Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd er viktige ytelser for de som en eller annen gang i livet på grunn av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid eller har reduserte muligheter til å jobbe.

Men hvem er det som har behov for og mottar disse ytelsene - og hvilken yrkes- og næringsbakgrunn har de hatt?

I en fersk rapport svarer Statistisk sentralbyrå (SSB) nettopp på dette - og hovedkonklusjonen er klar:

Både blant uføretrygdede og mottakere av AAP er det bakgrunn fra salgs- og serviceyrker som er det klart mest dominerende yrkesfeltet.

Du kan lese mer om hvilke yrker mottakere av uføre og AAP-mottakere hadde før de gikk over på Nav-ytelser lenger nede i teksten.

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss

Sist registrerte yrke

SSB har tatt for seg nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i 2020 og sett på hvor de jobbet - altså yrkestilknytning - på tidspunktet for oppstart av Nav-ytelse.

Siden mange mottakere reduserer yrkesaktiviteten lenge før mottak av AAP eller uføretrygd, kan yrkestilknytning ligge mange år tilbake i tid. SSB har sett maks ti år tilbake.

Rapporten er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har ansvar for blant annet Nav, arbeidsliv og pensjoner.

Tanken er at rapporten skal bidra til kunnskap om yrkesbakgrunnen til nye mottakere av ytelsene - som igjen kan bidra til å belyse sammenheng mellom yrkesaktivitet og tap av arbeids- og inntektsevne.

Uføre med spesialfordeler

Vi Pluss

Erstatning etter skade på jobb? - Baserer oss ikke kun på Nav

Vi Pluss

Er helseutfordringene yrkesrelatert?

SSB påpeker imidlertid at kartleggingen kan bidra til å belyse sammenhengen mellom yrker og næringer og risiko for svekket helse og tap av arbeids- og inntektsevne - men at dette likevel ikke er nok til å kunne konkludere med om den svekkede helsen er arbeidsrelatert.

- Selv om det er svært godt dokumentert at arbeidsmiljøet har betydning for noen sykdommer, er det ikke like entydige årsakssammenhenger for andre plager. Når vi kartlegger hvilke yrker og næringer uføretrygdede og mottakere av AAP har jobbet i, sier vi ikke noe om hvorfor de har fått svekket helse, skriver SSB i rapporten.

De påpeker også:

• Kartleggingen av yrker og næringer for mottakerne kan også belyse hvor personer som allerede har svekket helse jobber. - En antakelse kan være at yrker og næringer med store muligheter for deltid kan tiltrekke seg personer som ikke har mulighet for å jobbe fullt, skriver SSB.
• En annen antakelse kan være at personer med svekket helse har større utfordringer med å fullføre lange utdanningsløp, og derfor søker seg til jobber med mindre krav til formell utdanning.
• Det er imidlertid ikke et krav om å ha arbeidet for å motta ytelsene. Det vil alltid være en del personer som starter å motta ytelsene uten yrkeserfaring, spesielt i de yngre aldersgruppene.

- Uansett hvilke antakelser man gjør for sammenhengen mellom yrkesaktivitet og svekket helse, vil det være nødvendig å sammenlikne tidligere yrker og næringer for mottakere av uføretrygd og AAP med en fordeling blant befolkningen totalt. Bare slik kan man si om mottakerne av disse ytelsene er over- eller underrepresentert, ifølge rapporten.

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

Yrke før uføretrygd

Blant nye uføretrygdede (i 2020) er salgs- og serviceyrker det klart dominerende yrkesfeltet, med 28 prosent. Innunder den paraplyen finner vi pleie- og omsorgsarbeider som det dominerende yrkesområdet.

SSB påpeker at det er også er et betydelig innslag av salgsyrker.

Den nest vanligste yrkesbakgrunnen for kvinner er akademiske yrker, der det spesielt er medisinske yrker og undervisningsyrker som trekker andelen opp.

Det er også en betydelig kjønnsforskjell: Nesten fire av ti kvinner som ble uføretrygdet i 2020 har bakgrunn fra salgs- og serviceyrker - hvor de fleste av disse har jobbet som pleie- og omsorgsarbeidere.

Blant nye uføretrygdede menn var salgs- og serviceyrker de mest vanlige, men ifølge rapporten er det også relativt mange menn med bakgrunn fra håndverkeryrker og fra yrkesfeltet prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere og liknende.

Yrkesskade og yrkessykdom: Derfor får mange avslag fra Nav

Vi Pluss

Uføre-avslag fra Nav? Her kan du likevel få uførestøtte

Vi Pluss

Yrke før arbeidsavklaringspenger

AAP og uføretrygd er beslektede ordninger og henger tett sammen: Mange som ender i uføretrygd har tidligere vært til avklaring med AAP.

Dermed konkluderer SSB at det ikke er overraskende at salgs- og serviceyrker er det dominerende yrkesfeltet også blant nye mottakere av AAP:

- Tre av ti nye mottakere hadde bakgrunn i dette yrkesfeltet, og igjen er det pleie- og omsorgsarbeidere etterfulgt av salgsyrker som er de dominerende yrkesområdene, skriver SSB.

De kommenterer også her at det er en betydelig kjønnsforskjell der fire av ti kvinner som ble mottakere av AAP i 2020 har bakgrunn fra salgs- og serviceyrker. Et flertall av dem har bakgrunn som pleie- og omsorgsarbeider.

Og deretter følger også her akademiske yrker som nest største yrkesfelt blant nye kvinnelige mottakere av AAP.

- Og det skyldes i stor grad at det er her vi finner medisinske yrker og undervisningsyrker, ifølge rapporten.

Også blant menn er salgs- og serviceyrker den største yrkesgruppen - men også her er relativt mange håndverkeryrker og prosess- og maskinoperatører etc.

Ufør og AFP: Feiler du her, kan du miste pensjonsretten

Vi Pluss

Avslører hersketeknikker i parforhold: - Da er vi over i psykisk mishandling

Vi Pluss

Sjokket: - Det er ubeskrivelig vondt å tenke på hva de har gjort

Vi Pluss