lucha libre, under navnet «Den tause damen». I lucha libre har bryterne maske, men bak den så Juana Barazza ut som det komposittbildet som var blitt laget. Og hennes fingeravtrykk var å finne på flere åsteder.

STOR LIKHET: Morderen Juana Barazza i Mexico sammen med en avstøpning som politiets teknikere laget fra signalement og vitneforklaringer. Foto: NTB/REUTERS/Daniel Aguilar
STOR LIKHET: Morderen Juana Barazza i Mexico sammen med en avstøpning som politiets teknikere laget fra signalement og vitneforklaringer. Foto: NTB/REUTERS/Daniel Aguilar Vis mer

Dømt for 16 mord

I de første avhørene innrømmet Juana Barazza flere drap, men kunne ikke huske hvor mange. Hun sa at hun ble drevet av sinne mot sin egen mor. Moren skulle ha lånt Juana ut til menn som tolvåring, for prisen av noen øl. Kvinnene som Juana angrep og drepte, var på samme alder som moren ville ha vært, hvis hun hadde levd.

Juana Barazza, eller ­Mataviejitas som hun ble kalt - betydning: hun som dreper små, gamle kvinner - ble tiltalt og senere dømt til 759 år i fengsel for 16 mord.

På grunn av grusomhetene hun sto bak, er det blitt skrevet flere bøker om henne, til og med sanger. Ifølge ukjente kilder skal Juana ha giftet seg med en dømt drapsmann i fengselet i 2015. De skal ha blitt skilt to år senere.

KAMPKLAR: Juana Barazza brukte fritiden på meksikansk fribryting. Her ses hun kledd for kamp. Foto: NTB
KAMPKLAR: Juana Barazza brukte fritiden på meksikansk fribryting. Her ses hun kledd for kamp. Foto: NTB Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.