Fra glamour til gründer:

- Voksne damer føler seg glemt

Hun vet hvordan det er å føle seg liten, sliten og usynlig. Nå mener Linda Johansen at tiden er inne for å skinne.

MED HALEN MELLOM BEINA: I slutten av førtiårene måtte Linda Johansen flytte hjem på pikerommet. Fallet føltes hardt. Fortsatt markerer hun dagen hun som voksen trengte hjelp av mor og far, for å kjenne på takknemligheten over det hun har fått til siden. Foto: Astrid Waller
MED HALEN MELLOM BEINA: I slutten av førtiårene måtte Linda Johansen flytte hjem på pikerommet. Fallet føltes hardt. Fortsatt markerer hun dagen hun som voksen trengte hjelp av mor og far, for å kjenne på takknemligheten over det hun har fått til siden. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Nå er vi forbi gründing. Nå vokser vi, sier Linda Johansen (52) mens hun retter på den hvite skjorten og legger en blond, velfrisert hårlokk bak øret, slik at det glitrer diskret i det dyre armbåndsuret rundt håndleddet.

«Pengene renner inn for Linda Johansen». «Linda Johansens suksessoppskrift». Dette er avisoverskrifter fra den siste tiden, overskrifter Linda neppe våget å drømme om da hun var blakk, nedbrutt og ikke turte å møte blikket til forbipasserende for fem år siden. Eller var det nettopp det hun gjorde? Drømte om at hun skulle lykkes til slutt?

- Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme dit jeg er nå. Jeg hadde et håp om å få hodet over vannet. Sikre alderdommen på et vis. Og betale mamma og pappa pengene jeg skyldte dem. Men det som skjer nå, er mer enn jeg hadde turt drømme om, sier Linda og smiler så noen kledelige smilerynker, eller kanskje mer korrekt «fine smilelinjer» kommer til syne ved øyekanten.

Krasjlandet på pikerommet

For hudpleiegründeren som i disse dager opplever «eventyrlig vekst» ser unektelig ut som en million dollars, som amerikanerne sier, men Linda vet hva det vil si å være blakk. Mer korrekt er det vel å si at hun vet hva det er å ha masse cash, for så å se dem forsvinne igjen. For Linda fra Ski er glamourmodellen som dro til USA tidlig på 90-tallet og levde et jetset-liv før nordmenn flest hadde smakt sushi eller bodd på et luksushotell, for å sette det hele litt i relieff.

Linda festet hos Hugh Hefner, var på coveret av magasinet «Penthouse» og kjøpte seg en hvit limousin som hun tok med hjem til Norge. Her ble hun redaktør for en rekke erotiske magasiner, før hun etter hvert ble utelivsgründer. Ikke overraskende ble hun en yndling i tabloidpressen. Det var fest, gøy og glitter rundt Linda Johansen. Men en dag var det ikke dette Linda drømte om lenger. Hun søkte ikke oppmerksomhet. Ikke på den måten. Det hun nå drømte om var heller ikke småtterier. Ordet skjønnhetsimperium dukket opp - intet mindre. Med skjønnhetssalonger og eget navn på krukkene.

- Hud har alltid vært min lidenskap. Jeg har prøvd alt som finnes, og da jeg bodde i USA fikk jeg ideen om å utvikle produktene jeg selv savnet. Ikke mirakler på krukke, men kvalitetsprodukter som virker, sier Linda engasjert.

- Det var jo også her jeg lærte meg å satse. Amerikanerne har denne «Go for it»-mentaliteten, sier Linda.

Satset friskt

I 2005 startet Linda sin første hudpleiesalong, og året etter begynte hun å lage produktene selv, men uten investorer i ryggen. Det var både dyrt og risikofylt og det tok over to år før produktene kom til Norge. Da Linda mottok den enorme forsendelsen til hudpleiesalongen sin på Majorstua var finanskrisen et faktum. Timingen kunne vært bedre, for å si det forsiktig.

- Jeg fikk en tøff start, sier Linda nøkternt. Og det skulle blir noen flere motbakker, noen uheldige omstendigheter og enda flere utlegg uten at inntektene kom raskt nok til å ikke havne bakpå.

- Det er fem år siden jeg ringte til mamma og pappa og ba om å få flytte hjem. Det var ikke en telefon jeg hadde lyst til å ta, sier Linda.

47 år gammel hadde hun nådd sitt absolutte bunnpunkt. Blakk og utslitt flyttet hun inn på pikerommet med hunden sin. Etter nærmere ti år med konstant turbulens, trengte Linda å lande.

- Heldigvis har jeg har verdens beste foreldre som tok meg imot med åpne armer. De månedene jeg bodde hos dem var også veldig fine. Jeg fikk jo tid med dem på en måte jeg ikke ville fått ellers, sier Linda og smiler.

Vendepunktet

Det skulle bli åtte måneder uten penger til noe som helst. Til å begynne med uten eget bankkort. Linda brukte dagene til å gå turer med hunden. Lange turer.

- Jeg kunne starte dagen med å føle at alt var mørkt, så kom jeg meg ut på tur, og gradvis lysnet det. Det skjer noe med hjernen av å være ute i friluft. Det er helt fascinerende, sier Linda som fortsatt sørger for å gå turer for å lufte hodet. Å ta «en tur i kjelleren og romstere litt der nede» er hun heller ikke redd for. Hun vet hun kommer seg opp igjen. For det som var et foreløpig nullpunkt i Lindas tilværelse skulle vise seg å bli et vendepunkt i ren Hollywood-stil.

- Det er fem år siden jeg flyttet hjem. Og nå, fem år senere går alt til himmels. Det er en fantastisk følelse, sier Linda.

Hva skjedde? Kanskje var det rett og slett Lindas tur. Mot slutten av 2016 hadde hun samlet krefter og lært seg å heve blikket igjen, og hadde endelig penger nok til å leie seg en egen leilighet. En mascara med hennes navn på blir plutselig populær. Kanskje kan det gå likevel? Linda etablerer nettbutikk for produktene hun fortsatt har så sterk tro på. Med fornyet selvtillit laster hun ned en dating-app og sveiper til høyre på en mann hun syntes var «altfor kjekk».

- Og det er sånn jeg møtte Timm, forteller Linda.

Timm Wold skal vise seg å være mannen i hennes liv, og en fyr som ikke bare faller for Linda, men som også har klokketro på forretningskonseptet hun har jobbet med i over ti år.

- Jeg husker han roste meg for alt jeg hadde fått til helt alene, forteller Linda. Timm slutter raskt i stillingen som salgssjef i Canon, for å kunne gå «all inn» i selskapet. Som erfaren selger overbeviser han Linda om at de bør annonsere på TV. Julen 2016 renner bestillingene inn. Og siden har de i grunn ikke sett seg tilbake, bare framover mot nye mål. Salgsmål Linda til å begynne med ikke våget å tro på.

- Jeg var så vant til at når det begynte å bli bra, ville noe uforutsett se, forteller Linda.

Men etter hvert begynner hun forstå at skuta er snudd. Selskapet doblet omsetningen i 2017, og gjør det igjen i 2018. I 2019 var omsetningen på 40,5 millioner, og i år ligger selskapet godt an til å nå målet om ytterligere vekst, på tross av pandemien.

- Vi ser ut til å klare oss veldig godt gjennom denne krisen. Jeg føler nesten at kundene heier på meg, sier Linda og smiler. Nylig signerte selskapet en avtale med to svenske oppstartsfond på eiersiden, for å få finansielle muskler til å satse internasjonalt.

- Nå skjer det, tenkte jeg. Nå skjer det virkelig. Det er klart det blir spennende. Men jeg har en ro rundt det. Det er ikke sånn at vi står på bar bakke dersom vi ikke lykkes. Den tiden er forbi. Timm sa det så fint her forleden: «Uansett hva som skjer nå Linda, så kan du si at du har lykkes, med to streker under svaret. Det kan ingen ta fra deg.»

I mange år slet hun med uren hud. Senere kom utfordringene alle sliter med etter en viss alder. Mindre elastistet, dypere linjer, større porer.

- Det er en smørbrødliste, altså! Linda snakker om de fem S-ene, ulike faktorer som påvirker aldringsprosessen i huden.

- Sol, sukker, stress, sigaretter og søvn. De fire første bør du unngå så godt du kan, og det siste bør du ha mer av, sier Linda som lever som hun prediker.

Å være ansiktet utad for foryngende hudpleie og makeup forplikter. Og Linda innrømmer at hun tidvis syns det er krevende å godta at også hun blir eldre. Da hjelper det ikke at Oppegård kommune sender brev i posten med tilbud om seniorbolig. Hun ler.

- Jeg føler meg ikke gammel. Og jeg har ikke sluttet å bry meg om utseendet, nei. Men jeg forsøker å ikke høre på hun som sitter på skulderen min og påpeker alle feil hun ser i speilet. Det tror jeg er litt typisk for oss kvinner. Jeg tror mange voksne kvinner føler seg forbigått. Og glemt. Det å være ung er det som gjelder. Det ønsker jeg å gjøre noe med, sier Linda.

- Ikke tenk deg i hjel

Hun syns, til tross for at hennes egen gründerhistorie har vært som en berg og dalbane å regne, at flere kvinner burde ta sjansen på etablere egen virksomhet. Hun tror til og med det kan være en fordel å være kvinne.

- Jeg tror kvinner generelt er mer tålmodige, mer villige til å gjøre mer selv, og opptatt av å skape en sunn bedrift med ansatte som trives, sier Linda som i dag har seksten ansatte inkludert deltidsstillinger.

- Så må man man ikke kose seg i hjel heller, men sette mål for vekst, supplerer hun.

I løpet av årene har hun ikke tall på hvor mange tusen pakker hun egenhendig har sendt ut til kunder. Tidvis har lageret vært i egen stue. Noe som gikk på bekostning av møbler og ikke minst annen hyggelig, normal stue-aktivitet. Linda satt på kne og pakket og teipet. Det var lite tid til noe annet.

- Jeg pleier å si at man ikke kommer noe sted uten lidenskap og guts. Det nytter ikke å tenke seg i hjel heller. Men du må vite hva ting koster, og ha kontroll på tallene. Også kan det være greit å tenke gjennom hva som er det verste som kan skje. For meg skjedde det verste. Jeg måtte flytte hjem. Men jeg var på et vis forberedt på det, for jeg hadde tenkt tanken og erkjent at det kan jeg leve med, sier Linda.

Fortsatt markerer hun den dagen hun flyttet hjem for fem år siden, med en stille stund, for å reflektere og kjenne etter hvor takknemlig hun er for at det snudde.

- Jeg har betalt tilbake alt jeg skyldte mamma og pappa. Det gjorde jeg i sommer, ja det må ha vært omtrent på dagen fem år etter at jeg kom hjem. Og da jeg kunne fortelle dem om investorene og utenlandssatsningen, begynte pappa å gråte.

Linda blir stille et øyeblikk for hun legger til:

- Og han er ikke en som gråter lett.

Skal bli flinkere til å feire

Linda som en gang i tiden kom hjem til Norge med en hvit limousin, ligger lavere i terrenget nå, selv om suksessen nå er av en størrelse som kunne forsvart et slikt bilkjøp. En ny bil har det riktignok blitt. Å slippe å kjøre morens gamle Mazda som gikk under tilnavnet Fernando, gir henne følelsen av at livet går både framover og oppover, og ikke minst i riktig retning. Men noen over the top-feiring over stadig nye omsetningsrekorder har det ikke blitt.

- Kanskje vi burde ha feiret litt mer? Timm og jeg prøver å ha noen hjemme-alene-fester med god mat og drikke. Men vi er raske til å sette nye mål. Det er jo sånn det er, selv om jeg syns det er viktig å kjenne etter hvor godt jeg har det nå, sier Linda før hun innrømmer:

- Siste året har jeg kjøpt meg noen finere klær enn jeg har unnet meg på lenge. Jeg sier til Timm at jeg har femten år med shopping å ta igjen.

Linda mener hun fortsatt har en vei å gå, rent mentalt, for å senke skuldrene og kjenne på, ja kanskje til og med nyte litt, at hun ikke ga seg når det var på sitt mørkeste.

- Jeg øver på å være stolt. Fortsatt kan jeg være litt Linda med lua i hånda. Men det skal det bli en slutt på. Vet du, faktisk føler jeg at det jeg har fått til, det er en seier på vegne av alle kvinner der ute som har lyst til å satse, sier gründeren på vei ut i verden.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer