Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi står overfor en eldrebølge – skal vi sitte og se på når den skyller over oss?

Det enkle svaret er nei! Vi må gjøre noe. Viken idrettskrets foreslår at frivilligheten sammen med fylkeskommunen etablerer Frivillighetens folkehelselab.

Regjeringen ser de langsiktige utfordringene som følge av en aldrende befolkning.

SSB anslår at eldrebølgen gir et udekket behov på 112 milliarder kroner i 2060. Det er store tall og mye penger. Finnes det noe vi kan gjøre i dag, som bidrar til å redusere de kostnadene?

Førsteamanuensis i fysioterapi, Therese Brovolds forteller i forskning.no at hennes viktigste råd er forebygging. Mye av muskelmassen forsvinner allerede fra en er 50 år. Det innebærer at eldre får større problemer. Altså – mindre muskelmasse, større problemer. Og med det kommer det stadig større samfunnskostnader. Hun mener også at en kan forebygge dette hvis vi satser på måter å øke fysisk aktivitet hos den eldre delen av befolkningen. Spørsmålet er hvordan?!

Her trener Svanhild (82) markløft

Feil tursko kan straffe seg

Vi Pluss

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker et godt samarbeid mellom frivillig sektor, ideelle aktører og det offentlige. Helse Midt-Norge har fått støtte til et forskningsprosjekt som skal se på hvordan økt styrke og muskelmasse gir færre fall hos de eldste eldre. Hvordan trekker vi veksler på de resultatene, og hvordan kan frivillige organisasjoner bidra?

For det finnes ikke et strukturert arbeid hvor de frivillige organisasjonene ser på hvordan de kan jobbe for å dels tiltrekke seg flere eldre inn i aktivitet, samarbeide seg imellom, og benytte seg av eldre som ledere for andre eldre.

Hva skal til? Er det vanskelig?

Vi har en modell for aktiv identitet – en aktiv befolkning er en samfunnsgevinst

Vi har ikke svarene i dag. Da hadde vi jo allerede løst en av de største samfunnsutfordringene. Men det vi kan si er – også å jobbe med eldre passer meget godt inn i vår visjon om «idretts- og aktivitetsglede for alle i Viken».

For å beskrive hva vi ønsker å få til har vi laget en modell. Der er et av de viktigste begrepene «Aktiv identitet». Hvis vi i idretten klarer å bidra til at individet skaper en identitet som aktiv, dvs. en ser på seg selv som fysisk aktiv, da har organisert idrett bidratt mye for samfunnet.

I tillegg skaper organisert idrett tilleggsverdier som inkludering, tilhørighet, demokrati og økt tillit mellom mennesker. Dette bidrar til utvikling av gode lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår, og det reduserer barrierer mot utenforskap. Forsker Ørnulf Seippel mener at «Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.»

Gjør du dette hver morgen, kan du få det bedre både fysisk og mentalt

Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene

Vi Pluss

Så selv om idrettens viktigste samfunnsbidrag er kjernevirksomheten, er det ikke uviktig hvis vi også klarer å etablere en forståelse og interesse for livslang fysisk aktivitet. Skal vi klare å skape mange mennesker som får eller har en «aktiv identitet» innser vi at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes handler om at idretten søker samarbeid.

Nå må vi etablere en Folkehelselab i regi av frivilligheten!

Hvis vi stiller oss spørsmålet: «Hvordan kan frivilligheten møte eldrebølgen for en friskere alderdom?» Hva vil svaret bli? For å utrede dette ønsker vi at vi sammen med de frivillige organisasjonene etablerer en folkehelselab. Det passer godt inn i at fylkeskommunen skal finne løsninger på systemnivå, og vi har vår modell og vår visjon som sier at vi ønsker å bidra som en aktiv samfunnsaktør.

Hva venter vi på – denne bølgen kan en ikke surfe på!

De som drikker mest er de som tåler det dårligst

Vi Pluss

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Svært mange kvinner tisser på seg. Det fins en enkel løsning på problemet

Vi Pluss

Det enkleste du kan gjøre for å bedre helsa: - En vidundermedisin