Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg trodde det skulle være litt sånn: «Her står jeg med blomster og fem millioner. Vær så god», men du blir hele tida minnet på at det handler om menneskers liv, sier Tarjei Strøm, programleder for Ukjent arving på NRK.

Gjennom to sesonger av programmet har Strøm kontaktet en rekke personer som får arve slektninger de aldri har hørt om. Noen har arvet beløp som endrer livene deres. Samtidig har flere av arvingene ønsket å gi bort pengene. Ofte får de en slags skyldfølelse fordi de arver penger etter en avdød slektning som har vært ensom.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

I programmet har det også dukket opp svært nære slektninger som en ukjent halvbror og en bortadoptert datter. Noen telefoner har også vært tunge å ta. For hvordan forteller du til en person at du vet hvem hennes ukjente mor er?

Har funnet nære slektninger

I episoden «Skjønnhetsdamens hemmelighet» viser det seg at hovedpersonen, Betzy Dahl, har en bortadoptert datter i København. Dahl hadde levd et eventyrlig liv, men på sine siste dager ble hun stemplet som gal av lokalsamfunnet. Hele livet hadde datteren Alette bodd i København uten å vite om moren.

- Nå er jeg 43 år og har gjort mye forskjellig på tv, men dette kunne jeg ikke ha gjort før i livet. Man må ha levd litt. Man må skjønne omfanget av å ta disse telefonene, sier Strøm.

- Alette var veldig lettet over at moren hadde levd et fantastisk liv. Hun tok det nesten for mye med fatning, men da hun kom til graven i Harstad hadde hun fått tid til å tenke på ting og alle følelsene kom fram. Det var vi ikke forberedt på.

Svein Olav var gutten ingen visste om

Ikke selvvalgt ensomhet

Midt i blant oss går det mennesker som har gjennomlevd krig, som har fått eller er såkalt uekte barn. Noen går gjennom et helt liv uten at noen tar bilde av dem. De bor i leiligheter uten at noen andre i samme oppgang vet noe om hvem de er.

- Jeg skulle ønske ensomheten var selvvalgt, men jeg må nok innse at det er den nok ikke. Det er nok veldig mange som faller utenfor, sier Strøm.

Gjennom programmet er han blitt kjent med personer han ikke klarer å slippe tak i - som krigsseileren Johannes som døde alene på et eldresenter.

- Jeg kjører forbi gravplassen hans hver dag. Før NRK besøkte graven var det ingen som gikk dit. Før jul i fjor tok jeg en tur oppom graven. Jeg har også vært innom graven til Tatjana for å sjekke at det står fint til. Folk tenker sikkert at det er en rar programleder som går på kirkegården, men man vet jo ikke hvem andre som bryr seg.

I episoden om Tatjana kommer det fram at kvinnen som aldri ville ha hjelp og som levde alene hadde levd et svært dramatisk liv. Hun kom til Norge som mindreårig flyktning i 1952. Da hun døde alene var en nabo satt opp som nærmeste pårørende.

- Noe av det skammeligste som kunne skje en familie, var å få en lausunge

Kaféverten Styrk etterlot seg 15 millioner

- Vi vet ikke hva folk går gjennom

- Jeg har blitt spesielt berørt av historiene til Tatjana, Johannes og Betzy. Tatjana og Betzy må ha tenkt på ting. Jeg kan henge meg opp i deres historier og forsøke å forstå hvordan de har hatt det, sier Strøm.

Han har begynt å lure på hvordan han selv blir husket. Ute blant folk er han opptatt av å få øyekontakt og smile til andre.

- Jeg har lært at alle har en historie. Vi vet ikke hva folk går gjennom. Vennlighet i hverdagen kan bety så mye for folk som har gruet seg for å gå ut døra. Det er viktig å oppføre seg i livet. Og det er viktig å skrive testament. Jeg har fremdeles ikke skrevet noe testament. Det må jeg gjøre. Der har jeg et brennende ønske om å få ræven i gir, ler han.

Arv mellom søsken må ikke fordeles likt

Vi Pluss