Både for mye og for lite følelser kan gå utover livskvaliteten

Skyld eller skam? Sinne eller redsel? Vi må våge å kjenne på følelsene våre, mener psykologspesialist Tone Normann-Eide. Det kan faktisk gjøre oss til bedre mennesker.

BRUK FØLELSENE: – Våg å kjenne etter hva du føler. Følelsene våre er der av en grunn, men vi må også lære å regulere dem. De skal ikke komme til uttrykk for en enhver pris, sier Tone Normann-Eide. Foto: Ellen Jarli
BRUK FØLELSENE: – Våg å kjenne etter hva du føler. Følelsene våre er der av en grunn, men vi må også lære å regulere dem. De skal ikke komme til uttrykk for en enhver pris, sier Tone Normann-Eide. Foto: Ellen Jarli Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Følelser er grunnleggende i livet vårt, sier psykologspesialist Tone Normann-Eide (51), som har skrevet en bok om hva som kjennetegner våre 12 mest sentrale følelser og hvordan de kommer til uttrykk.

Allerede på psykologstudiet ble Tone overrasket over at et fag som psykologi, som er definert som «studiet av menneskets tanker, følelser og atferd», hadde så lite fokus på den delen som omhandlet følelser. Også som nyutdannet psykolog, følte Tone at hun hadde noen kunnskapshull når hun møtte pasientene sine.

– Det dukket opp spørsmål som «Hva er egentlig forskjellen på skyld og skam?», «Hvorfor virker noen sinte, når de egentlig er redde eller lei seg?» og «Hvordan kan jeg jobbe med mennesker som har så mye skam?». Da tenkte jeg at hvis ingen skriver den boken jeg trenger, så får jeg gjøre det selv. Så hadde jeg en tanke om at denne kunnskapen er det flere enn meg som vil ha nytte av. Følelser er så grunnleggende i livet, og jeg tror at en god bevissthet omkring vårt eget og andres følelsesliv kan gjøre oss til bedre mennesker, sier Tone, som ga boken tittelen «Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider».

– Jeg håper de som leser boken, skal sitte igjen med masse kunnskap om følelser som de kanskje ikke hadde fra før, og at de tar innover seg hvor stor del av livet som handler om følelsene våre, på godt og vondt.

Kjenne på drivkreftene i livet

Tone liker å tenke på følelser som drivkrefter i livene våre, både det som motiverer oss og leder oss i bestemte retninger, og det som skaper dynamikk, nærhet og friksjon i vår omgang med hverandre.

– Vi trenger følelsene våre fordi de inneholder viktige budskap om hva vi vil og ikke vil, hvilke behov vi har, hva vi liker og ikke liker. Følelsene våre er helt avgjørende i vår kommunikasjon med andre, både gjennom kroppsspråk, ansiktsmimikk, stemmebruk og ordene vi bruker. Følelsene våre gir ordene våre og livene våre en ekstra dimensjon, og bidrar til at vi opplever ting sterkere, mer sant eller meningsfullt. Følelsene våre er hensiktsmessige når de fungerer som de skal. De er der av en grunn, som det er viktig at vi forstår verdien av. Samtidig er det også viktig at vi i mange situasjoner må lære oss å regulere følelsene våre, forklarer Tone:

– Det er ikke sånn at de skal komme til uttrykk for enhver pris.

For mye og for lite

Gjennom arbeidet med boken fant Tone ut at alle følelsene våre også har en «vrangside» – der de ikke fungerer som de skal:

– Der fant jeg at til og med kjærligheten har en vrangside som kalles erotomani; besettende kjærlighet, sier Tone og forklarer at det innebærer at det kan bli for mye av enkelte følelser. Da kan følelsene bli overdrevne, forvrengte eller fastlåste, og de kan overvelde oss og ende opp i kaos eller konflikter.

Både for mye eller for lite følelser kan være plagsomt og gå utover livskvaliteten. For eksempel kan det å miste kontakten med de positive følelsene som glede, interesser og kjærlighet bli veldig smertefullt, fordi disse følelsene utgjør selve limet i våre relasjoner. Gode relasjoner, som aktiverer de positive følelsene i oss, setter farge på tilværelsen og gjør at vi føler oss betydningsfulle.

– Mennesker har ulik grad av følelsesbevissthet. Min erfaring er, og det gjelder også meg selv, at mange av oss er ganske dårlige til å kjenne etter og vende oppmerksomheten innover og spørre: «Hva kjenner jeg nå? Hvilke følelse er dette?».

Ikke bare på tankeplanet, men også rent kroppslig, prøver mange av følelsene våre å sende oss signaler på hva vi føler. Når vi går sånne runder med oss selv, vil gevinsten være at vi får en mye bedre oversikt over situasjonen vi befinner oss i. En økt bevissthet omkring egne følelser, gjør at vi kan forstå oss selv bedre samtidig som vi får bedre ferdigheter til å kommunisere med andre.

Sa ifra til venninne

Tone har en god venninne som ofte kom for sent til avtalene deres. Dette irriterte Tone, men hun forsøkte å late som om det ikke gjorde noe. En dag bestemte hun seg for å si det til henne.

– Det kom nok ut som en anklage, og hun ble ganske sur på meg der og da, hun ga også uttrykk for at jeg var litt vel tvangspreget på tid, noe hun hadde rett i. Men i etterkant av dette har det skjedd spennende endringer. Hun har virkelig tatt min tilbakemelding til etterretning, og lagt ned en betydelig innsats i å forsøke å være mer presis.

I 1952 går den estiske sjømannen Johannes Kukk i land i Bergen. Da han døde 92 år gammel i mars for sju år siden, var det bare to personer fra kommunen i begravelsen. Hvem var Johannes? Og var det virkelig sånn at han ikke hadde familie? Vis mer

I dag kan venninnen til og med komme før Tone til avtalene deres.

– Det kan vi le godt av. Så erfaringen med å tørre å si ifra, endte godt, selv om det kjentes som en risiko der og da. Noe annet som ble viktig for meg i dette eksempelet, er at det ble tydeligere for meg at hennes utfordringer med å være presis, ikke hadde noe med meg å gjøre. Hun kom jo ikke for sent fordi hun ville ramme meg.En annen gang, i en periode hvor den ene sønnen til Tone var i tenårene, var han tidvis veldig nedlatende og frekk mot moren.

– Jeg kunne bli ganske irritert over dette, og vi hadde noen konflikter hvor jeg prøvde å si ifra at dette ikke var greit, uten at han endret på noe. Så var det en episode hvor han kom med en ganske sårende kommentar hvor jeg ble veldig lei meg.

Inntil da hadde Tone vært opptatt av at hun som mamma skulle være «the bigger person», men da fikk Tone et behov for å snakke med ham om hvordan dette opplevdes for henne.

– Og idet jeg skulle ta praten, begynte jeg å gråte, kanskje for første gang ovenfor ham. Det kom overraskende på oss begge to, men det gjorde et sterkt inntrykk på ham.

Plutselig var det som om Tone ikke bare var en mamma som var et irriterende objekt i livet hans, men at hun var et helt menneske med sine egne følelser som han hadde en effekt på.

– Det ble et sånt øyeblikk hvor noe løsnet mellom oss, og hvor vi kjent at vi kom nærmere hverandre.

Vis barna sårbarhet

Hendelsen ble også en vekker for Tone.

– Selv om jeg fortsatt mener at vi som foreldre først og fremst skal tåle og romme våre barns følelser, trenger de også, særlig fra de er tenåringer, at vi kan vise dem at vi er sårbare individer som ikke tåler alt. Selv foreldre er ikke overmennesker.

Tilknytning handler om de emosjonelle båndene vi etablerer til andre mennesker. De første leveårene er vi ganske hjelpeløse alene, så vi er helt avhengig av å ha omsorgsgivere rundt oss som er til stede og som kan passe på oss og sørge for at vi utvikler oss som vi skal.

– Kvaliteten på disse emosjonelle båndene tar vi med oss resten av livet. Tilknytning påvirker blant annet hva slags forhold vi får til våre egne følelser, om vi verdsetter de følelsene vi har og om det kjennes trygt å gi uttrykk for dem ovenfor andre. Det er mange fordeler å ha en trygg tilknytning i bunn. Det blir ofte gode spiraler ut av det, fordi mennesker med en trygg tilknytning, er trygge både på seg selv og på andre mennesker og vil ofte trekkes mot mennesker og interesser som er sunne for dem. I tillegg viser det seg at mennesker med en trygg tilknytning gjennomgående har en mye bedre psykisk og fysisk helse. De henter seg også raskere inn etter påkjenninger og stressende livsbelastninger, sier Tone og forklarer at det er mulig å bevege seg fra en utrygg til en trygg tilknytning i voksen alder.

– Det har jeg selv gjort. Første steg på veien er å kunne gjenkjenne sine egne mønstre, inkludert hva vi forestiller oss vil kunne skje i en nær tilknytningsrelasjon: «Vil den andre like meg? Kan jeg stole på vedkommende? Vil den andre gå fra meg hvis jeg avslører mer om meg selv».

– Hvis vi har for mange negative antagelser om hva som vil kunne skje i en relasjon, vil dette ofte kunne bli en selvoppfyllende profeti. Hvis jeg derimot er innstilt på å forsøke å gå inn i nye relasjoner med et mer åpent blikk, og ikke la min egen forutinntatthet styre for meg, så kan jeg bli positivt overrasket. Uansett er den beste oppskriften for å etablere en mer trygg tilknytning i voksen alder, å finne seg trygge og stabile venner, eller enda bedre; en trygg og stabil partner.

Meningsfylt yrke

I 20 år, helt siden Tone var ferdig å studere i 2002, har hun jobbet som klinisk psykolog.

– Det er et meningsfylt yrke å ha, og jeg blir stadig både opprørt og beveget av å møte mennesker i terapirommet som lider, men som også har et håp og et ønske om å komme seg videre. Det er en veldig god motivasjonsfaktor å få være med mennesker et stykke på veien i denne prosessen, og forhåpentligvis kunne gjøre en liten forskjell i noen menneskers liv.

Å kunne drive med kunnskapsformidling, er en viktig drivkraft for Tone.

– Jeg tror jeg har en stemme og et budskap det er verdt å lytte til, uten at jeg på noen måte har alle svarene. Men det å sette noen spor som kan ha en positiv innvirkning på andre, det er nok meningen med livet for meg.

Følelser og instinkter

– Følelseslivet er ikke spesifikt for menneskehjernen, men noe vi gjenfinner hos andre dyr og som er tett knyttet til det å handle på instinkt.

– Det som er mer unikt med oss mennesker, er at vi til en viss grad har evne til å kon- trollere følelsene våre og motstå en umiddelbar instinktiv handling, sier hjerneforsker Marte Roa Syvertsen som er lege ved nevrologisk avdeling, Drammen sykehus.

HJERNEFORSKER: Lege og forfatter Marte Roa Syvertsen har blant annet skrevet boken «Menneskehjernen». Foto: Magne Risnes
HJERNEFORSKER: Lege og forfatter Marte Roa Syvertsen har blant annet skrevet boken «Menneskehjernen». Foto: Magne Risnes Vis mer

– Det er for eksempel ikke i alle sammenhenger at en forelskelse er sosialt akseptabelt eller noe vi kan leve ut. Da får vi hjelp av våre avanserte eksekutive funksjoner i hjernens pannelapp. De fungerer som en brems på sterke følelser, og de kan få oss til å handle mer rasjonelt, i tråd med sosiale normer eller en langsiktig plan, sier hun.

Følelsene våre er knyttet til de eldre delene av menneskehjernen, det vil si deler som var til stede tidlig i evolusjonens løp, lenge før vi utviklet oss til å bli Homo sapiens.

– På samme måte finner vi igjen disse hjernestrukturene hos mange andre og mindre «avanserte» arter enn oss. På mange måter kan vi si at følelseslivet er knyttet til instinktene våre. Sinne og frykt er for eksempel tett knyttet sammen, og hører til en liten struktur i hjernen som heter amygdala.

Å kjenne på sinne og frykt i visse situasjoner har vært viktig for overlevelse. Det gjaldt å reagere raskt og instinktivt for å unngå fare.

– Forelskelse og kjærlighet er eksempler i den andre enden av skalaen. Det er jo ganske kjedelig å redusere forelskelsen til noe som er viktig for artens overlevelse, men til syvende og sist så handler jo det nettopp om reproduksjon, at nye individer blir født.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.