Livet under okkupasjonen:

Da dans og plukking av umodne tyttebær var forbudt

Koranapandemien har utløst de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid, men hvilke friheter ble nordmenn fratatt under krigen og hvordan preget det hverdagslivet? Vi dykker i kjente og mindre kjente sider av okkupasjonstiden.

ET AV MANGE FORBUD: Dans utenfor hjemmet og lukkede selskap var forbudt, med visse unntak. Foto: Arkivverket, fotograf ukjent.
ET AV MANGE FORBUD: Dans utenfor hjemmet og lukkede selskap var forbudt, med visse unntak. Foto: Arkivverket, fotograf ukjent. Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Nyttårsaften 1942 er det liv og røre på Bandak Turisthotell i Telemark. I halvtretiden om natten blir feststemningen brutt av stedets lensmann, som har tatt seg gjennom kjøkkenet til dansegulvet i spisesalen. I rapporten skriver han følgende:

Dansen var da i full gang, og det var moderne xxxx dans (hva slags, forstod jeg ikke) som ble danset.

Lensmannen noterer seg videre gjestenes reaksjon idet de får øye på ham:

Der ble da (selvfölgelig) straks slått om med dansen og de begynnte å danse (eller leke) "tyven" så godt de i farten kunne få det til. Men det ble no også straks stoppet med dette.

Folk visste at dansen var ulovlig, og noen hadde tystet. Men hvorfor var den ulovlig? Det korte svaret er at dans ikke bare var fest og fryd, men også en viktig uformell møtearena. De tyske okkupantene ville ha kontroll der større menneskemengder samlet seg, derfor ble det i 1941 forbud mot dans på offentlige steder, med noen unntak: Tradisjonell folkedans, som gangar, turdans og springar, var lov, men kun i regi av Noregs Ungdomslag. Vals, polka, masurka og reinlender ble regnet som "moderne", og var derfor fy-fy. Og da har vi ennå ikke nevnt swing og jazz, som nazistene hadde utpreget rasistiske betegnelser for.

Slutt på bevegelsesfriheten

Vertskapet på Bandik turisthotell fikk en saftig bot, som ble tilbakebetalt etter krigen. Men der danseforbudet var en absurditet som mange kreativt forsøkte å omgå uten å risikere altfor sterke reaksjoner, var andre forordninger mer inngripende. Få uker etter at okkupasjonen var et faktum, ble nordmenns bevegelsesfrihet sterkt begrenset. Var du over 15 år, måtte du til enhver tid og hvorenn du gikk - om det så var til naboen et par hundre meter unna - ha med deg id-papirer. Hyppige kontroller var vanlig.

Igjen handlet det om okkupasjonsmaktens ønske om å ha kontroll på hver enkelt borger i landet. På den måten skulle motstandsbevegelse og antitysk virksomhet hindres. Påbudet om å bære id-papirer gikk åpenbart hardt utover den jødiske delen av befolkningen, som fikk en "J" stemplet i kortet sitt. Kombinert med et samarbeidsvillig norsk politi, ble det enkelt for tyskerne å finne og fjerne de uønskede.

I enkelte områder fikk du ikke oppholde deg uten god grunn, hvilket i hovedsak innebar at du måtte bo eller jobbe der. Dette gjaldt områder som var strategisk viktige for tyskerne, det vil si kystkommuner og kommuner som grenset mot Sverige og Sovjet. Hadde du planer om å dra til disse områdene, måtte du søke om reise- og oppholdstillatelse. Bodde du der, fikk du eget grenseboerbevis. I praksis betydde dette at det ble vanskelig for folk å reise hvor de ville innenlands.

At det ble satt stopp for all bruk av privatbil gjorde det heller ikke enklere. Tyskerne rasjonerte drivstoff og regulerte transport etter egne formål.

Radioforbud

Like viktig som å kontrollere folks bevegelser, var det å kontrollere tankene og holdningene deres gjennom informasjonen de fikk, derfor tok tyskerne raskt kontroll over massemedia. Nrks radiosendinger ble en sentral propagandakanal. Problemet for tyskerne var at nordmenn benket seg foran radioen for å lytte til sendinger fra London, som den norske eksilregjeringen hadde fått igang sammen med et knippe Nrk-journalister. Spesielt var Kong Haakons taler viktige for norsk motstand.

Høsten 1941 kom okkupasjonsmaktens svar: Alle nordmenn som eide en radio, måtte levere den inn. Ble det funnet en radio hjemme hos deg, ble du mistenkt for spionasje. Straffen? Inntil to års tukthus i Tyskland. Likevel var det mange som tok sjansen på å tjuvlytte til en unnagjemt radio. Noen sørget også for at informasjonen fra London ble viderformidlet i illegale aviser.

Ulovlige tyttebær og kampen mot polkøene

Avvikling av rettsstaten og demokratiet. Forbud mot alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling. Ideologisk ensretting i kultur- og åndslivet, og trusler om tortur og dødsstraff for den som nektet å innordne seg. Okkupasjonstidens mørke var stort, og i tillegg kom det stadige forbud av ymse slag som først og fremst gjorde hverdagslivet vanskeligere.

I Trondheim ble fire ungdommer tatt inn til politiavhør for å ha plukket tyttebær i skogen. På grunn av matmangelen var det nemlig ulovlig å plukke tyttebær før de var modne, og for å holde kontroll på dette, ble det fastsatt en dato for når de var modne og dermed lovlige.

Eller hva med forbudet mot ryggsekker, ulltepper, teltduker og gummistøvler i enkelte deler av landet? Tyskerne hadde bruk for slikt utstyr, og beordret det dermed innlevert.

Mennesker i lange køer foran matvarebutikker, er velkjente bilder fra krigen. En husmor hadde gjerne brukt halve dagen på å sikre seg en ettertraktet vare. Men der matrasjoneringen er et godt opplyst kapittel i historien om hverdagslivet under krigen, er de lange polkøene og forsøket på å regulere dem, kanskje mindre omtalt.

Ettersom det var knapphet på polvarer, gjaldt det å stille seg i kø så tidlig som mulig om morgenen. Og det var ikke bare de alkoholsugne som stilte seg i kø: Varer som whisky og konjakk sto høyt i kurs på svartebørsen, der de kunne byttes i mer nødvendige saker.

Politimyndighetene syntes disse lange polkøene tok seg dårlig ut - folk burde vel ha bedre ting å gjøre enn å jakte ustanselig på alkohol, var tanken. Ulike tiltak som ble forsøkt for å få bukt med problemet, resulterte ofte i at det ble verre.

Da folk begynte å stille seg i polkø allerede i tretiden om natten, ble det i Oslo og enkelte andre byer innført køforbud før et visst tidspunkt på morgenen. Resultatet var at folk reket rastløst omkring i gatene, før de stormet i store stimer mot polet da det lovlige klokkeslettet inntraff. Det kunne gå hardt for seg både kundene imellom og mellom kunder og politi når det skulle kjempes om en god plass i køen. I Oslo ble det tidvis satt inn ridende politi for å holde styr på det hele.

Arrestert for å hoste

«Hos folk flest kunne misnøyen med den tyske invasjonen komme til uttrykk på flere måter, og i takt med stadig flere forbud ble mange stadig mer kreative», kan vi lese på Arkivverkets sider. Eksempel:

Våren 1941 ble to unge gutter i Horten arrestert for å ha hostet på kino. Synden ble begått under et reklameinnslag for Nasjonal Samling, der det ble vist et bilde av Vidkun Quisling. I politirapporten er følgende notert:

Før vi pågrep dem, konfererte vi litt. Hostingen opphørte, og jeg la merke til at guttene ikke likte seg der de satt. Det ga de uttrykk for da jeg så på dem. Jeg var ikke i tvil om hvem som hostet, da jeg sto tett ved. Vi ble enige om at hostingen måtte oppfattes som en mishagsytring eller demonstrasjon mot N.S., og da videre hosting uteble, tvilte jeg ikke på at de hostet fordi at nevnte billede var framme.

Dermed ble guttene tatt med til politistasjonen og avhørt. Den ene innrømmet forholdet og motivet, mens den andre sto fast på at han helt enkelt hostet fordi han måtte. Han hadde vært forkjølet siden jul og det "krillet i halsen", som det står i rapporten.

Guttene slapp med en "alvorlig advarsel og formaning", altså slapp de billig unna, men historien gir et godt bilde av hvor hardt kvelertaket på ytringsfriheten var.

Kilder: arkivverket.no/norgeshistorie.no/snl.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.