Trolldomsprosessene og heksebrenningen

Den brutale skjebnen til de trolldomsdømte

91 mennesker ble dømt til døden for trolldomskunster i Øst-Finnmark på 1600-tallet. Lokale tragedier var i stor grad bakgrunnen for anklager om bruk av trolldom, som endte med tortur og å bli brent levende.

ET VERDIG MINNE: På Steilneset Minnested kan du lese om de 91 ofrene som ble dømt til døden i Vardø på 1600-tallet. Det brenner også ett lys for hvert av ofrene. Foto: NTB
ET VERDIG MINNE: På Steilneset Minnested kan du lese om de 91 ofrene som ble dømt til døden i Vardø på 1600-tallet. Det brenner også ett lys for hvert av ofrene. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ingeborg, Peder Krogs hustru Ført for retten på Vardøhus 26. januar 1663. Anklaget for trolldomsutøvelse. Benektet å ha kastet trolldom over en nordlandsbåt. Ønsket å la seg prøve på sjøen for å bli frikjent. Gjennomgikk vannprøven og fløt som en dupp. Ble deretter torturert til døde. Kilde: Liv Helene Willumsen: Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark (Oslo, 2011)

Hele 91 mennesker mistet livet under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Lokale tragedier og den sterke troen på trolldom var bakgrunnen for at en rekke personer ble dømt til døden, i hovedsak kvinner. Mange av dem gjennomgikk vannprøven og ble deretter brent levende.

Et verdig minne om ofrene

Liv Helene Willumsen er professor i historie og har forsket på trolldomsprosessene i Finnmark siden begynnelsen av 1980-tallet og har doktorgrad om emnet fra University of Edinburgh 2008. Hun har også utarbeidet tekstene til minneplatene om de 91 ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark som henger på Steilneset Minnested i Vardø.

Beskrivelsene om enkelte av ofrene i denne artikkelen er hentet derfra.

- Det var viktig for meg under arbeidet med skriving av disse tekstene at alle som mistet livet, skulle ha et navn og en stemme. Mitt arbeid ble en del av en oppreisning for ofrene; de skulle bli løftet frem på en verdig måte på Steilneset Minnested, sier Willumsen.

Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene som ble dømt for trolldom og brent på bål. Minnestedet er en del av Vegvesenets nasjonale turistveger. Foto: Roger Ellingsen, Statens vegvesen
Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene som ble dømt for trolldom og brent på bål. Minnestedet er en del av Vegvesenets nasjonale turistveger. Foto: Roger Ellingsen, Statens vegvesen Vis mer

Minnestedet i Vardø ble åpnet i 2011 består blant annet av en minnehall der tekstene om de 91 ofrene henger. Å gå i den spesielle bygningen og å lese historiene til de som ble dømt til døden for trolldom, er en sterk opplevelse.

Tragedier sto bak trolldomsbeskyldningene

Willumsen forteller til Vi.no at det gjerne var tragedier som rammet lokalsamfunnet som utløste trolldomsanklagene.

- Det kunne være storm som forårsaket skipsforlis der mange mennesker omkom, uår i fiske slik at man trodde trollfolk hadde jaget fisken fra land, uforklarlig sykdom og død som plutselig rammet folk og husdyr, i Finnmark også anklage mot trollkvinner for at de skulle ha kastet trolldom over lensherre eller amtmann med død eller sykdom som resultat, forteller Willumsen.

Marette Andersdatter Anklaget for trolldomsutøvelse. (...) Hun medvirket til å framkalle stormen som gjorde stor skade i Vardø høsten før for å hevne seg på lensherren, som hun hadde en uenighet med. Ført for retten på Vardøhus 23. desember 1652 og igjen 22. januar 1653. Kjent skyldig i bruk av trolldom. Dømt til ild og bål. Kilde: Liv Helene Willumsen: Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark (Oslo, 2011)

Samtidig var troen på trolldom stor, i alle samfunnslag.

- På 1600-tallet trodde både leg og lærd at trolldom var mulig å utføre og at noen mennesker hadde makt til å utøve trolldom, forklarer Willumsen.

Hun forteller at det var to begreper om trolldom som eksisterte, rettere sagt hvordan man forstod trolldom:

- Det ene begrepet var tradisjonell trolldom, at noen mennesker helt fra de var født hadde evner til å kaste trolldom over andre, og at de utøvde denne trolldomskunsten individuelt. Det andre begrepet kom inn i den lærde europeiske doktrinen demonologi, en lære om demoner og deres virke som fikk fotfeste i Europa fra slutten av 1400-tallet og som resulterte i mange bokutgivelser, sier Willumsen, og forklarer videre:

- Den mest kjente boken er Heksehammeren fra 1486. De demonologiske bøkene handlet om djevelens makt, hvordan mennesker kunne gå inn i en pakt med djevelen, hvordan man kunne kjenne igjen trollfolk som var alliert med djevelen, hvordan man skulle forhøre dem og hvordan man skulle få dem til å tilstå at de hadde utøvd trolldom. Kort sagt en manual for hekseforfølgelse, forklarer Willumsen.

Anne, Laurits Pedersens hustru Ført for retten ved Kjelvik tingsted 13. juli 1610. Anklaget for trolldomsutøvelse. Gjennomgikk vannprøven og kunne slett ikke synke. Dette ble ansett som et tegn fra Gud og et vitnesbyrd om trollfolk. Kjent skyldig i bruk av trolldom. Dømt til ild og bål. Kilde: Liv Helene Willumsen: Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark (Oslo, 2011)

Hun sier videre at også samlinger av trollfolk, med djevelen som midtpunkt, var et hovedelement i den demonologiske lære.

- Det var svært farlig å tilstå at man hadde inngått djevlepakt eller vært med på samlinger av trollfolk. Slike samlinger kunne foregå på toppen av fjell eller på en mark, legger hun til.

Tortur mot de anklagede

Å være anklaget for bruk av trolldom betød å bli satt under sterkt press, torturert og med minimale sjanser for å bli frikjent.

- De anklagede personene som satt fengslet på Vardøhus, satt fastspent til veggen i Troldquindehullet med fotjern, og de ble sterkt torturert for å presse frem tilståelser, forteller historikeren, og legger til at også bruk av pinebenken eller strekkbenken var i bruk på Vardøhus, et av de vanligste torturinstrumentene over hele Europa.

- På etterjulsvinteren 1663, under den siste store kjedeprosessen i Finnmark 1662-1663, ble to kvinner torturert i hjel på strekkbenken på Vardøhus under forhør. De ble torturert til døde fordi de nektet å tilstå trolldom, og ble drept før dom var avsagt, forteller Willumsen.

Dette til tross for at det ikke var tillatt i Norge med tortur før etter at dom var avsagt.

- Disse kvinnene ble torturert ulovlig. Likene av kvinnene ble slept ut til Steilneset, galgeplassen, og brent sammen med levende kvinner som var blitt dømt til ild og bål. Så det var svært brutale trolldomsprosesser i Finnmark, forteller hun.

Bruk av vannprøven

I mange av minnetekstene om ofrene kommer det frem at de som var anklaget for bruk av trolldom ble testet ved bruk av vannprøven.

- Hva var bakgrunnen for vannprøven – og hvor oppsto den?

- Trolldom var en 'forbrytelse' som ikke var mulig å bevise, for det fantes ikke noe lik eller noen tyvekoster. Det var tilståelsen fra den anklagedes egen munn som var det beste beviset. Men det fantes indisiebevis, en slags gudsdom som pekte på at den anklagede var skyldig, og vannprøven var et slikt indisiebevis, forklarer Willumsen, og forteller at prøven foregikk ved at den anklagede ble kastet i havet eller i et vann med høyre hånd bundet til venstre fot og venstre hånd bundet til høyre fot.

- Av illustrasjoner ser man at de kunne ha klær på. Vannet ble betraktet som et hellig element som støtte det urene fra seg, derfor fløt den skyldige opp. Mange tilskuere var samlet for å bevitne vannprøven. Alle som var prøvd med vannprøven i Finnmark, ca. 30 personer, fløt opp, og mange tilstod etter vannprøven. Dersom de ikke fløt opp, druknet de ikke. De hadde et tau rundt livet og ble dratt inn til land.

Siri Knudsdatter Ført for retten på Vardøhus 11. januar 1621. Anklaget for å ha kastet trolldom over mange personer, med sykdom og død til følge. Gjennomgikk vannprøven og fløt som en dupp. Bekjente så at hun lærte trolldom av Tørre Judsch 30 år tidligere og hadde brukt kunsten ofte. (...) bekjente at hun sloss med Bergitte og lovet at armen hennes skulle råtne av, noe som skjedde (...). Kjent skyldig i bruk av trolldom. Dømt til ild og bål. Kilde: Liv Helene Willumsen: Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark (Oslo, 2011

Lite håp om frikjenning

Forskeren forteller at det var lite håp om å bli frikjent dersom en anklaget person tilstod demonologisk trolldom: å ha inngått djevlepakt eller vært med på trolldomssamling.

Derimot var det større sjanse for å bli frikjent dersom man tilstod tradisjonell skadevoldende trolldom, kalt maleficium.

- Men etter 1663 i Finnmark begynte troen på farlig trolldom å avta blant rettens håndhevere, og man ser en del frifinnelser. Rettsvesenet kom inn i andre tanker, man begynte å spørre seg om det virkelig var mulig at de anklagede personene hadde utført det de tilstod, for eksempel å være omskapt til dyr og fugler og å fly gjennom luften. Det var opplysningstiden som kom inn med en mer rasjonell måte å tenke på, forklarer Willumsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer