Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg er veldig bekymret for det som skjer nå, sier Anne-Gudrun Klæth Lyngsmo.

- Vi kommer til å få en bølge av utmattede pårørende som ikke klarer å gjøre den «jobben» det forventes at de skal, men som i stedet vil ha behov for hjelp fra helsevesenet selv, sier hun.

Avgjørende å gjøre endring: - De blir helt utslitte av å alltid måtte stille opp

Vi Pluss

Lyngsmo er veileder ved Norske Kvinners Sanitetsforenings Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge. Veiledningssentrene er et gratis lavterskeltilbud som tilbyr samtaler, rådgivning og mestringskurs til pårørende til personer som har problemer med rus eller psykisk sykdom.

Annonsørinnhold

Nordea pensjon

Årsaken til hennes bekymring er at situasjonen for en rekke organisasjoner som driver pårørendearbeid i Norge nærmest over natten er blitt svært dramatisk:

Tilskuddsordningen som blant annet Norske Kvinners Sanitetsforenings Veiledningssenter for pårørende har mottatt øremerkede midler fra gjennom statsbudsjettet, er fra og med i år erstattet med en ny søknadsbasert ordning. Målet var å gjøre tildelingene mer rettferdige, ved at alle må søke om driftstilskudd på samme grunnlag og etter de samme kriteriene.

Etter fire år som Livs kjæreste fikk Kristin en støkk: - Jeg begynte å ane at noe var galt

Vi Pluss

- Enormt dramatisk

Svært mye pårørendearbeid i Norge har vært driftet gjennom ulike organisasjoner, som et supplement til det offentlige tilbudet. Mange av disse organisasjonene har også drevet opplæring og kurs for helsepersonell om hvordan de best kan forholde seg til pårørende.

Men den nye ordningen for driftstilskudd har fått store konsekvenser for mange: Av de rundt 60 organisasjonene som søkte om tilskudd gjennom den nye ordningen, har kun 8 fått midler til drift i 2023. Resten har fått avslag.

- Dette har vært enormt dramatisk, sier Unn Birkeland, daglig leder i Pårørendesenteret, som er blant organisasjonene som fikk avslag og brått sto uten driftsmidler for i år.

Som følge av det så Pårørendesenteret seg nødt til blant annet å opprette en Spleis på nettsidene sine, for å sikre finansiering til videre drift.

Ifølge Birkeland ble det ikke bare kuttet drastisk i antall organisasjoner som har fått støtte, den totale summen er også redusert.

Men: I løpet av arbeidet med denne artikkelen ble det foretatt en helomvending fra høyeste hold, og Pårørendesenteret har nå fått lovnad om midler til drift i 2023, samt at de neste år skal slippe en ny, forvirrende søknadsprosess der de faller mellom alle stoler.

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

Må legge ned driften

Samtidig er det fortsatt en rekke organisasjoner som står uten midler til drift - flere av dem er organisasjoner som over mange år har bygd opp store og landsomfattende hjelpetjenester til pårørende til personer som sliter med alvorlig sykdom, rus og psykisk uhelse. Norske Kvinners Sanitetsforening, ADHD Norge, Autismeforeningen i Norge og LPP Landsforeningen for pårørende i psykisk helse er blant dem som har måttet se seg om etter annen finansiering.

- Vi er veldig glade for at vi har fått lovnad om støtte til å drive videre, men vi er samtidig veldig bekymret for hva som skjer med de andre, sier Birkeland.

16 av disse organisasjonene sendte i april et felles protestbrev til helse- og omsorgsministeren. I brevet, som Stiftelsen Pårørendesenteret tok initiativ til, poengteres det blant annet at kuttene vil bety en «sterk reduksjon eller helt nedleggelse av tilbud».

- Kriteriene for å få tilskudd var laget slik at det i praksis var umulig å nå opp i konkurranse med de store organisasjonene. For oss betydde det at vi ville måttet legge ned driften nærmest umiddelbart dersom det ikke ble gjort endringer, sier Birkeland, som tror det fortsatt gjelder for flere av de andre organisasjonene.

Hun var morens nærmeste pårørende: - Jeg sitter igjen med en god følelse

Vi Pluss

Spisskompetanse kan forsvinne

Pårørendesenteret er et landsdekkende, diagnoseuavhengig tilbud til pårørende, med blant annet hjelpetelefon, chat, kurs og informasjon til pårørende. I 2022 mottok de mer enn 11 000 henvendelser fra pårørende, i tillegg til alle som bruker nettsiden deres og sosiale medier for informasjon. Pårørendesenteret brukes også som kompetansesenter for fagmiljøene, og gir veiledning til helsepersonell om hvordan de kan forholde seg til pårørende.

Birkeland mener de store organisasjonene som har fått støtte gjør mye godt arbeid, men at det trengs et mangfold av kompetanse for å gi et godt tilbud til pårørende.

- Vi og andre mer diagnosespesifikke organisasjoner har mye spisskompetanse som de store organisasjonene ikke har. Dersom kun de største aktørene får støtte, må de også ta seg av alle de pårørende som tidligere har fått hjelp andre steder. Det blir et mye dårligere tilbud, sier Birkeland.

Tren opp hukommelsen med riktige teknikker

Vi Pluss

Fine ord uten innhold?

I et intervju med VG i januar roste helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol pårørendes innsats i omsorgssektoren, og nevnte pårørende som en av fire avgjørende faktorer for å få Norge gjennom det store omsorgsbehovet eldrebølgen skaper.

«Vi er nødt til å passe på de pårørende, sånn at også de kan ivareta egen helse, avlastes og samarbeide godt med kommunens tjenester», sa Kjerkol til VG.

Var det bare fine ord uten innhold?

- Arbeidet med å støtte pårørende er et nasjonalt ansvar. Vi går en tid i møte der pårørende vil få mer ansvar, flere oppgaver og forventes å gi mer hjelp til sine nære. Hvis vi ikke har en nasjonal plan for å møte dette, da er det ingen hold i regjeringens løfter, sier hun.

Hun viser også til Hurdalsplattformen, som blant annet gir løfter om forutsigbarhet, medvirkning og langsiktige rammevilkår for frivillige organisasjoner.

- Disse kuttene ble gjort uten medvirkning, helt uten forvarsel og uten tillit til at vi og andre organisasjoner driver viktig arbeid for mange mennesker. Plutselig står mange uten driftsmidler for i år, og kan måtte legge ned driften om kort tid. Sånn kan man nesten ikke behandle folk, sier Birkeland.

Halsplager kan avsløre sykdom

Vi Pluss

Konstant alarmberedskap

Veileder Anne-Gudrun Klæth Lyngsmo ved Norske Kvinners Sanitetsforenings Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge, er fortvilet over situasjonen. Idet denne artikkelen publiseres, har Sanitetskvinnene ikke fått noen lovnad om midler til drift slik Pårørendesenteret har.

- Jeg møter daglig pårørende som strever med å stå i en situasjon der de er i konstant alarmberedskap, og der de har lite plass til seg selv. Å være pårørende er ofte ensomt og ekstremt utmattende, og de trenger noen som lytter og forstår hvordan de har det. Mange synes det er vanskelig å ha det fint når en de er glad i har det dårlig. Jeg har snakket med flere pårørende som sier at de ikke vet hva de ville gjort uten et slikt støttetilbud. Tilbudet burde vært bygget opp, ikke ned, sier Lyngsmo.

Hun er også bekymret for kompetansen de ulike organisasjonene har bygget opp når det gjelder veiledning av helsepersonell.

- Vi har blant annet hatt kurs og foredrag for studenter på sykepleieutdanningen, for kommunalt ansatte og hatt åpne folkemøter der vi prøver å øke forståelsen for hva pårørende har behov for. Dette står nå i fare for å forsvinne, sier hun.

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Vi Pluss

Helsedepartementet: - Likebehandler alle

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet poengterer at det er Helsedirektoratet som behandler søknadene på de nye tilskuddsordningene, mens det er Helse- og omsorgsdepartementet som er klageinstans.

På vegne av politisk ledelse svarer Rønning-Arnesen følgende på spørsmål fra Vi.no om den nye ordningen:

- Hva er årsaken til at mer enn 60 organisasjoner, blant dem flere som gjennom mange år har bygget opp omfattende tilbud til pårørende, brukere og fagmiljø, ikke lenger får støtte til drift i statsbudsjettet for 2023?

– Vi ønsker en ordning der organisasjoner søker om tilskudd på likt grunnlag og der tildelingene skjer åpent og rettferdig. Vi hadde en stadig økende rekke med navngitte mottakere som fikk øremerkede tilskudd, samtidig som ressursene til de søknadsbaserte ordningene krympet. Det er verken rettferdig eller forutsigbart. Nå likebehandler vi alle søkere, sier Rønning-Arnesen.

- Flere av disse organisasjonene – blant dem Pårørendesenteret og Sanitetskvinnenes veiledningssenter varsler at de må kutte drastisk i sine tilbud eller legge ned driften helt. Hvem skal overta den jobben disse organisasjonene gjør for å gi pårørende informasjon og støtte i dag?

– Nå som vi har åpnet mer opp, ser vi allerede at langt flere organisasjoner har søkt om midler. Det er en styrke. Det må alltid være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvem som får tilskudd. Slik sikrer vi en god og rettferdig fordeling av felleskapets midler.

- Jeg følte det var opp til meg å sørge for at mamma var rolig og stabil

Vi Pluss

Vil vurdere nødvendige justeringer

I et intervju med VG i januar nevnte helse- og omsorgsministeren «Trygghet for tjenester og støtte til pårørende» som en av fire avgjørende faktorer i møte med eldrebølgen og uttalte følgende: «–Pårørende yter en formidabel innsats. Den uformelle omsorgen er helt sentral. Vi er nødt til å passe på de pårørende, sånn at også de kan ivareta egen helse, avlastes og samarbeide godt med kommunens tjenester.»

- Hvordan rimer denne uttalelsen med et så dramatisk kutt i støtte til organisasjoner som nettopp passer på de pårørende slik at de kan ivareta egen helse, avlastes og samarbeide godt med kommunens tjenester?

– Både organisasjonslivet og frivilligheten er helt avgjørende for samfunnet vårt, og det har ikke og vil ikke endre seg. Vi har styrket bevilgningen til pårørendetiltak rettet mot personer med omfattende omsorgsoppgaver, og pårørendeperspektivet skal ivaretas godt i alle stortingsmeldingene vi legger frem i året som kommer. Vi vil også vurdere nødvendige justeringer i kommende budsjetter.

- Hvordan står dette valget om kutt i driftsmidler til pårørendetilbud i forhold til Hurdalsplattformens løfte om forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår for frivillige og ideelle organisasjoner?

– Vi er opptatt av at frivillige og ideelle organisasjoner skal ha forutsigbarhet, men vi ønsker også rettferdighet og åpenhet om tildelinger. Det er bakgrunnen for endringen som ble gjort. Vi skal etter hvert invitere til et møte med paraplyorganisasjoner og de store hjelpetelefonene slik at vi kan gjennomgå endringene og sørge for at dette sikrer rettferdighet og forutsigbare rammer. God dialog er viktig og vi skal lytte til innspill.

– I tillegg er det viktig å legge til at de søknadsbaserte ordningene åpner for at det kan søkes om flerårige tilskudd nettopp for å øke forutsigbarheten.