Den livslange sorgen over et barn: - Det er lov å gråte selv om det er mange år siden

Hele familien feirer jul, men ved bordet vil det alltid stå en tom stol etter et barn som ble borte for tidlig. Les psykologens råd om hvordan sorgen kan få plass på en fin måte også i jula.

TUNGT TAP: Ifølge psykolog Janette Røseth er det viktig å gi rom til sorgen, men det er også viktig å gi rom til gleden. - Det er ikke sånn at for å ha en vellykket jul så må du gjennom den uten å gråte. Foto: NTB Shutterstock
TUNGT TAP: Ifølge psykolog Janette Røseth er det viktig å gi rom til sorgen, men det er også viktig å gi rom til gleden. - Det er ikke sånn at for å ha en vellykket jul så må du gjennom den uten å gråte. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Vår sønn var seks år da vi oppdaget at han hadde epilepsi. Han fikk svært høylytte, skrikende og fortløpende anfall. Ingen medisiner hjalp. Da han begynte på skolen, ble han utagerende, sloss hver dag. Han fikk diagnosen Aspergers syndrom. Han ble etter hvert farlig, brukte øks for å true søsken og naboer. Han sloss med far, søsken og meg. Politiet kom flere ganger til huset vårt for å hjelpe, og de la ham i bakken med håndjern, vår lille gutt. Dette er svært sterkt å tenke på, for vi gjorde jo så godt vi kunne. Vi som foreldre måtte til slutt skrive fra oss foreldreansvaret, truslene ble for farlige. Han fikk plass i bolig og begynte på spesialskole, knapt 14 år gammel. Disse årene var grusomme. Han var hjemme litt, men det ble forferdelige tilstander. Jeg husker jeg gråt hver dag, og hadde så vondt av ham. Etter fem år flyttet han hjem igjen. Epilepsien ble stadig verre. En dag fant vi ham død i sengen. Da han døde, var dette en stor lettelse for oss, for da fikk vi plutselig 24 timer ekstra i døgnet, uten alle bekymringene og tankekjøret. Da fikk vi plass til sorgen over et tapt liv. Jeg vet nå at han hadde blitt en flott gutt om han hadde fått leve. Vi har tre andre barn som er fine. Han hadde vært like fin».

Utdraget er fra boka «Livssorg i familien - Hvordan håndtere hverdagen når barna våre rammes», skrevet av psykolog Janette Røseth.

- Det er en grunnleggende krise uavhengig av om vi mister et barn som er seks måneder, fem år eller 35 år gammelt, sier Røseth.

I dag er det ikke normalt at barn dør fra oss. Vi har forventninger om at de skal vokse opp og ha sunne, friske liv.

- Det røsker i oss. Når vi som foreldre lever lengre enn barnet vårt så er det helt feil. Det smerter på et annet nivå, sier Røseth.

Hun beskriver sorgen over å ha mistet et barn for livslang. For gjennom hele livet kommer påminnelsene om hvor det døde barnet skulle ha vært i livet sitt.

- Du treffer på venner av barnet. Du ser kanskje at «her skulle sønnen min vært i dag». Du ser kanskje barnebarn som du selv skulle ha hatt, men som du aldri fikk, sier Røseth.

En tom stol i høytida

Og så kommer alle merkedagene. Som jula - høytida der familien samles, men som også blir høytida der det alltid vil stå en tom stol.

Er det mulig å få en fin jul og samtidig sørge over barnet som ble borte?

Kanskje du heller vil gjøre noe annet og reise til sydligere strøk. Røseth understreker at det etter hvert likevel blir viktig å ta merkedagene i livet tilbake igjen.

Røseths første råd til deg som sørger er å planlegge julefeiringen på forhånd.

- Mange som har mistet et barn ønsker ikke å forholde seg til høytida, men da kan den bli tyngre enn den trenger å være, sier Røseth.

Hennes råd er å gjøre en markering eller gjennomføre noen ritualer i jula slik at barnet er med dere.

- Noen lager minnekrukker med små lapper med nedskrevne, gode minner. Disse lappene kan tas fram på merkedager for å minnes den som skulle ha vært der. Det kan være lurt å snakke om hvordan minnekrukken organiseres. Er krukken for hele familien eller bare for deg?

For noen kan det også være naturlig å dekke på bordet til den som ikke er der.

- For andre kan det bli helt feil. Det som blir viktig med den tomme stolen er at den skal være en positiv markering av den gode personen som er borte, sier Røseth.

Gi deg selv gråtelov

Psykologen understreker at det er viktig å få gråte og å la sorgen få ta plass.

- Det er lov til å gråte selv om det er mange år siden du mistet barnet ditt. Det er ikke sånn at for å ha en vellykket jul så må du gjennom den uten å gråte, sier hun.

Sorgen kan bli trigget av sanger, lukter eller noe annet. Undertrykkes sorgen så stopper også de gode følelsene opp. Ifølge psykologen er det normalt at det tar lang tid å kjenne ordentlig glede igjen.

- Det betyr ikke at du sørger feil. Det sier noe om tyngden av tapet. Jeg vet om foreldre som sier at det tok dem fem år før de klarte å smile på ordentlig igjen, sier Røseth.

Som sorgen må også gleden få rom.

- Det er lov å sørge, men det er lov å være glad og. Det er det barnet ditt ville ha ønsket for deg. Det beste barn vet er når foreldrene har det bra, sier Røseth.

Det er mulig å føle glede igjen. Hvor lang tid det tar er ulikt.

- Og så er det forskjell på om det var en uventet død eller en død som en så komme, sier Røseth.

Ulik sorg

Hvordan skal vi så takle at vi sørger ulikt i en familie?

- Vi har ulike måter å sørge på. Vi må være rause med hverandre og vise forståelse for hverandres sorg. Det er ingen som sørger feil og det er lov å sørge på ulikt vis. Finn kompromisser i det, råder Røseth.

Hvis den ene ønsker å ha en minnekrukke med minner om det døde barnet og den andre ikke vil så møt hverandre på halvveien.

- Du kan for eksempel si at du vil ha den minnekrukka, men at du ikke skal mase på den andre angående den, sier Røseth.

Ifølge Røseth vil et sykt barn eller et barn som dør øke faren for samlivsbrudd.

- Ikke alle par overlever denne påkjenningen. Ulikhetene kan oppleves som for store, men noen par kommer styrket ut av det fordi de klarer å beholde rausheten.

Når vi blir sittende fast i krisen

I begynnelsen skal sorgen få ta den plassen den trenger. Men går det for lang tid uten pauser fra sorgen bør du oppsøke hjelp.

- Sorgen skal være som en pendel som du går inn og ut av. Føler du at sorgen tar all plass når det har gått litt tid så ta grep. Jeg treffer en del som sliter med dette, forteller Røseth.

- De forteller om en altoppslukende sorg og at sorgen ikke går over til savn. De er blitt sittende fast i krisen. I verste fall stjeler sorgen livet. De klarer ikke å gå på jobb, være sosiale, spise eller handle i butikken. Dette er helt normalt når du er midt i krisen, men når det har gått en tid vil de fleste merke at de kobler seg litt og litt på det livet som var før, sier Røseth.

Hun forteller at hun pleier å gjøre en kartlegging med pasienten om hvordan livet var før krisen. Hva vil det være lettest å starte opp med igjen?

- Det er ikke bare å skru på en bryter. Du må starte i det små med å oppsøke arenaer du har valgt vekk. Jeg anbefaler alle å drive med skriveterapi etter et tap. Tankene og kaoset på innsida sorteres på en annen måte når du leser det. Å skrive et farvel-brev som handler om å si takk gjør veldig godt for mange, sier Røseth.

Lag deg en liste over påfunn som gjør deg glad og som gir deg energi.

- Gjør ting på lista uansett hvor fæl dag du har. Det vil hjelpe deg på rett spor, sier Røseth.

Hun understreker at det også er viktig å puste.

- Når vi gruer oss til ting er det akkurat som om vi slutter å puste. Vi må minne oss selv på gode måter å roe ned kroppen på og kjenne at pusten beveger seg mer enn bare rett ned i halsen, sier Røseth.

Skulle du kjenne at uroen og angsten er på vei, for eksempel i juleselskapet, anbefaler Røseth deg å forsøke å puste i en firkant. Det betyr at du ser på en vegg, vindu eller en annen firkant i rommet. Pust inn mens du beveger blikket fra det ene til det andre hjørnet. Hold pusten et lite sekund når du kommer til det første hjørnet. Pust så sakte ut mens du beveger blikket til det neste hjørnet. Og fortsett på samme måte gjennom hele firkanten.

- Det er veldig effektivt for å roe ned nervesystemet. Du kan gjøre det når som helst. Også midt i juleselskapet, sier Røseth.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.