Skjønnhetsidealer

Anna (60) er aldersaktivist: - De sier det er feil og stygt å bli eldre

Er tiden inne for et nytt syn på skjønnhet? Det synes den svenske aldersaktivisten Anna Perlestam. Hun ønsker å være en motvekt til en skjønnhetsindustri som lever av at vi er misfornøyde med hvordan vi ser ut.

SPEILER VIRKELIGHETEN PÅ INSTAGRAM: Alderspositive Anna Perlestam har nærmere 30.000 følgere på foto-delingstjenesten Instagram der hun skriver tekster og viser frem en kropp i 60-årene. Og nesten all respons hun får er positiv. Foto: Private
SPEILER VIRKELIGHETEN PÅ INSTAGRAM: Alderspositive Anna Perlestam har nærmere 30.000 følgere på foto-delingstjenesten Instagram der hun skriver tekster og viser frem en kropp i 60-årene. Og nesten all respons hun får er positiv. Foto: Private Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I sosiale medier pågår en kroppsrevolusjon, en bevegelse som hevder at alle kropper duger og bør få synes. Formfulle kropper, kropper med fysiske handikap og kropper som har levd et liv. Gjennom kroppspositivisme vil man redefinere hva som er vakkert og fjerne jaget etter et umulig ideal.

Ingela Lundin Kvalem er professor ved Psykologisk institutt ved UiO, og har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer i en årrekke.

– Utseendet er det første vi ser når vi møter et menneske, og vi knytter automatisk personlige egenskaper til det. Særlig hvis personen skiller seg ut på en eller annen måte, for eksempel om vedkommende er uvanlig høy eller lav, svært overvektig eller har en synlig funksjonshemning. Vi tillegger attraktive mennesker positive egenskaper, som at de er sosiale og vellykket, forklarer professoren, og fortsetter:

- Den «dumme blondinen» er unntaket. De som lever opp til det attraktive idealet får for eksempel oftere bedre betalt, har flere venner og bedre sexliv. De får rett og slett flere og bedre sjanser her i livet. Underbevisst vet vi alle at det er slik, og det er grunnen til at vi prøver å se best mulig ut for å bli behandlet godt.

Skjønnhetspress

– Er det ikke det indre som teller?

– Vi liker å si at det, men det er delvis usant, i hvert fall når det gjelder førsteinntrykket. Det er først når man blir kjent at andre kvaliteter blir relevante. Møter jeg en flott mann, vil det som først gjorde ham tiltrekkende blekne, om jeg finner ut at han er nynazist. Det fungerer også omvendt. Folk som vi liker, opplever vi nemlig som mer attraktive.

Utseendet har stor betydning, sier Kvalem.

– Noen er flinkere til å distansere seg fra det rådende idealet, og er fornøyde slik de er. Likevel kjenner alle det kulturelle idealet som er å være ung, tynn, frisk og sunn. Skjønnhetspresset er utvilsomt størst for kvinner, da kvinnens verdi er mer koblet til utseendet. Menn vinner i større grad poeng på sosial status og kompetanse. Kroppsbildet er dårligst når vi er i tenårene, men blir stadig bedre. Når vi har passert 60 har fokuset ofte blitt flyttet til annet enn utseende, som hvordan du er som menneske, dine relasjoner, venner, familie og ikke minst helsen. Istedenfor å bruke tid på å være misfornøyd med hvordan kroppen ser ut, er man takknemlig for at den fungerer. Kvinner har som regel dårligere kroppsbilde enn menn.

Uheldige stereotypier

Reklame og media skaper et nesten uoppnåelig ideal, selv om det ikke finnes perfekte mennesker.

– Undersøkelser viser at relativt mange kvinner er fornøyde med ansiktet sitt, men at rundt 60 prosent er misfornøyde med vekten sin. Personer med overvekt blir tillagt en rekke negative egenskaper. De blir sett på som late, giddeløse og mindre intelligente. Det er ikke uvanlig at de som er overvektige begynner å tro på denne stereotypien, og tenker ille om seg selv. Fedme er faktisk noe av det som blir sett mest ned på i vårt samfunn. I en amerikansk studie ble sykelig overvektige spurt om de ville velge å forbli overvektige eller å bli slanke, men da måtte de amputere et bein. Skremmende mange sa at det ville valgt å amputere et bein om det gjorde dem tynne. Noen av fedmepasientene som jeg har fulgt, forteller at de har opplevd å bli spyttet på og stanset av fremmede på gaten som sier at de må skjerpe seg. Det er veldig ille.

– Er det lov å eldes i vårt samfunn?

– Samfunnet gjennomsyres utvilsomt av et ungdomsideal med plettfri hud, og veltrent og sunn kropp. Det ligger i kortene at du skal kjempe imot aldringen. Bilderedigering og diverse filter gjør det enda verre, da bildene ikke viser virkeligheten. Og vi må huske at hele skjønnhetsbransjen lever av at vi skal være misfornøyde med hvordan vi ser ut.

Aldersaktivisten

Svenske Anna Perlestam er aldersaktivist og kaller seg for «En pantertant i leopard» på Instagram. Der får hennes nærmere 30.000 følgere et innblikk i livet hennes, og ser bilder av en helt vanlig og ekte kropp som har fylt 60 år.

Anna Perlestam vil få frem hvordan en ekte kropp ser ut.
Anna Perlestam vil få frem hvordan en ekte kropp ser ut. Vis mer

– For meg handler aldersaktivisme om å synliggjøre de strukturer og fordommer om eldre som finnes i samfunnet. Det handler også om å la eldre personer ta plass og synes i alle sammenhenger. Så kan man blande det med å være alderspositiv. Gjennom å legge opp bilder av seg selv i forskjellige situasjoner, hvor man er akkurat slik man er, og på den måten vise at det er helt i orden å eldes. Man kan for eksempel vise klær man trives i, og skrive om fordeler med å bli eldre.

– Hvordan begynte din reise som aktivist?

– Jeg ble aktiv på Instagram i slutten av 2016, da med mer fokus på kroppsaktivisme. Etter hvert følte jeg at også det å eldes var et tema å sette søkelys på, også kombinasjonen av å være eldre og å ikke han en slank normkropp.

Speiler virkeligheten

Nesten all respons Anna får er positiv.

– Jeg har veldig fine og aktive følgere som gjerne deler egne erfaringer. På den måten blir kommentarfeltet levende og handler ikke kun om meg. Det er også interessant når vi er uenige, men diskusjonen likevel er respektfull og raus. Negative kommentarer svarer jeg bare på om jeg har overskudd til det. Direkte slemme mennesker risikerer å bli blokkert fra kontoen min.

Anna mener der er viktig å vise frem alle typer kropper i alle aldre på sosiale medier, fordi det speiler virkeligheten.

– Vi ser forskjellige ut, og vi kommer i alle mulige former, farger og aldre. Likevel blir vi lurt til å tro at det bare finnes en riktig måte å se ut på, og det skaper dårlig selvfølelse hos mange.

– Du takket nettopp nei til en reklameforespørsel angående et anti ageing-produkt. Hvorfor vil du ikke fronte slike produkter?

– Fordi de sier at det er feil og stygt å bli eldre, at vi må streve etter å se yngre ut. Fordi det unge er det vakre og ergo idealet. Vi skal lures til å tro at vi kan stanse noe som er uunngåelig, dersom vi er så heldige å få bli eldre. Hele skjønnhetsindustrien lever jo av at vi er misfornøyde med hvordan vi ser ut. Vi må se yngre ut, bli tynnere og penere. Vi er aldri bra nok slik vi er. Men jeg har ikke noe imot hudpleieprodukter som er tilpasset forskjellige type hud. Min hud er annerledes nå som jeg er eldre, og jeg kan ikke bruke samme type produkter nå som jeg gjorde da jeg var tjue. Men det skal ikke stå anti-aldrene på dem.

Spill for galleriet

Selv om flere kroppstyper begynner å få plass i reklamer og lignende, synes ikke Anna det er godt nok.

– Det finnes klesfirmaer og magasiner som bruker modeller som ikke ser ut som normen, det vil si den hvite, unge og slanke modellen. Men samme magasiner ha artikler om kremer som skal få deg til å se yngre ut og slanketips. Da lurer jeg på om det kun er et spill for galleriet. Et tall på vekten sier ikke alt som en persons helse, men for mange er slank fremdeles det eneste idealet. Slikt press gjør at vi ikke har det noe greit, og at vi bruker hele livet på å oppnå et ideal som ikke er virkelig. Et tilrettelagt og retusjert ideal. Presset på kvinner har alltid vært, og er fremdeles større, enn på menn. Kvinners utseende og klesvalg diskuteres og kommenteres oftere, både privat og i det offentlige rom. Og det blir aldri bra bok, enten pynter du deg for mye eller for lite.

Ulrika Hägerstrand (50) gikk i mange år med en enrom cyste i magen, uten å få hjelp. Vis mer

– Hva tror du at din Instagram-konto betyr for dine følgere?

– Jeg får med jevne mellomrom meldinger fra mennesker som skriver at kontoen min har gjort at de tør å ta mer plass. Andre skriver at jeg har fått dem til å tenke annerledes rundt aldring. Mange setter også pris på at jeg gjennom tekst og bilder viser at alt ikke bare er positivt i livet mitt, men at jeg viser alle sider. Høyt, lavt og alt der imellom.

Historisk sammenheng

Joel Halldorf er professor i kirkehistorie og mener at vår angst for tapt ungdom har sammenheng med et samfunn som er preget av sekulær naturalisme.

– Da vår kultur mistet evighetshorisonten, altså tanken på at det finnes noe bortenfor dette livet, ble den samtidig besatt av ungdommelighet. Man kan se en tydelig historisk sammenheng: 1960-tallet var gjennombrudds-desenniet for både sekulariseringen og ungdomskulturen i store deler av vestverden. Og det er ikke så underlig, når dette livet blir alt vi har, blir det særlig viktig å være ung – å ha mange år foran seg. Samtidig kan man se at ungdommelige egenskaper som helse, skjønnhet og kraft hylles alt mer, mens visdom, erfaring og klokskap synker i verdi.

Alderdommen kan være ufattelig vakker, og vi er fattige om vi ikke kan se det, mener Halldorf.

– Visst har ungdommen sin sjarm og skjønnhet, men med tiden blir vi og vårt utseende preget av sjelen. Når man er 50 har man det ansiktet man fortjener, sa den amerikanske forfatteren George Orwell. Han snakket ikke om hudpleieprodukter og kosmetiske operasjoner, men om at vårt indre ved den alderen har preget vårt ytre. Man kan se det hos mange eldre, hvordan deres godhet, mildhet, mot og sjenerøsitet er synlig i hele deres vesen. Det er skjønnhet!

Hellig skjønnhet

– Har Bibelen noe å si om skjønnhet?

– Absolutt. Bibelen og den kristne tradisjonen snakker mye om skjønnhet. Gud nyter skapelsens skjønnhet, samtidig blir det flere steder i Bibelen advart mot at den er flyktig og at man ikke skal knytte seg for mye til den. Hellighet assosieres også med skjønnhet. Helgenene «lyser» i den kristne tradisjonen, det vil si at de er preget av en spesiell skjønnhet. Det er den tanken på at sjelen preger kroppen, slik at den som har en vakker sjel også har et vakkert ansikt. Men det er en skjønnhet som ikke handler om motetrender eller hva som er inn for dagen. Som der heter i et uttrykk: Holiness never goes out of style. Hellighet går aldri av moten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.