Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Anne Grethe Solberg feirer to bursdager, det har hun gjort i 16 år. Takket være nødetatene og et fantastisk akutteam på Ullevål sykehus, overlevde hun mirakuløst drapsforsøket 10. august 2006. Det var eksmannen som skjøt, men Anne Grethe ønsker ikke å gå i detaljer om episoden.
Hun formelig sprudler av livsglede gjennom skjermen, der hun snakker med Vi.nos journalist på Teams.
– Jeg vil heller hjelpe mennesker som tar med seg fortiden inn i nåtiden, og lar fortiden være med dem resten av livet, sier Anne Grethe med iver i stemmen.
Denne tematikken kan hun mye om, både fra egen erfaring og fra sin utdanning. Anne Grethe er utdannet organisasjonssosiolog med PhD i fagfeltet kjønn og ledelse fra Universitetet i Oslo. Hun driver sitt eget coachingselskap, og er forsker ved AFI, Arbeidsforskningsinstituttet. Dessuten er hun sertifisert instruktør i mindfulnessmeditasjon.
Vi tar et kjapt tilbakeblikk på den skjebnesvangre augustdagen i 2006.

Tre år før hun blir pensjonist starter Bente (64) ny karriere - som fotomodell

- Pappa følte at han bare var en byrde
Takknemlig for livet
Som avtalt besøkte Anne Grethe sin eksmann i hans hus, for å signere skilsmissepapirene. Da hun snudde seg for å gå, ble hun skutt to ganger.
– Heldigvis hørte naboer både skuddene og at jeg skrek, og de forsto at det dreide seg om mer enn et bildekk som eksploderte. Det tok bare åtte minutter fra politiet fikk beskjed, til de var på plass, det reddet åpenbart livet mitt for jeg hadde store blødninger der jeg lå, sier Anne Grethe.
– Jeg har blitt fortalt at ti mennesker sto klare til å ta imot meg på akutten på Ullevål. På sykehuset holdt de på å miste meg mange ganger, det var vanskelig å stabilisere blodtrykket mitt. Jeg fikk overført 4,5 liter blod.
Anne Grethe husker ikke noe av dette selv, men vet at legene forgjeves prøvde å redde armen. Da hun ble vekket fra koma og fikk vite at hun manglet venstre skulder og arm, var Anne Grethes første tanke takknemlighet for livet. Skyteepisoden kom raskt tilbake til henne, og hun var overrasket over at hun hadde overlevd.

Turid (59) ble kreftsyk: - Tar jeg sorgene på forskudd, får jeg ingen glede av livet nå
Ikke klar for trygd
– Jeg måtte gjennom mange operasjoner, blant annet for å redde det som reddes kunne av gangfunksjonen min. Operasjonene av hofta var omfattende, og kirurgene var usikre på hvilken gangfunksjon jeg ville få, forteller Anne Grethe nøkternt.
– Da jeg lå på ryggen i sykehussengen, med elleve slanger koplet til kroppen, var jeg ganske lei meg. Jeg var muskeltransplantert på høyre side og amputert på venstre, og håpløsheten tok meg. Men jeg ble ikke værende lenge i selvmedlidenheten.
Anne Grethe forteller at det første sjokket fort ga seg, og at hun snart tenkte en arm var en billig pris å betale for å beholde livet. Takknemligheten over å leve ble en enorm drivkraft. Anne Grethe nekter å se på seg selv som et offer, hun er høyrehendt og har høyre arm intakt. Flaks.
Da hun fikk et skjema plassert oppå dyna i sykehussengen, der hun skulle anslå hvor stor arbeidskapasitet hun trodde hun ville få, var hun ikke klar. Nav og uføretrygd var ikke i hennes tanker.
– Når jeg først levde, bestemte jeg meg for å få et så rikt liv som mulig. Etter fem måneder ble jeg utskrevet, sier Anne Grethe.
– Jeg bodde alene, og var fast bestemt på å klare alle gjøremål selv. Det var tøft både fysisk og psykisk, og fremgangen kom veldig sakte. Men jeg opplevde å være på riktig spor, noe som motiverte meg til å hente frem hver minste ressurs jeg hadde.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem
Vi Pluss
- Jeg kan jo ikke bare sitte på hytta og lese bøker
Ønsker mareritt velkommen
Da Anne Grethe skulle klare seg selv hjemme, sto utfordringene i kø. Men tenkte aldri tanken på å gi opp, jobbet heller med å finne løsninger etter hvert som nye problemstillinger dukket opp. Hun snublet og falt, det var ufattelig slitsomt bare å vaske håret eller å henge opp klesvask. Men i stedet for å sutre over begrensningene, valgte Anne Grethe å juble over alt hun faktisk klarte helt alene. Med et slikt fokus opplevde hun stadig mer mestring.

– Jeg innrømmer at jeg stjal en sånn rød handlekurv med hjul fra en butikk, for å få med meg ting fra kjøkkenet til stua. Men etter hvert syntes jeg det gikk for treigt, og var glad for gaven jeg fikk av en venninne; et rundt brett med stag, slik at jeg kunne få med meg både asjett og kopp med en hånd. Det gikk kjappere.
Anne Grethe ler. Hun er ikke den som utsetter ting, her går det unna. Det meste måtte læres på nytt, bare det å handle ble et prosjekt. Det er nemlig ikke så enkelt å putte matvarer i poser med én arm og hånd. Men Anne Grethe har lært seg teknikker, slik at hun er fullstendig uavhengig av andre.
– Hadde jeg hatt en armstump, hadde det vært lettere å skjære brød. Men det går fint å legge kneet på brødet oppå benken også, sier den løsningsorienterte damen.
Men hun var uforberedt på marerittene som skulle plage henne om natten, og gjøre henne redd for å sovne om kvelden. Hun kunne våkne, stiv av skrekk, av sitt eget hyl når skyteepisoden dukket opp. Da en psykiatrisk sykepleier forklarte at det bare var underbevisstheten som tømte seg, ble Anne Grethe lettet og ønsket flere mareritt velkommen.
– Yes, så bra, tenkte jeg hver gang jeg skjønte at underbevisstheten hadde gitt slipp på enda litt mer. Nå sover jeg stort sett godt uten mareritt.
– Fantomfølelse og konstante fantomsmerter i armen som ikke er der, er plagsomt. Det brenner og svir hele tiden, som om armen sitter klemt fast i en tung ståldør. Også her bruker jeg rå tankekraft, og lager en smal sti, ikke en bred motorvei, mellom hjernen og smertene.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil
Vi Pluss
Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre
Vi PlussViktig å sette seg mål
Anne Grethe har akseptert at smertene trolig aldri forsvinner. Hun har forsøkt både skolemedisin og diverse alternative behandlinger, uten særlig effekt. Det som virker best er et aktivt liv med trening, planlegging for å unngå stress, meditasjon og å ha kontroll over kostholdet. Anne Grethe er forsiktig med salt, kullsyre, søtt, alkohol og sterkt krydret mat. Hvitløk er det aller verste.
– Jeg lar imidlertid ikke smertene begrense aktivitetene mine. Det har hele tiden vært viktig for meg å finne ut hva jeg virkelig har lyst til å gjøre, og jobbe mot dette, sier Anne Grethe.

– Ved å definere målet, gjør man livet mye enklere og mer forutsigbart. Det å virkelig være til stede i det man gjør, gir både mer tid og større arbeidskapasitet. Jeg har erfart det selv, og klientene jeg coacher gir tilbakemeldinger om det samme.
Anne Grethe lever et strukturert liv, der hun til enhver tid vet hva hun skal, og slipper å bruke tid på stadig å ta nye avgjørelser. Hun prioriterer barnebarna på to og fire år, samt sine to barn. Hun jobber mye, men alltid hjemmefra, det er ingen reisevei som stjeler tid og energi.
– Da jeg kom hjem fra rehabiliteringsoppholdet, spurte jeg meg selv hva jeg virkelig hadde lyst til å gjøre, forteller Anne Grethe.
– Drømmen var å løpe maraton, og aller helst i New York. Det ble mitt mål. Andre må finne sine egne.

Telefonsamtalen ga Anita livet tilbake

Ny helserapport: Å sjonglere kvinneroller kan gi helseplager
Enorm mestringsfølelse
Anne Grethe fortsatte med trening av hofta med en gang hun ble utskrevet. Hun klarte bare mikrobevegelser, men økte dem millimeter for millimeter liggende på gulvet. Etter en stund var hun sterk nok for å trene med slynge på treningsstudio.
Parallelt med dette gikk hun til fysioterapeut, som la merke til at det var lettere for Anne Grethe å løpe enn å gå.
– Tror du jeg kan løpe maraton, spurte Anne Grethe.
– Jeg skal gi deg navnet på noen som kan hjelpe deg, svarte fysioterapeuten.
Dermed kom Anne Grethe i kontakt med fysioterapeut og løpstrener i Olympiatoppen. Fagpersonene visste hvilke muligheter som fantes, de trodde på Anne Grethe fra første stund. Hun fikk forklart på hvilken måte hun kunne nå målet sitt, og ble både motivert og forbauset over sin egen fremgang.
– Man må velge å utsette seg selv for utfordringer, for å oppnå resultater. Litt er bedre enn ingenting, sier Anne Grethe, som jobbet beinhardt og målrettet.
Fire år etter at hun nesten ble drept, stilte hun på startstreken i New York Marathon sammen med sin sønn og nevø. Hun forteller om et endeløst blodslit. Da hun trodde hun ikke hadde mer å gi, fokuserte hun bare på å sette den ene foten foran den andre. Og i mål kom hun.
– Det var en enorm seier å klare å gjennomføre min første maraton, 52 år gammel og fire år etter at jeg knapt kunne gå, sier Anne Grethe, fortsatt beveget.
– Jeg har fått kjenne på hele følelsesspekteret i løpet av livet, men var ikke forberedt på den overveldende gleden og takknemligheten jeg følte den dagen i New York. Dette var så mye mer enn mitt opprinnelige fokus; å være en kul dame med én arm.

For Sharon er 60 det nye 30

Slik sporet moren opp datterens drapsmenn
Et fint og gøyalt liv
– Maraton har blitt min greie, og jeg har nå løpt ti ganger i ulike byer. Jeg trener og løper mye mellom konkurransene også, men jeg har ikke noe mål om å komme høyest mulig på resultatlista. Jeg er utholdende, men på grunn av skadene mine, løper jeg sakte, sier Anne Grethe og smiler gjennom skjermen.
– Jeg trives ute både sommer og vinter, og har prøvd meg på mange idrettsgrener. Dessuten har jeg boxeren Elsa, som også trenger sine turer.
Anne Grethe fortsetter med å fortelle om rekke verv som leder eller nestleder i diverse organisasjoner og foreninger. Hun har i en årrekke arbeidet som lederutvikler med oppdrag knyttet til kjønn i organisasjoner, og har mer enn nok av oppdrag. I tillegg har hun gitt ut tre bøker.
– Jeg har stor arbeidsglede, og ser for meg å holde på i mange år fremover, sier den spreke 64 åringen.
– Livet byr på så mange muligheter, og det er opp til oss selv å ta gode valg, slik at vi får med oss mest mulig av det vi drømmer om. Jeg vil fortsette å feire både nyttårsaften og 10. august, begge datoer er fødselsdagene mine. Det er familie og venner helt innforstått med.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.