Endring av livsstil

Villige til å endre livsstil - uten alkoholkutt

Vi endrer gjerne livsstil for å bevare god hjernehelse, men ikke når sykdom først har oppstått, viser en ny undersøkelse.

HOLDER PÅ NYTELSEN: Tre av fire spiser gjerne sunnere og trener mer for å holde hjernen frisk, men alkohol vil vi helst ikke droppe, viser undersøkelsen. Foto: NTB
HOLDER PÅ NYTELSEN: Tre av fire spiser gjerne sunnere og trener mer for å holde hjernen frisk, men alkohol vil vi helst ikke droppe, viser undersøkelsen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Omlag en tredjedel av den totale sykdomsbyrden i Europa knytter seg til dårlig hjernehelse, ifølge Folkehelseinstituttet. Dette omfatter blant annet sykdommer som demens, slag, Parkinson, hjernekreft, migrene, og mentale lidelser som depresjon, angst og schizofreni.

De personlige, sosiale og økonomiske konsekvensene er store, derfor har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo nylig gitt ut en rapport som forteller hva folk gjør for å styrke hjernehelsen, hva de er villige til å gjøre, og hva som motiverer dem til å gjøre det.

Rapporten er basert på svar fra 27 590 personer fra 81 land (hovedsakelig i Europa) som deltok i en nettbasert undersøkelse. Dette er noen av funnene:

Eldre mindre endringsvillige, men gjør i praksis mer

Rundt halvparten av de som ble spurt tok allerede vare på hjernehelsen ved å få nok søvn, ha et sunt kosthold og å trene. 7 av 10 oppga også at de engasjerte seg i aktiviteter som stimulerer hjernen, som å lære nye ting, lese, løse kryssord, legge puslespill og lignende.

Mer enn tre av fire var likevel villige til å trene mer, slappe av mer, spise sunnere og delta i mer hjernestimulerende aktiviteter. Færre var villige til å unngå alkohol, men dette kan skyldes tanken på avhold heller enn reduksjon av alkoholinntaket, påpeker forskerne bak undersøkelsen.

De yngre (under 40 år) var mer villige til å endre levevaner enn eldre (over 60 år) for å bevare god hjernehelse. I praksis gjorde likevel de eldre en mer målrettet innsats for å ta vare på hjernen.

Som en kontrast til dette brukte de yngre (48 prosent) oftere hjelm når de syklet eller sto på ski og skøyter enn de eldre (33 prosent). Interessant nok var det store forskjeller mellom land på dette punktet: Mindre enn 20 prosent av de spurte i Nederland oppga at de brukte hjelm i slik sammenheng, mot 67 prosent i Norge. Resultatet var det samme når det ble justert for alder, kjønn og utdanning.

Flere kvinner (37 prosent) enn menn (26 prosent) tok kosttilskudd. De fikk også oftere nok søvn enn mennene.

Motivasjonsfaktorer: Symptomer og visshet om effekt

7 av 10 oppga at de ville bli motivert til å endre livsstil hvis de oppdaget problemer med hjernehelsen, for eksempel hvis hukommelsen ble dårligere. Mange oppga også at hjernesykdom i nær familie var en motivasjonsfaktor for å endre livsstil.

En annen sentral motivasjonsfaktor var å vite om livsstilsendringer faktisk hjelper. Halvparten av de spurte oppga at de ville bli motivert til å gjøre noe hvis de visste at livsstilsendringene forbedret hjernehelsen. Tilsvarende ville halvparten unnlatt å gjøre endringer dersom de var usikre på om det hadde positiv effekt, eller hvis de manglet informasjon om hva som skal til.

Flere yngre enn eldre oppga at mangel på tid og motivasjon ville stå i veien for livsstilsendringer, det samme dersom endringene var dyre.

Jo tidligere, desto bedre

Et tankevekkende funn er at kun en tredjedel ville vært motivert til å endre livsstil dersom de ble diagnostisert med en hjernesykdom. Livsstilsendringer ble med andre ord oppfattet som irrelevant når skaden først har skjedd.

Samtidig oppga altså majoriteten at de ville blitt motivert til endringer dersom de oppdaget tidlige problemer, som dårlig hukommelse. Utfordringen med dette er at det kan være litt sent å endre livsstilen når symptomene allerede har oppstått, påpeker Isabelle Budin-Ljøsne, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og hovedforfatter av undersøkelsen. Å ta vare på hjernen krever en livslang innsats, og jo tidligere man gjør noe for hjernehelsen, desto bedre, understreker hun i en oppsummering av rapporten fra FHI.

Undersøkelsen viste også at de som selv vurderte sin mentale- eller kognitive helse som dårlig, gjorde mindre for hjernehelsen. Kanskje vil disse menneskene trenge mer støtte og oppmuntring for å gjøre livsstilsendringer enn personer som vurderer sin mentale eller kognitive helse som god, spør Budin-Ljøsne.

Overordnet var folk uansett åpne for ideen om at det går an å endre hjernehelsen sin, og viste interesse for å gjøre noe. Dette er et viktig første skritt, påpeker forskeren.

Hun presiserer samtidig at de som svarte på undersøkelsen først og fremst var kvinner med høy utdanning, og at denne gruppen sannsynligvis er mer interessert i hjernehelse enn gjennomsnittet. Det er med andre ord usikkert om svarene er representative for hele befolkningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.