Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Legemiddelverket oppfordrer til oppmerksomhet og bevissthet om bivirkninger, i forbindelse med en verdensomspennende kampanje i 82 land: MedSafetyWeek.

2 av 5 har ingen anelse om risikoforskjellene

- Legemiddelmyndigheter er avhengige av rapportering av bivirkninger for å sikre at medisiner på markedet er akseptabelt trygge. Dessverre lider alle rapporteringssystemer av underrapportering, skriver Uppsala Monitoring Centre i Sverige, som overvåker bruk og bivirkninger av legemidler og koordinerer kampanjen, som har som mål å fremme anerkjennelse og rapportering av mistenkte bivirkninger.

Statens legemiddelverk understreker at legemidler som brukes i Norge er godt undersøkt i studier - men de kan likevel gi bivirkninger.

- Det er viktig å være oppmerksom og melde mulige bivirkninger, særlig alvorlige og uventede. Slik kan legemidler bli tryggere å bruke for alle, skriver de i en nyhetsmelding.

Dette er bivirkningene nå

- Særlig interessert i nye, uventede og alvorlige

Bivirkninger kan meldes inn både fra deg som pasient og fra legen. Helsepersonell har plikt til å melde fra hvis de mistenker nye, uventede eller alvorlige bivirkninger. Legemiddelverket oppfordrer til å kontakte lege dersom du får bivirkninger som oppleves som plagsomme eller alvorlige - og du kan også forhøre deg med farmasøyten på apoteket om det er andre mer sannsynlige årsaker til det du opplever.

Oppfordringen fra Legemiddelverket er klar, det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite:

- Vi er særlig interessert i meldinger om nye, uventede og alvorlige eller langvarige bivirkninger. Vi oppfordrer særlig helsepersonell til å melde i samarbeid med sine pasienter. Mistanke er nok. Det er bedre å melde en bivirkning for mye enn en for lite, sier seniorrådgiver Hilde Samdal i Legemiddelverket.

Samdal understreker at de er avhengige av at bivirkninger meldes inn:

- Det nytter å melde. Vi er helt avhengig av å få meldinger for å kunne gjøre et godt overvåkningsarbeid. Norske kvinner har vært flinke til å melde fra om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon. Det har gitt resultater. Kraftige menstruasjonsblødninger ble nylig ført opp som bivirkning for disse vaksinene, sier hun.

14 nordmenn har fått 1,1 mill. i vaksine-erstatning

Hvor melder du bivirkninger?

Du kan snakke med legen som kan rapportere om bivirkningen via helsevesenet - og du kan også melde ifra til Bivirkningsregisteret (klikk her for å komme til informasjonsside hos Legemiddelverket) hvis du opplever reaksjoner du mistenker kan være bivirkninger. Også pårørende kan melde inn bivirkninger. Du finner skjema for å melde bivirkninger hos Helsenorge.no (du må logge inn, som for andre Helsenorge-tjenester.)

Legemiddelverket understreker at det er særlig viktig å melde inn ved nye, uventede bivirkninger som ikke står i pakningsvedlegget, eller hvis bivirkningene er alvorlige eller langvarige.

Økning i legemiddelskader på sykehus

Legemiddelverket overvåker bivirkningsmeldinger

Legemiddelverket følger med på alle meldinger som kommer inn.

- Vanligvis får vi drøyt 5000 meldinger i løpet av et år, men etter at koronavaksinene ble tatt i bruk i 2021 har vi mottatt over 60.000 meldinger om mistenkte bivirkninger kun knyttet til disse vaksinene, ifølge Legemiddelverket.

De understreker at en viktig del av dette er å fange opp signaler om bivirkninger som ikke er kjent fra før. De undersøker da nærmere for å vurdere om det kan være en sannsynlig årsakssammenheng og om det er nødvendig å oppdatere informasjonen om legemidlet i informasjonen pasienter og helsepersonell har tilgang til.

Ikke gjør denne medisintabben

Erstatning ved skade

Du kan søke erstatning for bivirkninger av legemiddel, fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Slike skader kalles legemiddelskade og handler om tilfeller der en person får en skade som direkte følge av virkestoffet i legemiddelet.

NPE behandler bivirkningsskader på vegne av Norsk legemiddelforsikring.

Disse sakene vurderes etter produktansvarsloven, til forskjell fra pasientskader fra legemidler som gjelder svikt i behandlingen gjennom feilmedisinering, for eksempel hvis et legemiddel er gitt i feil dose, det er feil type eller oppfølgingen av bruken ikke har vært riktig. Disse sakene behandles da etter pasientskadeloven.