Pårørende og psykisk helse

- Vi trenger ikke flere gode råd. Vi trenger handling

Å være pårørende til en som har en psykisk sykdom øker risikoen for å utvikle psykiske problemer selv. - Mange pårørende er helt utslitte, sier lederen for Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse.

UTMATTENDE PÅRØRENDEARBEID: Christine Lingjærde er leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Hun sier pårørende ofte setter eget liv på vent for å hjelpe den som er syk. Mange blir så slitne at de blir syke selv. Foto: Privat
UTMATTENDE PÅRØRENDEARBEID: Christine Lingjærde er leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Hun sier pårørende ofte setter eget liv på vent for å hjelpe den som er syk. Mange blir så slitne at de blir syke selv. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Vi pårørende til personer med psykisk sykdom har fått svært mange undersøkelser som spør hvordan vi har det og hva vi trenger av hjelp. Vi svarer det samme hver gang, men ingenting forandres etterpå. Vi trenger ikke flere undersøkelser, strategier eller veiledere. Vi trenger handling.

Det sier Christine Lingjærde, landsstyreleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse.

- Det er mange fine ord. Men de må tas i bruk, de må iverksettes, sier hun.

Pårørende gjør halve jobben

Ifølge Helsedirektoratets rapport Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021 er nær 1,5 millioner voksne nordmenn pårørende til personer med fysisk eller psykisk sykdom. 40 prosent av alle pårørende er mellom 40 og 60 år. Omsorgsinnsatsen fra pårørende er ifølge regjeringens Pårørendestrategi 2021-2025 beregnet til å utgjøre 136 000 årsverk. Til sammenligning utgjør kommunale omsorgstjenester 142 000 årsverk.

- Pårørende til personer med psykisk sykdom utfører 50 prosent av omsorgsarbeidet for den som er syk. Det gjelder på tvers av alle diagnoser, sier Lingjærde.

Med andre ord sparer pårørende staten for enorme beløp. Men omkostningen for de pårørende selv kan være stor.

- I mange tilfeller går det ut over den pårørendes helse, både fysisk og psykisk. Mange pårørende blir nødt til å slutte i egen jobb fordi omsorgsoppgavene blir så store, og familieøkonomien blir vanskeligere. Man mister nettverk og sosialt liv, og mange isolerer seg og tør nesten ikke gå ut av huset fordi de kan være redde for at det skjer noe med den syke mens de er borte. Langvarig stress og bekymring går utover søvnen, som igjen fører til flere plager, både fysiske og psykiske. Mange pårørende er helt utslitte, sier Lingjærde.

I tillegg mener hun psykisk sykdom kan ødelegge det naturlige forholdet mellom den som er syk og den pårørende, særlig når den som er syk bor hjemme.

- Selv ved mindre alvorlige psykiske lidelser kan det være veldig tungt å være pårørende, og det kan oppstå konflikter. Skilsmisse er ikke uvanlig, og det er heller ikke uvanlig at den som er pårørende til en med depresjon kan bli deprimert selv, sier hun.

For sent og for lite

Som pårørende til en med psykisk sykdom kan oppgavene ofte bli omfattende: Mange må stå for alt det praktiske som handling, rydding, matlaging og vasking, i tillegg til å styre økonomien og ha kontakt med helsevesen og eventuelle hjelpetilbud. Mange har sjelden eller aldri fri, og egen helse kommer ofte nederst på prioriteringslista. Da hjelper det lite å få utdelt et veiledningshefte som forteller deg at du må ta vare på deg selv, mener Lingjærde.

- Det er blitt brukt enormt mye penger på informasjon, gode råd, brosjyrer og veiledere til pårørende de siste årene. Å ha noen å snakke med er bra, men det er ikke nok. Det er praktisk hjelp, avlastning og økonomisk kompensasjon vi trenger, sier hun.

Lange ventetider på behandling og en psykisk helsetjeneste som ifølge Lingjærde er blitt systematisk nedbygd over mange år, gjør belastningen på de pårørende ekstra tung, mener hun.

- En person som er deprimert kan være i sengen dag og natt, og vil ikke snakke, vil ikke ut. Hva gjør du da? Eller du kan leve med en som har bipolar lidelse, eller en spiseforstyrrelse - dette rammer også eldre. Dette er vanskelige situasjoner for pårørende å takle, det krever profesjonell hjelp og støtte over tid. Det holder ikke med en time i uken, eller behandling om tre måneder. Det finnes noen fine tilbud, men det er for lite. I stedet for tett medisinsk og praktisk oppfølging og støtte får den syke noen timer med kurs eller aktiviteter, sier Lingjærde, og legger til:

- Det hjelper ikke så mye når man er for syk til å delta, eller sliter med bivirkninger av medikamentene.

Hun mener det haster med å igangsette en enorm snuoperasjon i helsetjenesten for psykisk helse. Pandemien har gjort situasjonen verre, men Lingjærde understreker at den på ingen måte er skyld i problemene.

- Det var ille før pandemien også. Selvmordsratene i Norge har ikke gått ned de siste 20 årene fordi omsorgen har forsvunnet. Vi har gått fra omsorg til behandling, og så fra behandling til avvisning fordi det ikke er kapasitet. Helsevesenet skriker etter forandring. Pårørende gjør alt de kan for å finne måter å overleve på og fortsette å hjelpe.

Lite info uten samtykke

Hege Helene Bakke er seniorrådgiver i Rådet for psykisk helse. Hun er enig med Christine Lingjærde i at pårørenderollen for mange kan være svært belastende.

- Vi vet at pårørendes livssituasjon i seg selv er en risiko for å utvikle egne psykiske problemer. Vi er derfor opptatt av at pårørende sikres en faglig støtte og tilstrekkelig veiledning for å kunne ivareta omsorgsoppgavene, sier hun.

Et problem, mener hun, er at pårørende i stor grad er avhengig av at den som er syk har gitt helse- og omsorgstjenestene et samtykke for at de pårørende skal få den informasjonen de trenger. Manglende samtykke kan gjøre situasjonen og omsorgsarbeidet vanskeligere.

- Det er viktig at helse- og omsorgstjenestene involverer pårørende i den grad de kan. Taushetsplikt er ikke en grunn til ikke å gjøre et godt pårørendearbeid. Det er mye det kan informeres om allikevel, for eksempel vanlige måter å jobbe selvmordsforebyggende på, hvis den pårørende vet at personen strever med selvmordstanker. Behandlingsmetoder er ikke underlagt taushetsplikt når de formidles på en generell måte og ikke er knyttet til den individuelle behandling pasienten får.

Påvirker livskvaliteten

Flere undersøkelser viser at pårørendearbeid kan virke negativt på livssituasjonen og egen livskvalitet, forteller Bakke. Dette kommer også fram i Nasjonal pårørendeundersøkelse for 2021.

- For å ta vare på en som er psykisk syk og sikre at man klarer å utføre omsorgsoppgavene, må man også ta vare på egen helse. Det er ingen motsetning mellom å støtte og samtidig ta vare på seg selv, sier Bakke.

- Hva er de største utfordringene for de som lever med en som er psykisk syk?

- Pårørende er mye bekymret, stresset, de sover dårlig og sliter med dårlig samvittighet. Følelsen av å være maktesløs i møte både med smerten og lidelsen til den som er syk og i møte med hjelpeapparatet kan være helt utmattende for pårørende, sier Bakke.

Hun mener det er viktig også å ta vare på den normale relasjonen man har til den som er syk, og at helsetjenestene har et ansvar for å bidra til dette.

- Man er jo ikke bare pårørende – det er også en annen relasjon der som skal være til glede for begge parter. Det er derfor viktig å gjøre ting sammen som ikke bare handler om omsorgsoppgaver, sier hun.

Verre under pandemien

Hun mener omleggingen til mer ambulante tjenester hjemme hos den som er syk og færre muligheter for innleggelser har ført til at flere omsorgsoppgaver faller på de pårørende.

- I psykisk helsevern er den største utfordringen for pårørende at behandlingen avsluttes for tidlig, at de ikke involveres tilstrekkelig og at pasientene ikke har en individuell plan, noe som er lovpålagt. En individuell plan ville ivaretatt de pårørende i større grad og forhindret at de blir sittende igjen med en uforholdsmessig stor omsorgsbyrde, sier hun.

- Hvordan har pandemien påvirket dette?

- To år med pandemi har vært tøft for mange pårørende, en av tre oppgir at de har ytt mer pårørendeinnsats i denne perioden. Da viktige helse- og omsorgstjenester stengte ble pårørende stående igjen med enda mer ansvar. Ulike smitteverntiltak har også skapt frustrasjon for mange. I tillegg kommer det frem i ulike undersøkelser at pårørende selv sier at de ikke er blitt ivaretatt eller informert godt nok under pandemien, sier Bakke.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.